Anonym bruker Skrevet 12. juli 2012 #1 Skrevet 12. juli 2012 Jeppda, jeg har min egen lille Sholdon Cooper fra The Big Bang Theory. Jeg må jo le litt av han iblant, samtidig som det er ufattelig slitsomt iblant. Jeg kjenner meg igjen i Leonards reaksjoner og tanker om Sheldon To eksempel fra idag. Sønnen går rundt med et gammelt atlas fra 1980-tallet. På seg har han en cardigan så han ser ut som en Harvardstudent eller noe. Atlaset var utrolig viktig, og han satt godt fordypet i den. Senere på dagen skal barna få kjøpe mye godteri. Vi er på ferie og dro innom en stor godteributikk. Da får han plutselig for seg at han bare skal ta tre av hver ting han ville ha. Unntatt det han ikke har smakt før som så godt ut, da tar han bare en ting. Så han gikk rundt en evighet og posen fylte seg aldri opp. Det endte med at jeg måtte ta en ekstra pose å fylle den med ting jeg tror han liker sånn at han ikke skulle få mye mindre en lillesøster. Han har ofte sånne system på saker og ting. Tidligere da jeg skulle hente han på skolen så hadde jeg byttet om på setene til barna i bilen. På hans plass sto søskenets sete som er helt likt, men i en annen farge og et litt annet stoff. Sønnen setter seg først på feil side i sitt sete. Gnikker seg litt frem og tilbake, men nei, det var feil. Setter seg på sin side i søskenets sete, gnikker på seg og finner ut at det også er feil. Så for å kunne kjøre i tre (!) minutter må jeg altså bytte om på setene! Han sier mye rart og tolker alt bokstavelig. Når vi ikke tenker oss om kan det være litt moro. Så er han en regelrytter da. Vi hadde som regel at man må legge en leke i boden når man henter en derfra. Så ville han hente en liten leke i boden. Jeg sa at han bare kunne hente den leken, men da ble han skikkelig sint på meg. At jeg kunne gjøre noe slikt, prøve å få han til å bryte regler. Det var helt uaktuelt! Også er det denne lyvingen da. Som er umulig Her en dag hadde vi samlet en haug med mordersnegler og tatt salt på dem i en melkekartong. Så gikk jeg ut for å kaste kartongene i søpla og han ble med. Jeg sa til han at vi ikke trengte å fortelle hva vi hadde gjort, for jeg tenkte rett og slett ikke på at det andre barnet sikkert også ville vært med. Istedetfor å ikke si noe da, så begynner sønnen :"Vi har ikke gjort noe altså. Vi bare gikk her. Vi bare kasta litt vanlig søppel. Vi har ikke kasta sneglene". And so ooooon.. Det går liksom ikke an å bare la være å si noe. Man må alltid ha en dekkhistorie så man ikke blir avslørt ;) Hehe, joda.. Moro og frustrasjon. Men det er helt utrolig som han ligner den kjære Sheldon..
petite fleur Skrevet 12. juli 2012 #2 Skrevet 12. juli 2012 He he :-D Min sønn er også sånn med regler, har vi satt opp en regel skal den følges!
Mamma_til_2 Skrevet 12. juli 2012 #5 Skrevet 12. juli 2012 Hehe når jeg tenker meg om så er vell min datter på 5 den kvinnelige miniutgaven hun er ikke helt så på tuppa om alt, men enkelte ting må være rett, gud nåde meg visst hun får feil pysj på seg på kvelden eller at jeg dekker på med ulikt bestikk til henne (hun har i forskjellige farger fra IKEA i plast)
Anonym bruker Skrevet 12. juli 2012 #6 Skrevet 12. juli 2012 Kanskje han har litt tvangstanker? Jepp, han har asperger syndrom Det er likevel latterlig så like de er, sønnen min og Sheldon.
Anonym bruker Skrevet 12. juli 2012 #7 Skrevet 12. juli 2012 He he, sønnen din høres søt ut da . Hvor gammel er han? Den typen lyving er klassisk for alderen, sikkert mange som kjenner igjen barna sine der ). Men lurer på hvordan sønnen din kan ha fått diagnosen aspergers, siden diagnosen kjennetegnes bl.a. av manglende evne til å lyve, jukse osv...?
Anonym bruker Skrevet 12. juli 2012 #9 Skrevet 12. juli 2012 Han er ni år. Og den måten han juger oppfatter jeg absolutt som å ikke kunne juge. Altså, på en måte kan han det jo, men på en helt spesiell og merkelig måte. Å ikke kunne juge er ikke noe diagnosekriterie da Han er jo så god den gutten, men jeg tror nok andre folk syns vi er litt rare i iblant.
CaptainHindsight Skrevet 13. juli 2012 #10 Skrevet 13. juli 2012 Jeg er gift med en med Aspergers så jeg kjenner meg igjen ja Han kunne ikke løyet om det sto om livet tror jeg. Sønnen din høres skjønn ut Likte spesielt godt sneglehistorien, hi hi.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå