Det er ikke greit å være overvektig...

[Anonym bruker]

bare fordi man trives med det og nyter livet. Det er skadelig for kroppen og man er et dårlig forbilde for sine barn.

Jeg tenker ikke på de som er overvektige pga sykdom, men de som er det pga latskap eller dårlige holdninger. Ikke gidder å lage sunn mat eller være fysisk aktive. Ja, jeg er fæl... Men slutt å skyld på graviditet, tung beinbygning osv, det er ikke en unnskyldning og dere "lurer" bare dere selv.

[holahopp]

er det kun overvektige som har dårlig kosthold hmm interessant og er lite aktive?

[Anonym bruker]

Jada, jada...

[Anonym bruker]

er det kun overvektige som har dårlig kosthold hmm interessant og er lite aktive?

 

Nei, det tror jeg ikke. Men det er en god oppskrift på å bli overvektig...

[Frøken Ubesluttsom]

Jeg er faktisk litt uenig. Jeg er overvektig, men ikke syklig. Jeg trener hver dag og spiser sunt og variert..... Hvorfor jeg ikke klarer å gå ned veit jeg ikke. Nå har jeg faktisk gått litt opp igjen også etter at jeg slutta å røyke, og uansett hva du sier, det er "bedre" å være overvektig enn å røyke.

 

Som jeg sa i en annen tråd. Det finnes overvektige som faktisk er i bedre fysisk form enn de fleste normalvektige, men alle tror de er så "late" fordi de er overvektige.....

[Anonym bruker]

Jeg er så enig!!! Selv om den vestlige verden stadig blir feitere så er det faktisk ikke ok!!

 

Det er som regel mangel på kunnskap som er årsak - eller latskap som du nevner. Mangel på kunnskap - man kan lese og lære eller søke hjelp. Latskap - det kan man bare gjøre noe med selv også, ingen andre som kan gjøre det for deg.

 

Det koster samfunnet enorme summer hvert år å behandle sykdommer som helt fint kunne vært unngått hvis folk tok bedre vare på helsen sin.

 

Det er få som ikke kan gå ned i vekt, og det er viktig å ta tak i det før det blir for mye! Hver enkelt har et stort ansvar selv! Og helsevesenet har også et ansvar for å tenke mer forebyggende.

 

Det er ikke stuerent å snakke om det, men det er et faktum at helsevesenet ikke kan gi sterkt overvektige like godt tilbud som noenlunde normalvektige. Ved operasjoner er det større sjanser for komplikasjoner. Og f.eks. kiropraktorer og fysioterapeuter kan ikke gi like spesifikk behandling - ikke fordi de ikke vil, men fordi det ikke er mulig fordi kroppen er så "polstret" at man ikke kan være like nøyaktig ift ledd og muskulatur. F.eks. svære slagpasienter er vanskeligere å få på beina igjen, rett og slett fordi en-to fysioterapeuter ikke er sterke nok til å greie å støtte dem like godt som noenlunde normalvektige, og opptreningen går dermed mye langsommere - rett og slett fordi det er fysisk umulig å "håndtere" så store personer på en måte som ellers hadde vært mulig.

 

Jeg skriver ikke dette som et angrep på de som er altfor store eller for å skremme, men fordi jeg mener at alle har ansvar for egen kropp, og greier man det ikke selv så har man plikt til å oppsøke hjelp.

 

Dette er viktig for sin egen helse, for barna og for samfunnet generelt.

[Anonym bruker]

Man er dårlig forbilde for sine barn om man er overvektig??

Men ikke når man er lesbisk eller homofili? hva tror du er værst for barnet.At mamma veier 10 kg for mye eller puler en annen dame?

herregud....syltynne mammer er da hvertfall ikke noe bra ideal..

For en teit tråd.

[Mrs Smith]

Det er mange med overvekt om faktisk spiser sunt, trener , men ikke greier å holde seg unna det lille ekstra. 100 g sjokolade på kvelden gir mer enn 500 ekstra kcal., i løpet av et år blir det noen kg.

Mange slanke mennesker spiser usunt! Det at de er tynne betyr ikke at kroppen er sunn innvendig. røyking feks, opplever at mange som røyker er tynne, nikotin setter opp forbrenning og demper matlyst.

 

 

Så er det spørs hva du mener med overvekt, noen kg for mye og et midjemål under 88 cm (for damer) gir nødvenivis ikke helseproblemer.

Ekstrem overvekt gjør ofte det.

 

 

[Anonym bruker]

Hva med de mammaene som er direkte stygge? er de gode eller dårlige forbilder? burde de vurdere plastisk kirurgi for barnets beste? de mødrene som kaster opp maten sin daglig og har guttekropp er grufulle forbilder spør du meg.Heller en mamma som er litt rund i kantene.

[Mrs Smith]

Helt uenig #6..

