Frustrert over storrøykende besteforeldre...

[Anonym bruker]

Som når de er på besøk bruker mer tid på å sitte på verandaen å røyke enn å være sammen med barnebarnet sitt. De ser ham ikke så ofte fordi de bor laaangt unna, og når de først er her så skal det røykes HELE tiden. Med en gang de har parkert bilen røyker de på vei opp til husdøra, sier såvidt hei til ungen ( stinkende ) så ut på terrassen med kaffe og røyk. Når mamma sover over her sitter hun alltid på terrassen og røyker mens vi andre spiser frokost. Hennes frokost er tre kopper kaffe og 2 el 3 sigaretter. Aggghhh, blir så frustrert!! Kan jo ikke nekte dem å røyke men blir gal at det stinker sånn av dem hele tiden og at klærne og håret til sønnen min også lukter når de har kost ham etterpå. I tillegg hjelper de aldri til å rydde etter måltider og sånn selv om jeg er høygravid, for da skal det jo røykes med en gang. Er jeg overhysterisk eller kan jeg si noe om dette? Er ikke antirøyk, tar meg en selv innimellom når jeg ikke er gravid, men dette er rett og slett kvalmt synes jeg. Kan det virkelig være nødvendig å røyke SÅ mye?..

[Anonym bruker]

virker temmelig anti røyk.

hva mener du at du skal gjøre? nekte dem å røyke?

er bare å bite i det sure eplet og ikke si noe.

hadde jeg nekta svigermor å røyke, hadde jeg skjemt meg ut for alle...

[Anonym bruker]

Mamma er akkurat på samme viset så jeg skjønner godt hva du mener. Trist å prioritere røyken over barnebarna, og egne barn

 

For mamma er det viktigste i livet å røyke. Og det må hun gjerne få mene, men det hadde vært fint om hun hadde andre interesser enn å røyke, men det har hun ikke og jeg tror heller ikke hun vil få det.

Hjemme røyker hun inne (så ille at taket er svart og veggene er gule) og ALT er innrøyka. Sist vi var hos henne så røyke hun ikke mens vi var på besøk og likevel lukta det røyk av alt, til og med av kosebamsen til datteren min, da vi kom hjem. Det smakte røyk av maten og det var bare sigarettstank over det hele. æSJ!!!!

Vi drar ikke mer dit på overnattingsbesøk, for å si det slik. For hele kåken stinka og mamma satt pal ute å røyka hele tiden. Koselig det ja....

[Himmel og hav]

Etter å ha vært i et 70-års lag nylig der en av gjestene gikk ut tre ganger løpet av middagen, som varte knappe 1,5 time, og som så gikk hjem før kaffen fordi hun var tom for røyk og ingen andre hadde noe, så ser jeg mer og hvor asosiale røykere er. Før, når mange flere røkte, var det DE som var de "sosiale" (det mente de ihvertfall selv), men nå er det omvendt.

 

Jeg vet ikke om det er stort du kan gjøre, men jeg ville jo kanskje ha sagt at jeg satte pris på at de satt ved bordet sammen med oss, og at det hadde vært fint om de kunne begrense røykinga litt så lenge ungene var våkne, i og med at det ikke er bra for dem å puste inn den dritten.

[Anonym bruker]

Har du forsøkt snakke med dem? Jeg har røyka før selv og vet at jeg ikke hadde samme sidesyn da som nå. En blir så opptatt av å pleie den avhengigheten atvetber lett å glemme at det faktisk er valgfritt å la røyken styre så og så mye av livet. Det går vel kanskje an å si til moren din at dere pleier spise frokost sammen og at du gjerne er at hun joiner dere med det istedet for å røyke, så får hun heller røyke fra seg før eller etter frokost. Skjønner jo at de vil ha røyken sin, men det handler jo også om at de er på besøk og må tilpasse seg litt. Om feks moren din ikke hadde røyket, ville det vel sett rart ut om hun satt på balkongen under frokosten? Røyking er ingen unnskyldning for folkeskikk, ingen som nekter dem røyke men det går jo an å forslå aktiviteter som inkluderer dem og da krever litt i innsats?

[Anonym bruker]

Ja, jeg vurderer å snakke med henne om det, men jeg synes rett og slett det er litt vanskelig da jeg tidligere har vært nødt til å konfrontere henne med et altfor høyt alkoholinntak. Hun drakk over 1.5 flaske vin og mer enn det hver dag i mange år, og det var til slutt sånn at jeg ikke torde la henne være alene med sønnen vår, etter et mislykket forsøk på å la henne passe ham engang vi skulle ut. Da vi kom hjem var hun så drita at jeg ikke fikk kontakt med henne, og da jeg spurte henne om sønnen vår sov forsto hun ikke hva jeg jeg snakket om. Dette var selvsagt tøft og konfrontasjonen er det værste jeg har gjort. Dette er snart to år siden, og hun har ikke rørt en dråpe alkohol siden det. ( pappa passer på ) Derfor føler jeg at dette med røykinga er en bagatell, men som du over her sier, det er så trist at røyken skal styre henne og ikke omvendt. De var her igår, og da hun skulle lese for sønnen min før han skulle sove, røykte hun 2 sigaretter først, pluss at hun skulle på do midt i lesinga, og da rakk hun sannelig en halv en før hun skulle inn til han igjen. Synes det er så trist for han også, alt blir så usammenhengende, og han venter hele tiden på at de skal bli ferdige med røyken før de har tid til ham...