Jeg er overvektig rett og slett fordi :

[Anonym bruker]

...Jeg elsker god mat, og det å nyte livet.

 

 

Jeg var overvektig som barn, men slanket meg i ungdomstiden. Men ble aldri lykkeligere av det. Helst motsatt for å være ærlig. Som slank var alt strevsomt. Jeg måtte hele tiden passe på hva jeg spiste, og så måtte jeg trene noe enormt for ikke å gå opp i vekt igjen. Livet ble et pes og et ork.

 

 

Så møtte jeg min mann, og alt ble forandret. Vi koste oss og nøt livet. Han elsker meg uansett vekt, og han sier faktisk at han liker best når jeg har noen kg for mye. Jeg vet at han snakker sant, fordi jeg merker det på han også.

 

Etterhvert som vi fikk barn, snek kiloene seg på meg igjen. Men nå når jeg er eldre, føler jeg meg allikevel sikker på meg selv, og vet at andre liker meg for den jeg er og ikke hvordan jeg ser ut. Og jeg er jo den samme uansett størrelse....om faktisk ikke bedre da. For jeg føler meg mye bedre når jeg tillater meg selv å nyte livet, og det å kose meg og nyte all den gode maten en kan lage.

 

Nå er jeg en mye mer avslappet person, og jeg har det mye bedre med meg selv. Jeg er en såkalt livsnyter.

 

Når jeg ser hvordan andre må beherske seg hele tiden for ikke å gå opp i vekt, synes jeg synd på de. Jeg vil aldri tilbake til det jaget der igjen.

[Anonym bruker]

Ære vÆre deg for det! Flott at du trives som du er, og at du nyter livet.

 

For min del handler livsnyting ikke primÆrt om mat. Jeg har alltid vÆrt normalt slank, uten å tenke så mye over disse tingene. Spiser til jeg blir mett, og føler ikke at jeg ofrer noe eller behersker meg. Trener ikke, er ganske bedagelig anlagt, osv. Men jeg synes det å nyte handler om så mye, og i alt det som kan nytes synes jeg liksom mat og godis er så veldig spennende. Godis gir jo bare et lite kick der og da. Og mat må man jo ha åkkesom.

Jaja, det var mitt innspill i det hele. Det jeg vel prøver å si (og gjerne til de som føler at mat har en slags makt over dem), er at det finnes så mange andre nytelser som overgår det. Det kan jo vÆre en trøst eller motivasjon for dem som har behov for å legge om kosten av ulike årsaker.

[Anonym bruker]

Og være overvektig er jo ikke noe skadelig i seg selv. Men FOR mye usundt og for LITE aktivtet er skadelig. Vekta er egentlig det misnte problemet, iallefall så lenge man selv er komfortabel i kroppen sin.

 

Jeg mener at så lenge man føler man lever et godt liv, at kroppen eller fysisk form IKKE er i så dårlig stand at det hindrer deg og gjøre ting DU kunne tenkt deg og få gjort, så er det ikke noe i veien for og veie både 5,15 og 30 kilo for mye. Jeg synes det er helt greit, selvtillit og det og være snill, grei og rettferdig er viktigere egenskaper for meg enn et "perfekt ytre":

 

Men er man misfornøyd med vekta, eller man føler man er i for dårlig form til og ta med barna på fjelltur eller ikke tør ta de med til basseng/strand,- men kunne TENKT seg og gjøre det,- da mener jeg at man bør jobbe for og greie det. Både med det fysiske og det psykiske.

 

Det jeg ikke liker er de som foreventer at en slank kropp go god fysisk helse kommer bare man sutrer nok

[Gjest Siklerotte]

Jeg sliter med med å forstå at det å nyte livet behøver å være synonymt med det å kunne spise masse mat, og at det å passe på at man ikke stapper i seg for mye drittmat og sukker, og trener jevnlig, er ille nok til å gjøre livet til et mas og ork. Jeg driter i andres kropp, men det er unektelig ikke spesielt bra å gå under definisjonen overvektig, og jeg ser ikke på hvilken måte man er mer livsnyter av å tillate seg å være det.