 

De fleste overvektige har mye kunnskap om kosthold, kalorier osv. De er opptatt av temaet nettopp fordi de vil ned i vekt, kan det i teorien, men har vanskeligheter med å praktisere den.

De som alltid har vært normalvektig er ikke spesielt opptatt av kosthold (slf.ikke alle!), de er ofte aktive, ja, men kan gjerne unne seg det lille ekstra, de har ofte godter hjemme og skjønner ikke hvordan overvektige ikke går ned i vekt ? Fordi de aldri har måtte kjempe mot vekten selv.

Mange overvektige har vært det i barne og ungdomsårene, når kroppen først har dannet fettcellene så ligger de der for alltid og kampen mot kg blir evigvarende.

Mener også at man skal leve sunt, være aktiv og gode forbilder for barna, men det er ikke så sort/hvitt som du fremstiller det i innlegget ditt.

Endret 13. juli 2012 av Mrs Smith

[Anonym bruker]

Jeg er faktisk litt uenig. Jeg er overvektig, men ikke syklig. Jeg trener hver dag og spiser sunt og variert..... Hvorfor jeg ikke klarer å gå ned veit jeg ikke. Nå har jeg faktisk gått litt opp igjen også etter at jeg slutta å røyke, og uansett hva du sier, det er "bedre" å være overvektig enn å røyke. Som jeg sa i en annen tråd. Det finnes overvektige som faktisk er i bedre fysisk form enn de fleste normalvektige, men alle tror de er så "late" fordi de er overvektige.....

 

Det er ikke slike som deg jeg eller HI snakker om, tror jeg!

Det er de som er overvektige fordi de velger å ikke spise sunt og ikke trener. For de aller fleste er det faktisk mulig å holde en normalvekt selv uten trening - men trening/aktivitet er selvfølgelig en del av det å ha god helse.

 

Noe av problemet er at overvekt begynner å bli så vanlig at det blir en sovepute for mange, man skiller seg ikke like mye ut som man gjorde for 30 år siden, og dermed har man mindre grunn til å gjøre noe med det. I tillegg begynner den generelle overvekten å øke også, slik at hvor mye man er overvektig er gjennomsnitlig mer nå enn for en del år siden.

 

Det er som du sier bedre med et sunt kosthold og trening og noen kilo for mye enn normalvekt og dårlig kosthold og ingen trening. Og jeg er helt enig i at også normalvektige har et like stort ansvar for sitt kosthold og sin trening som de som er overvektige!!!

 

 

Ps! Hvis du ikke har sjekket det, så les litt i dr Hexebergs bok, sjekk hormonene dine, både stoffskifte og insulinresistens og les også en del om syre-base-balansen, for det kan også hemme vekttap i tilfeller hvor man ellers gjør alt riktig slik det virker som du gjør Stress og/eller dårlig søvn kan også være med på å hemme vekttap.

[Anonym bruker]

Unnskyld??? Du har da virkelig ikke noe som helst du skulle sagt om hva som er greit i mitt liv, HI!

 

Forresten, synes ikke mann akkurat er et godt forbilde for sine barn om mann ser ned på folk og dømmer som du gjør....

[Anonym bruker]

Helt uenig #6.. De fleste overvektige har mye kunnskap om kosthold, kalorier osv. De er opptatt av temaet nettopp fordi de vil ned i vekt, kan det i teorien, men har vanskeligheter med å praktisere den. De som alltid har vært normalvektig er ikke spesielt opptatt av kosthold (slf.ikke alle!), de er ofte aktive, ja, men kan gjerne unne seg det lille ekstra, de har ofte godter hjemme og skjønner ikke hvordan overvektige ikke går ned i vekt ? Fordi de aldri har måtte kjempe mot vekten selv. Mange overvektige har vært det i barne og ungdomsårene, når kroppen først har dannet fettcellene så ligger de der for alltid og kampen mot kg blir evigvarende. Mener også at man skal leve sunt, være aktiv og gode forbilder for barna, men det er ikke så sort/hvitt som du fremstiller det i innlegget ditt.

 

Jeg er enig i at mange vet mye om kosthold, men jeg tør faktisk påstå at mange TROR de vet mye om kosthold - men problemet er at de kanskje ikke kan nok om det som er viktig for deres kropp. Har man f.eks. en insulinresistens så hjelper det ikke å spise etter myndighetenes anbefalinger for "sunt kosthold", rett og slett fordi det blir altfor mye karbohydrater. Hvis man f.eks. er altfor sur i kroppen og kaster seg på en atkins-lignende diett med for mye proteiner så risikerer man også å ikke gå ned i vekt, selv om man gjør "alt" riktig (man blir enda mer sur i kroppen, noe som kan hindre vekttap)

Det var derfor jeg skrev at hvis man ikke kan nok eller finner ut av det selv har plikt til å skaffe seg hjelp (og at helsevesenet også har plikt til å ta det opp og hjelpe).

