Slutt på sexlivet med min kone!

[Sviktet67]

Hei. Har for tiden store problemer med ekteskapet med min kone. Det siste hun sa til meg i forbindelse med sexlivet, er at det er det helt slutt på, og hun helst ser at jeg finner meg en annen å "ta den delen" med. Føler jo selvsagt at jeg ikke strekker til, og det er jo en helvetes ting å få høre fra den man elsker. Noen tips på hvordan man kan gripe noe slikt an, og hvordan bli en god elsker. Er jo rimelig desperat her, og gjør hva som helst for og få et godt liv med den jeg elsker.

[Anonym bruker]

Rull inn!!!

[Anonym bruker]

Snakk ordentlig med henne, være kjærligmot henne, tilfredsstill henne, avbelast henne i hverdagen med barn og hjem..

Om du allerede gjør alt dette ta henne medtil en sexterapaut.

[Anonym bruker]

Hva med litt info?

 

Hvor lenge gift?

Hjelper du til med husarbeid uten at hun må si noe?

Avlaster henne med barna slik at hun får fri?

Er din orgasme viktigst?

Har du ymtet frampå om glider?

 

Har hun et dårlig kroppsbilde?

Har hun alltid vært mindre kåt enn deg?

Har hun en stresset hverdag?

[Anonym bruker]

Ikke heng på henne, kleng å ta på henne hvis hun ikke vil det.

 

Hjelp heller ekstra til med husarbeid. Ta frem støvsugeren eller gressklipperen.

 

Ingen ting gjør meg mer "gira" en å se mannen min ta i et takk. Og hvis han klenger og maser om sex, og da får jeg hetta.

[Anonym bruker]

Det er jo sikkert mange her inne som vil ha seg en elsker??? så mye snakk det er om det for tiden...så bare velge og vrake hi

[Anonym bruker]

Er det "pappabloggeren" som er på ferde igjen?

[Sviktet67]

Hva med litt info?

 

Hvor lenge gift?

Hjelper du til med husarbeid uten at hun må si noe?

Avlaster henne med barna slik at hun får fri?

Er din orgasme viktigst?

Har du ymtet frampå om glider?

 

Har hun et dårlig kroppsbilde?

Har hun alltid vært mindre kåt enn deg?

Har hun en stresset hverdag?

21 år

Jobber 50 mil unna hjemme

Ungene er tenåringer, og får ikke hjulpet så mye til. Er bare hjemme annenhver helg

Vil at begge skal like det

Hun har dårlig selvbilde ja, men tror nok mitt selvbilde er verre.

Og ja, mindre kåt enn meg. Men var ikke sånn før.

[Sviktet67]

Er det "pappabloggeren" som er på ferde igjen?

? Vet ikke helt hva du mener? Har du ikke noe å bidra med, så la vær! Er en hårsbredd fra skilsmisse, trenger ikke mer som trekker ned.

[Sviktet67]

Ikke heng på henne, kleng å ta på henne hvis hun ikke vil det.

 

Hjelp heller ekstra til med husarbeid. Ta frem støvsugeren eller gressklipperen.

 

Ingen ting gjør meg mer "gira" en å se mannen min ta i et takk. Og hvis han klenger og maser om sex, og da får jeg hetta.

Ser den, men er 50 mil unna på jobb. Nå er det ikke snakk om mas, bare fått beskjed om at hun elsker meg mer som en bror, ikke som ektemann.

[Sviktet67]

Det er jo sikkert mange her inne som vil ha seg en elsker??? så mye snakk det er om det for tiden...så bare velge og vrake hi

Hadde bare det vært så enkelt du, hehe.

[Toocute]

Oi den var sur. Jeg må si at jeg syns det høres rart ut at hun elsker deg mer som en bror enn en ektemann? Den var rar. Hadde jeg fått høre det av min samboer at han elsker meg mer som en søster. Så hadde jeg spurt hvor han vil med dette forholdet? å være gift med en "bror" er ikke noe jeg vil ha, det er en ektemann jeg gifter meg med!

 

Du bør høre hva som egentlig ligger bak det hele.

Selvfølgelig skal jo ikke en tvinges til sex, men likevel så er sex en del i ett forhold, ikke alt, men noe. Det er noe intimt man deler den.man elsker, noe som er viktig for meg ihvertfall. Om min ikke vil ha med meg, så hadde jeg begynt å bli usikker på meg selv. Og han.

[Sviktet67]

Oi den var sur. Jeg må si at jeg syns det høres rart ut at hun elsker deg mer som en bror enn en ektemann? Den var rar. Hadde jeg fått høre det av min samboer at han elsker meg mer som en søster. Så hadde jeg spurt hvor han vil med dette forholdet? å være gift med en "bror" er ikke noe jeg vil ha, det er en ektemann jeg gifter meg med!

 

Du bør høre hva som egentlig ligger bak det hele.

Selvfølgelig skal jo ikke en tvinges til sex, men likevel så er sex en del i ett forhold, ikke alt, men noe. Det er noe intimt man deler den.man elsker, noe som er viktig for meg ihvertfall. Om min ikke vil ha med meg, så hadde jeg begynt å bli usikker på meg selv. Og han.

Det er ikke bra nei. Jeg er pent sagt svært usikker på meg selv, og har vært på nippet til å gjøre noe dumt. Har forsøkt å snakke med henne, men hun vil ikke prate om det. Hun hevder hardnakket at det ikke er noen andre i bildet, og jeg må jo stole på henne. Når det gjelder sexen, så er det jo først og fremst det intime ved det som jeg savner. Det er vel så nært man kan komme noen, og det at min kone ikke vil dele det med meg er jævlig sårende. Særlig når hun legger til at hun vil jeg skal finne meg en annen å gjøre det med. Er som sagt desperat her, og er villig til å forsøke alt. Det er jo da kjedelig når jeg er alene på hybel i Oslo eller på jobb, og hun ikke vil at jeg skal være hjemme. Blir for mye tenking og ingen å snakke med. Har hele mitt sosiale liv hjemme, og ingen som jeg kan prate med dette om. Det trodde jeg jo at jeg hadde min kone til...

[Anonym bruker]

Er det mulig for dere og ta en lang weekend borte fra alt og alle og bare kose dere, kun dere to? kan jo være at siden du jobber så langt unna og bor på hybel da så har hun blitt vant med og være alene, og dermed sakte mistet de seksuelle følelsene for deg.

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke om dette er til hjelp, eller om det er sammenlignbart men jeg har det litt som konen din akkurat nå, med min samboer. Vi har vært sammen noen år og har tre barn sammen. I det siste har jeg faktisk tenkt at jeg ikke er tiltrukket av ham lenger. Han er en fantastisk far og en god kjæreste. Han er oftere en god kjæreste enn en dårlig, for å si det sånn. Men jeg må innrømme at jeg savner komplimenter og gode ord. Det er nok hverdagen som har slått inn og det er vanskelig å ha sexlyst når man er konstant utslitt pga unger, jobb og husarbeid. Menn er litt annerledes enn oss på det området, og det er ikke at jeg ikke har lyst på sex, det er bare at det er viktigere for meg å sove. Og det er dumt for etterhvert som tiden går og man ikke har sex så vil man jo på en måte ikke ha lyst lenger. Huff, dette ble mye rart. Poenget mitt er at du må være tålmodig. Jeg ser at andre sier at du må "hjelpe" til med husarbeidet, men jeg regner med at du er såpass oppegående at det ikke handler om å "hjelpe til", men å dele på husarbeidet. Og spør henne om det er noe du kan gjøre for å endre hennes følelser! Vær åpen! Og jeg er veldig for at om du får det til, så bestill en reise til et sted hun har lyst til å dra til - bare dere to og vær avslappet og kos dere med god mat og vin så kan det jo hende at hun vil holde hender etterhvert osv osv. Bare ikke være "på" henne, det tror jeg ingen liker. Lykke til!