[Anonym bruker]

Jeg har det som du HI.

 

 

Jeg elsker å kose meg med god mat. Elsker å invitere gjester til gode middager, og elsker å bli invitert selv. Elsker å gå ut på restauranter for å spise deilige middager.

 

Og så elsker jeg å slappe av etter arbeidsdagene, og etter alt som må gjøres hjemme. Det er så godt å sette seg ned på kveldene når barna er i seng, og bare kose seg sammen med gubben. God mat og litt digg topper da kveldene.

[Anonym bruker]

Folk flest tror at overvektige enten spiser for mye fordi de kjeder seg, eller fordi de skal døyve en sorg/savn.

 

Men det er nok de færreste som spiser for mye eller for usunt pga dette. Jeg tror de fleste overvektige rett og slett elsker mat, og elsker godterier. Og de fleste tror jeg er som meg, at de liker det så godt at de ikke klarer å stoppe før skåla er tom ;-D

[Anonym bruker]

Veldig enig med #6

 

 

Sånn er jeg og

[Anonym bruker]

Så lenge du er fornøyd med den du er og hvordan du ser ut og ikke er syk pga overvekt så er det jo helt greit.

 

Jeg er også overvektig men jeg sliter med det, jeg liker ikke hva jeg ser i speilet selv hvor lite jeg ønsker å jobbe beinhardt for å komme meg i bedre form så er det det valget jeg har. Bare "kose" meg og finne en måte å være fornøyd slik jeg er eller forandre kroppsformen min.

Jeg spiser lite usunt selv om jeg er overvektig og jeg spiser ikke masse drittmat. Men jeg går ekstremt lett opp i vekt og det krever mye å gå ned.

 

Venninna mi røyker masse, drikker mye og ofte , spiser enorme mengder godteri av ymse slag hver dag, Mcdonalds eller burger king minst to dager i uka og de andre dagene er ikke stort sunnere middager.Hun spiser i tilegg mye større posjoner en meg, Og ho trener aldri, kjører bil om ho så skal 5 min lengre ned i gata.

Men ho så tynn at ho har kroppen til en modell.

 

Jeg spiser sunt, trener et par ganger i uka og går mye hver dag(har ikke bil) spiser sunt 85% av tiden, drikker sjelden.røyker ikke.

Men jeg er 15 kilo overvektig.

 

så folk er forskjellige, det er lett for mennesker som kan spise hva de vil og sitte ræva hele dagen å si at de ikke skjønner hvordan folk klarer å bli overvektige. Viktig for alle å huske at man trenger ikke være veldig sunn bare fordi man er tynn eller veldig usunn fordi man er overvektig.

[Major HotLips Houlihan]

Vel, det er mange måter å nyte livet på. Jeg nyter livet når jeg går på en fjelltopp og kan nyte den fantastiske utsikten, ikke når jeg stapper i meg sjokolade og potetgull.

 

Men hvis du har funnet en måte å leve på som gjør deg lykkelig så syns jeg det er flott for deg

[Anonym bruker]