 

Jeg la veldig på meg i tenårene og begynnelsen av 20-årene (minst 25 kg), men når jeg fant det som var riktig for MIN kropp gikk også vekten ned. Jeg trodde jeg kunne mye om kosthold, men jeg visste ikke nok om det som var riktig for meg etter at jeg hadde rotet til med for dårlig kosthold noen år (ikke nødvendigvis veldig usunt bortsett fra sjokolade, bare veldig dårlig for min kropp). Så jeg har nok alle de fettcellene du snakker om (!!), men likevel greier kroppen å holde vekten så lenge jeg gjør ting riktig og holder meg i aktivitet. Det betyr ikke at jeg forsaker god mat, heller tvert imot - men det jeg spiser er riktig for min kropp.

 

Siden jeg gjennom jobben stadig ser og hjelper folk med overvektproblemer mener jeg å kunne står for det jeg skrev over.

 

# 6

[Anonym bruker]

Unnskyld??? Du har da virkelig ikke noe som helst du skulle sagt om hva som er greit i mitt liv, HI! Forresten, synes ikke mann akkurat er et godt forbilde for sine barn om mann ser ned på folk og dømmer som du gjør....

 

Jeg er ikke HI, men jeg tror du misforstår.... jeg hverken ser ned på folk eller dømmer dem pga overvekt. Jeg synes tvert i mot at det er viktig å hjelpe de som begynner å bli så overvektige at de risikerer å bli syke av det. Jeg mener at man som foreldre har ansvar for å være et godt forbilde ift hva som helsemessig er best for barna, dette være seg kosthold, trening og følelsesmessige forhold. Jeg mener at foreldre har et ansvar for å ikke pådra seg sykdommer de ikke hadde trengt å få, fordi sykdom også kan gå ut over barna. Jeg snakker da ikke om sykdom man ikke kan noe for, det er noe helt annet!

 

Jeg har vært der selv, så jeg vet virkelig hvordan det er å være svær, og jeg vet hva det vil si å skulle gå i gang med en sånn snuprosess.

 

Jeg, og HI om jeg har tolket HI riktig, tar opp temaet fordi det ikke er "greit" at stadig flere blir syke pga overvekt som det faktisk er mulig å gjøre noe med - temaet tas ikke opp pga fordommer eller for å dømme noen! Jeg kan forstå at det kanskje virker provoserende og sårende for noen, for jeg vet hvor hårsår jeg selv var ift vekten min da jeg var overvektig!Jeg slet masse med selvfølelsen og følte at andre så ned på meg pga vekten

Men i hvert fall for min del kan jeg oppriktig si at jeg skriver det jeg skriver i beste mening - og det er derfor jeg også påpeker at av og til trenger man hjelp til å finne riktig måte å gjøre noe med det

[Mrs Smith]

Fikk et annet inntrykk etter og ha lest første innlegg, men skjønner nå hva du mente. Enig i det du skriver. Det er vilje og masse innsats som skal til...

Til #6:-)

Endret 13. juli 2012 av Mrs Smith

[Anonym bruker]

bare fordi man trives med det og nyter livet. Det er skadelig for kroppen og man er et dårlig forbilde for sine barn. Jeg tenker ikke på de som er overvektige pga sykdom, men de som er det pga latskap eller dårlige holdninger. Ikke gidder å lage sunn mat eller være fysisk aktive. Ja, jeg er fæl... Men slutt å skyld på graviditet, tung beinbygning osv, det er ikke en unnskyldning og dere "lurer" bare dere selv.

 

Du forveksler tydeligvis overvekt og fedme, Det er dessuten slik at det helsemessig er sunnere å være ordentlig overvektig og trent, enn å være slank og utrent... http://www.dinside.n...vektig-og-trent

 

Som dere ser er risikoen for å dø av hjerteinfarkt er like stor hos de slanke, utrente.

[Clue]

Min mamma var kraftig overvektig i hele min barndom. Men likevel aktiv som de færreste er nå til dags. Hun fikk oss med på skiturer om vinteren og turer i fjellet om sommeren. Enten vi ville eller ikke. Hun var mer fysisk aktiv enn folk flest, men likevel overvektig, til tross for utallige Grete Roede-kurs.

 

Min søster og jeg har aldri vært overvektige, til tross for at moren vår var det. Våre barn er heller ikke overvektige.

 

Moren vår begynte med metformin da hun fikk diabetes 2, og etter det har hun faktisk blitt slank. I en alder av 70.

[Anonym bruker]

Ta deg en bolle HI! *gjeeeesp*

[LME1001]

Og det som enda verre er; kvinner med ett og annet langt hår på haka! Herlighet for noen dårlige signaler det sender til barna! Er det liksom greit å la seg selv slippe så totalt?! Lære barna at vi ikke trenger å være så nøye på det..?

Nei, hår på haka er beviset på alt som er galt med verden idag.