[Anonym bruker]

Hei du!

 

Jeg vet ikke helt i hvilken ende jeg skal starte, for du har gitt litt lite info i innleggene dine. Men jeg bare kaster ut noen tanker, ok?

 

Da jeg fikk mitt første barn var jeg veldig ung og mannen min en god del eldre. Han startet på et tidspunkt sitt eget firma og var borte fra morgen til kveld. Det eneste jeg merket til at jeg hadde samboer var at jeg ikke trengte å bekymre meg for økonomien. Regningene ble betalt. Men noe mer enn det merket jeg ikke til han. Han dro før jeg sto opp og kom hjem etter jeg hadde lagt meg. Etterhvert begynte jeg å leve livet mitt uavhengig av han. Venner kom og gikk som de ville i hjemmet vårt, jeg tok med barnet hvor jeg ville osv. Men hvis han da plutselig en dag kom hjem tidlig så ble han bare "i veien". For jeg hadde da lagt planer med noen andre, og han forventet selvfølgelig at jeg skulle være hjemme. Kan det være noe sånt med dere? At du på en måte blir som en fremmed fordi dere er så mye borte fra hverandre? At hun føler livet hennes blir satt på vent når du er hjemme fordi hun styrer hverdagen alene så mye ellers?

 

Men jeg fikk litt vond følelse her. Sier IKKE at dette er tilfellet hos dere, men svaret mitt kommer fra mine egne erfaringer. Jeg taklet etterhvert ikke at mannen tok på meg. Men det var en kombinasjon av at han ble som en fremmed mann for meg, vi delte bare adresse. Og midt oppi alt dette forelsket jeg meg i en annen. Hadde det ikke vært for at den nye mannen også var i et forhold på den tiden så hadde jeg flyttet ut. Men jeg var for feig til å bryte ut for min egen del, følte jeg liksom måtte ha en som ventet om jeg skulle gjøre det, på en måte.. På denne tiden hadde det gått så langt at jeg faktisk, med hånda på hjertet, ikke hadde brydd meg om mannen min hadde sex med andre. For da slapp jeg..

I dag har jeg blitt mer voksen og har selvfølgelig innsett at jeg begikk store og grove feil ift eksmannen, jeg kunne ha håndtert dette på en helt annen måte. Men jeg var bare 23 år da dette pågikk, og var ikke moden nok.

 

Jeg ble i forholdet i to år etter jeg forelsket meg i han andre, vi gikk t.o.m i terapi. Men jeg var allerede på vei ut, så det hjalp ikke.. Jeg hadde store problemer med samvittigheten min pga forholdet på si' og klarte til slutt ikke lenger å se han i øynene.

 

Som sagt, jeg håper ikke dette gjelder hos dere. Jeg vet det ikke var dette du ønsket å høre, men du ba om noen tanker. Og utifra det du skrev så hørtes det dessverre litt ut som hos oss. Jeg håper det ordner seg for dere og at hun ikke har vært utro. Mitt eneste råd er KOMMUNIKASJON! Snakk sammen!!

 

Lykke til!

[Sviktet67]

Er det mulig for dere og ta en lang weekend borte fra alt og alle og bare kose dere, kun dere to? kan jo være at siden du jobber så langt unna og bor på hybel da så har hun blitt vant med og være alene, og dermed sakte mistet de seksuelle følelsene for deg.

Det er hun ikke interressert i. Ikke noe annet jeg heller ville.

[Anonym bruker]

Hvor gamle er dere? Har dere barn sammen? Hvor lenge har dere vært sammen?

[Sviktet67]

Hei du!

 

Jeg vet ikke helt i hvilken ende jeg skal starte, for du har gitt litt lite info i innleggene dine. Men jeg bare kaster ut noen tanker, ok?