Så lenge du er fornøyd med den du er og hvordan du ser ut og ikke er syk pga overvekt så er det jo helt greit. Jeg er også overvektig men jeg sliter med det, jeg liker ikke hva jeg ser i speilet selv hvor lite jeg ønsker å jobbe beinhardt for å komme meg i bedre form så er det det valget jeg har. Bare "kose" meg og finne en måte å være fornøyd slik jeg er eller forandre kroppsformen min. Jeg spiser lite usunt selv om jeg er overvektig og jeg spiser ikke masse drittmat. Men jeg går ekstremt lett opp i vekt og det krever mye å gå ned. Venninna mi røyker masse, drikker mye og ofte , spiser enorme mengder godteri av ymse slag hver dag, Mcdonalds eller burger king minst to dager i uka og de andre dagene er ikke stort sunnere middager.Hun spiser i tilegg mye større posjoner en meg, Og ho trener aldri, kjører bil om ho så skal 5 min lengre ned i gata. Men ho så tynn at ho har kroppen til en modell. Jeg spiser sunt, trener et par ganger i uka og går mye hver dag(har ikke bil) spiser sunt 85% av tiden, drikker sjelden.røyker ikke. Men jeg er 15 kilo overvektig. så folk er forskjellige, det er lett for mennesker som kan spise hva de vil og sitte ræva hele dagen å si at de ikke skjønner hvordan folk klarer å bli overvektige. Viktig for alle å huske at man trenger ikke være veldig sunn bare fordi man er tynn eller veldig usunn fordi man er overvektig.

 

Jeg gidder ikke google, men forskerne har funnet ut at mange tynne glemmer å spise. Mat er ikke en viktig del av livet til en del tynne mennesker. Disse trener heller ikke.

Jeg er slik, det var litt godt å høre det egentlig. Jeg kan spise slik som venninna di, masse junk og rører meg lite, MEN spiser lite når jeg er alene. Så når man kommer hjem bak sine 4 vegger sulter jeg meg uten å tenke særlig over det for sultfølelsen er liten og jeg har ikke behov for mat.

Så da gjør det ingenting å hive i seg 200 g sjokolade eller burger på McDonalds flere ganger i uka. Hvis du hadde vært liggende i sengen i 1 døgn forbrenner du faktisk 1500 kalorier. Så lenge man tar inn mindre går man gradvis ned.

Blir for lett å tro at de tynne må ha høy forbrenning eller bare tenker slankemat 24 t i døgnet pluss trening. Det finnes mange varianter

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med #6 jeg også.

 

Jeg er også en av de som digger sjokolade og cola. Og gir meg ikke før det er tomt.

 

 

Når jeg er nedfor spiser jeg lite, og da tar jeg av. Derfor er jeg ikke såkalt overvektig. Jeg er for tiden ofte litt nedfor, så da blir det lite kos. Når jeg har det bra, koser jeg meg ekstra kan du si. Da kryper kiloene på igjen.

[Anonym bruker]

Jeg sliter med med å forstå at det å nyte livet behøver å være synonymt med det å kunne spise masse mat, og at det å passe på at man ikke stapper i seg for mye drittmat og sukker, og trener jevnlig, er ille nok til å gjøre livet til et mas og ork. Jeg driter i andres kropp, men det er unektelig ikke spesielt bra å gå under definisjonen overvektig, og jeg ser ikke på hvilken måte man er mer livsnyter av å tillate seg å være det.

 

Kosemat er ikke det samme som drittmat...

[Gjest Siklerotte]

Jeg sliter med med å forstå at det å nyte livet behøver å være synonymt med det å kunne spise masse mat, og at det å passe på at man ikke stapper i seg for mye drittmat og sukker, og trener jevnlig, er ille nok til å gjøre livet til et mas og ork. Jeg driter i andres kropp, men det er unektelig ikke spesielt bra å gå under definisjonen overvektig, og jeg ser ikke på hvilken måte man er mer livsnyter av å tillate seg å være det.

Kosemat er ikke det samme som drittmat...

 

Ikke nødvendigvis, nei - men det er ikke til å stikke under stol at det veldig mange anser som kosemat er mat som det ikke er så veldig bra å spise mengder av, og at det gjerne er den maten som gir de aller fleste kiloene. Jeg nekter å tro at de 30 kiloene ekstra er fordi man overspiser på salat og laks.

[Rivjernet]

...Jeg elsker god mat, og det å nyte livet. Jeg var overvektig som barn, men slanket meg i ungdomstiden. Men ble aldri lykkeligere av det. Helst motsatt for å være ærlig. Som slank var alt strevsomt. Jeg måtte hele tiden passe på hva jeg spiste, og så måtte jeg trene noe enormt for ikke å gå opp i vekt igjen. Livet ble et pes og et ork. Så møtte jeg min mann, og alt ble forandret. Vi koste oss og nøt livet. Han elsker meg uansett vekt, og han sier faktisk at han liker best når jeg har noen kg for mye. Jeg vet at han snakker sant, fordi jeg merker det på han også. Etterhvert som vi fikk barn, snek kiloene seg på meg igjen. Men nå når jeg er eldre, føler jeg meg allikevel sikker på meg selv, og vet at andre liker meg for den jeg er og ikke hvordan jeg ser ut. Og jeg er jo den samme uansett størrelse....om faktisk ikke bedre da. For jeg føler meg mye bedre når jeg tillater meg selv å nyte livet, og det å kose meg og nyte all den gode maten en kan lage. Nå er jeg en mye mer avslappet person, og jeg har det mye bedre med meg selv. Jeg er en såkalt livsnyter. Når jeg ser hvordan andre må beherske seg hele tiden for ikke å gå opp i vekt, synes jeg synd på de. Jeg vil aldri tilbake til det jaget der igjen.

Hva kaller du overvekt da?

Jeg tror også man kan kose seg med seg selv og livet når man er 5- kanskje 10kg overvektig. Saken blir en annen når vektnålen stiger til 20-30kg for mye.

 

Hvis man, selv med så mye overvekt, påstår at man elsker kroppen sin så mener jeg det er selvbedrag!

 

Jeg veide 105kg når jeg var 20år, jeg la på meg 30kg i mitt første samboerforhold. De første 15 kom på 6mnd for vi hadde det så herlig og koste oss med så mye god mat, de siste 15 kom for mannen var rape gal og jeg stakk hodet i sanden og trøstespiste.

Ikke før forholdet var over forstod jeg hvor ille det var. Og ikke før jeg klarte å slanke meg, mange år senere, forstod jeg hvor mye jeg hadde mistrivdes i den store kroppen.

 

 

Jeg har akkurat blitt mamma til en nydelig gutt, men prisen var ei vektøkning på 27kg, dette gjør meg virkelig helt fortvilet, men det skal kjempes av! Garantert!

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med #6 jeg også. Jeg er også en av de som digger sjokolade og cola. Og gir meg ikke før det er tomt. Når jeg er nedfor spiser jeg lite, og da tar jeg av. Derfor er jeg ikke såkalt overvektig. Jeg er for tiden ofte litt nedfor, så da blir det lite kos. Når jeg har det bra, koser jeg meg ekstra kan du si. Da kryper kiloene på igjen.

 

 

Og jeg er omvendt når jeg er nede ønsker jeg å spise hele tiden, jeg gjør det ikke fordi jeg prøver desperat å holde igjen men lysten på mat er der konstant og jeg føler meg kjempesulten selv om jeg spiste for 10 minutter siden.(dette er ganske kjipt for jeg nå når jeg er sterkt deprimert)

Er jeg glad/lykkelig glemmer jeg å spise og føler absolutt ingen sult eller lyst på mat eller godteri.

 

Så ja en del mennesker veldig mange spiser fordi de er deprimerte eller fordi de har et tomrom.

Men det betyr ikke at det er en del av de som er store som spiser for motsatt grunn.

[Anonym bruker]

Jeg er ca 20 kg overvektig. Og det er ikke selvbedrag. Det er et faktum at jeg har det bedre nå enn da jeg hele tiden strebde etter en slankere kropp. Nå er jeg mer moden, og føler meg vel selv om jeg er overvektig. Jeg har uansett et ok utseende, og er fornøyd med det.

 

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg sliter med med å forstå at det å nyte livet behøver å være synonymt med det å kunne spise masse mat, og at det å passe på at man ikke stapper i seg for mye drittmat og sukker, og trener jevnlig, er ille nok til å gjøre livet til et mas og ork. Jeg driter i andres kropp, men det er unektelig ikke spesielt bra å gå under definisjonen overvektig, og jeg ser ikke på hvilken måte man er mer livsnyter av å tillate seg å være det.