 

Da jeg fikk mitt første barn var jeg veldig ung og mannen min en god del eldre. Han startet på et tidspunkt sitt eget firma og var borte fra morgen til kveld. Det eneste jeg merket til at jeg hadde samboer var at jeg ikke trengte å bekymre meg for økonomien. Regningene ble betalt. Men noe mer enn det merket jeg ikke til han. Han dro før jeg sto opp og kom hjem etter jeg hadde lagt meg. Etterhvert begynte jeg å leve livet mitt uavhengig av han. Venner kom og gikk som de ville i hjemmet vårt, jeg tok med barnet hvor jeg ville osv. Men hvis han da plutselig en dag kom hjem tidlig så ble han bare "i veien". For jeg hadde da lagt planer med noen andre, og han forventet selvfølgelig at jeg skulle være hjemme. Kan det være noe sånt med dere? At du på en måte blir som en fremmed fordi dere er så mye borte fra hverandre? At hun føler livet hennes blir satt på vent når du er hjemme fordi hun styrer hverdagen alene så mye ellers?

 

Men jeg fikk litt vond følelse her. Sier IKKE at dette er tilfellet hos dere, men svaret mitt kommer fra mine egne erfaringer. Jeg taklet etterhvert ikke at mannen tok på meg. Men det var en kombinasjon av at han ble som en fremmed mann for meg, vi delte bare adresse. Og midt oppi alt dette forelsket jeg meg i en annen. Hadde det ikke vært for at den nye mannen også var i et forhold på den tiden så hadde jeg flyttet ut. Men jeg var for feig til å bryte ut for min egen del, følte jeg liksom måtte ha en som ventet om jeg skulle gjøre det, på en måte.. På denne tiden hadde det gått så langt at jeg faktisk, med hånda på hjertet, ikke hadde brydd meg om mannen min hadde sex med andre. For da slapp jeg..

I dag har jeg blitt mer voksen og har selvfølgelig innsett at jeg begikk store og grove feil ift eksmannen, jeg kunne ha håndtert dette på en helt annen måte. Men jeg var bare 23 år da dette pågikk, og var ikke moden nok.

 

Jeg ble i forholdet i to år etter jeg forelsket meg i han andre, vi gikk t.o.m i terapi. Men jeg var allerede på vei ut, så det hjalp ikke.. Jeg hadde store problemer med samvittigheten min pga forholdet på si' og klarte til slutt ikke lenger å se han i øynene.

 

Som sagt, jeg håper ikke dette gjelder hos dere. Jeg vet det ikke var dette du ønsket å høre, men du ba om noen tanker. Og utifra det du skrev så hørtes det dessverre litt ut som hos oss. Jeg håper det ordner seg for dere og at hun ikke har vært utro. Mitt eneste råd er KOMMUNIKASJON! Snakk sammen!!

 

Lykke til!

Trasige greier, men det høres skremmende kjent ut. Bare skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for å forhindre dette. Vi har jo hatt halve livet sammen, og for meg betyr jo dette noe. Har sagt, (og ment) at om det er det som skal til, så slutter jeg i jobben umiddelbart. Når det gjelder kommunikasjon, så er det helt umulig å få henne til å snakke meg. For meg er hun alt, så dette er vondt. Har jo håpet vi kunne ta terapi, starte fra grunnen av med å bygge opp forholdet, men det føles håpløst når det virker som om det bare er meg som vil det. Er fan meg helt "lost" her... Klarer jo heller ikke å se for meg livet uten henne. Alt jeg kjenner i livet er relatert til henne, så det er ikke bare å gå videre med livet.

[Sviktet67]

Hvor gamle er dere? Har dere barn sammen? Hvor lenge har dere vært sammen?

Jeg er 45' hun er bare 37. Vi har vært sammen i 21 år og har tre barn sammen. Er jo halve livet sammen, og jeg så aldri denne komme. Jeg er jo åpenbart en idiot, men trodde jo kanskje at dette betydde noe.

[Anonym bruker]

Er det "pappabloggeren" som er på ferde igjen?

 

Erik Ribsskog er da ikke gift.

 

Og han, har en helt annen skrivestil, vil jeg si.

 

Så sånn er nok det.

 

Men men.