Kosemat er ikke det samme som drittmat...

Ikke nødvendigvis, nei - men det er ikke til å stikke under stol at det veldig mange anser som kosemat er mat som det ikke er så veldig bra å spise mengder av, og at det gjerne er den maten som gir de aller fleste kiloene. Jeg nekter å tro at de 30 kiloene ekstra er fordi man overspiser på salat og laks.

 

Her har du nok misforstått noe . Det finnes faktisk en mellomting mellom salat og godteri, og de fleste som er 10- 15 kg overvektige spiser ikke mengder av usunn mat,- men gjerne sunt, og litt usunt i tillegg, hver dag. Mange av oss likestiller kulinariske opplevelser med andre gleder ved livet, og jeg synes i blant nesten synd på dem som ikke klarer å glede seg over et flott gourmetmåltid.

Alt med måte uansett, men man trenger ikke spise mer enn 100 kcal ekstra hver dag ( 1- 2 kjeks) for å ha lagt på seg 7 kg på ett år...

[Gjest eelis+kian ♥]

Det er fantastisk at du trives i din egen kropp, selv om du er overvektig. All ære til deg, HI, det er jo i bunn og grunn dét det handler om - å trives i, og med, seg selv!

 

Jeg er slank selv, men er likevel ekspert på å kose meg. Jeg koser meg med gulrøtter, lange gåturer (jeg går i minst 40 min hver dag og elsker det - det er da jeg får til å tenke!), god vin og god mat, forskjellen er kanskje bare at jeg synes det beste med et godt måltid er brokkoli og rosenkål. Sjokolade liker jeg bare når jeg ammer

Endret 13. juli 2012 av eelis+kian ♥

[Gjest Siklerotte]

Jeg sliter med med å forstå at det å nyte livet behøver å være synonymt med det å kunne spise masse mat, og at det å passe på at man ikke stapper i seg for mye drittmat og sukker, og trener jevnlig, er ille nok til å gjøre livet til et mas og ork. Jeg driter i andres kropp, men det er unektelig ikke spesielt bra å gå under definisjonen overvektig, og jeg ser ikke på hvilken måte man er mer livsnyter av å tillate seg å være det.

Kosemat er ikke det samme som drittmat...

Ikke nødvendigvis, nei - men det er ikke til å stikke under stol at det veldig mange anser som kosemat er mat som det ikke er så veldig bra å spise mengder av, og at det gjerne er den maten som gir de aller fleste kiloene. Jeg nekter å tro at de 30 kiloene ekstra er fordi man overspiser på salat og laks.

Her har du nok misforstått noe . Det finnes faktisk en mellomting mellom salat og godteri, og de fleste som er 10- 15 kg overvektige spiser ikke mengder av usunn mat,- men gjerne sunt, og litt usunt i tillegg, hver dag. Mange av oss likestiller kulinariske opplevelser med andre gleder ved livet, og jeg synes i blant nesten synd på dem som ikke klarer å glede seg over et flott gourmetmåltid. Alt med måte uansett, men man trenger ikke spise mer enn 100 kcal ekstra hver dag ( 1- 2 kjeks) for å ha lagt på seg 7 kg på ett år...

 

Det er ingen misforståelse - det er greit nok at det fins noen få mennesker som legger på seg såpass enkelt at en ekstra porsjon og noen gulrøtter i uken er utslagsgivende for noen kilo ekstra (som man ofte skulle tro at var alle som kaller seg overvektige her inne), men du sitter ikke med 20-30 kilo ekstra på kroppen med mindre du tillater deg litt mer enn det. De fleste mennesker kjenner jo til nytelsen ved mat - men det er en mellomting mellom å bare spise fordi man må spise og det å nyte akkurat det man vil, til enhver tid.

[Anonym bruker]

Jeg sliter med med å forstå at det å nyte livet behøver å være synonymt med det å kunne spise masse mat, og at det å passe på at man ikke stapper i seg for mye drittmat og sukker, og trener jevnlig, er ille nok til å gjøre livet til et mas og ork. Jeg driter i andres kropp, men det er unektelig ikke spesielt bra å gå under definisjonen overvektig, og jeg ser ikke på hvilken måte man er mer livsnyter av å tillate seg å være det.

Kosemat er ikke det samme som drittmat...

Ikke nødvendigvis, nei - men det er ikke til å stikke under stol at det veldig mange anser som kosemat er mat som det ikke er så veldig bra å spise mengder av, og at det gjerne er den maten som gir de aller fleste kiloene. Jeg nekter å tro at de 30 kiloene ekstra er fordi man overspiser på salat og laks.

Her har du nok misforstått noe . Det finnes faktisk en mellomting mellom salat og godteri, og de fleste som er 10- 15 kg overvektige spiser ikke mengder av usunn mat,- men gjerne sunt, og litt usunt i tillegg, hver dag. Mange av oss likestiller kulinariske opplevelser med andre gleder ved livet, og jeg synes i blant nesten synd på dem som ikke klarer å glede seg over et flott gourmetmåltid. Alt med måte uansett, men man trenger ikke spise mer enn 100 kcal ekstra hver dag ( 1- 2 kjeks) for å ha lagt på seg 7 kg på ett år...

Det er ingen misforståelse - det er greit nok at det fins noen få mennesker som legger på seg såpass enkelt at en ekstra porsjon og noen gulrøtter i uken er utslagsgivende for noen kilo ekstra (som man ofte skulle tro at var alle som kaller seg overvektige her inne), men du sitter ikke med 20-30 kilo ekstra på kroppen med mindre du tillater deg litt mer enn det. De fleste mennesker kjenner jo til nytelsen ved mat - men det er en mellomting mellom å bare spise fordi man må spise og det å nyte akkurat det man vil, til enhver tid.

 

Eh, jo. Det er faktisk så enkelt at det for alle som spiser 2 kjeks daglig utover det de faktisk forbrenner, legger på seg ca 7 kg på ett år, med mindre de legger seg til ekstra treningsvaner samtidig. Det er ren matte. En ekstra porsjon daglig av vanlig middag med f.eks erter, gulrot, laks og urtesaus vil kunne medføre en vektøkning på opp mot 17 kg på ett år...

[Frøken Ubesluttsom]

Jeg er også en såkalt livsnyter. Glad i god mat. Jeg er overvektig og har det bra med meg sjøl. men likevel trener jeg så å si hver da, uten at jeg føler det er noe pes og ork. Har fått en så god rutine på det at nå kan jeg ikke se for meg livet uten trening.... En deilig avkobling fra tanker, røyksug og hverdagsmas.... Så utrorlig deilig det egentlig er å ordentlig kjenne på at man er ordentlig sliten, sliten på en god måte.....

 

Jeg håper å gå ned i vekt, men jeg stresser ikke med det.... Jeg bare veit at helsa mi er viktig for meg og har funnet ut hva jeg må gjøre for å forbedre helsa mi. Det er trening og inntak av minimalt med sukker...... Og det er egentlig ikke noe problem. Man Må ikke spise godis hver dag, (da blir det jo ikke den ekstra kosen lenger) sjøl om man nyter livet

[Anonym bruker]

Du er som meg HI!! Takk for at du skrev dette, man foeler seg ofte alene i aa ikke ha fokus paa lavkarbo, lavkalori osv.

 

Jeg spiser sunt og usunt (paparika og sjokolade, eple og is er jeg avhengig av!) Jeg er ogsaa avhengig av aktivitet og trener stort sett hver dag.

 

Jeg er tjukk rett og slett fordi jeg ikke takker nei til det lille ekstra!