Stedatter er vanskelig i matveien! Trenger råd..

[Anonym bruker]

Jeg har en 9 år gammel stedatter som jeg føler bruker mat som en maktmiddle, noe hun kan "styre". Det innebærer at hun ikke liker mye, såpass mye, at jeg sliter med å finne på sunne ting hun vil spise.

Kjøtt er greit. Tomatsaus greit. Pasta greit. Ris greit. Bakt potet (hun liker faktisk potet!) er nam. Godteri og usunne ting er toppers, og uaktuelt med meg med mindre det er fredag/lørdag kos etter middag!

 

Problemet her er ALT imellom som hun ikke liker:

Paprika, agurk, oliven, tomater, salat, løk, sopp osv. For å ikke glemme frukt: appelsiner, jordbær, bananaer og egentlig all frukt kan komme på denne listen med liten sjelden unntak av epler, yogurter er for det meste hater og avogtil elsker. Liker ikke pålegg så brødmat er vanskelig, liker ikke egg dermed er omelett o.l. ut av bildet. Listen her kan egentlig bare fortsette for å være helt ærlig...

 

Mange av disse varene har vi til daglig i vårt kosthold og som hun nekter å røre! Lager vi Chili con Carne med løk, paprika og annet sunt oppi så kan du banne på at mesteparten er igjen, kun kjøtt er rensket ut. Taco o.l. rører hun ikke. Det er såpass ille at faren hennes har sluttet å forsvare henne, og tro meg det skal mye til.

 

Andre stemødre og evnt mødre med barn som er veldig vanskelig i matveien, hva gjør dere for å komme rundt dette uten å gjøre dette til en prestisje sak, vil helst jobbe ting inn på en positiv og god måte for henne?! Gode tips og metoder er velkommen! (Har henne cirka 13 dager i måneden)

[Anonym bruker]

Tror dette er ganske vanlig.

Sønnene mine spiser svært lite grønnsaker i det hele tatt, da må jeg lure det inn i annen mat så de ikke ser det. Pleier å lage grøt med frukt oppi jeg da. Tar blåbær i risgrøten og rører de ut. Mandler og annen frukt( småraspet gulrot) i havregrøten osv.

tenker at dette går seg litt til etterhhvert.

Hvordan spiser hun hos sin mor, er det bedre der?

[*venter en liten gutt feb*]

jeg har en datter som er/var ekstrem kresen.

 

tilslutt måtte jeg snakke med legen vår ang dette her.

fikk beskjed om at jeg bare skulle lage en middag og annet mat skulle serveres slik den var uten å ta hensyn til hva hun likte og ikke likte. ville hun ikke ha mat så fikk hun sitte å se på resten av familien spise og hun fikk ikke annet mat pga av at hun ikke likte maten som vi andre spiste. det gikk noen dager men nå spiser hun det meste, hun plukker litt i maten ennå men tørr ikke si noe mer.

vi fortalte henne at likte hun ikke maten så fikk hun ikke noe annet mat før neste måltid og ikke noe mellom måltid for at hun var sulten fordi at hun ikke likte måltidet. det ble noen harde døgn men etterhvert så begynte hun å spise mer av middagene og brødmåltidene lager hun maten selv.

 

snakk med moren til barnet oh hør hvordan hun gjør det hjemme og evt avtale hvordan dere alle sammen skal oppføre dere slik at alle har di samme reglene, det kan hjelpe mye.

 

ønsker deg lykke til, vet at dette ikke er noe enkelt,

bare send meg en pm hvis det er noe du lurer på, har tross alt vært igjennom dette her nå med snuppa mi.

[Anonym bruker]

Min venninne hadde ekstremt kresne unger, og jeg vet at hun kjørte litt samme stilen som nevnt over her - hvis de ikke spiste det som ble satt på bordet, fikk de klare seg uten til neste måltid (innen rimelighetens grenser selvfølgelig, normalt sunt kosthold). De fikk ikke spise noe mellom måltidene, og når de ble sultne nok spiste de det de fikk servert. Dette pågikk ca en uke, og de har vært greie i matveien siden, får bestemme middag hver sin dag hvor de bestemmer hva som skal lages men ikke ingredienser/tilbehør etc.

 

Enkelte ting er det selvfølgelig helt greit å ikke like, men når det blir flere matvarer de ikke liker enn de faktisk spiser er det noe annet.

[*venter en liten gutt feb*]

Min venninne hadde ekstremt kresne unger, og jeg vet at hun kjørte litt samme stilen som nevnt over her - hvis de ikke spiste det som ble satt på bordet, fikk de klare seg uten til neste måltid (innen rimelighetens grenser selvfølgelig, normalt sunt kosthold). De fikk ikke spise noe mellom måltidene, og når de ble sultne nok spiste de det de fikk servert. Dette pågikk ca en uke, og de har vært greie i matveien siden, får bestemme middag hver sin dag hvor de bestemmer hva som skal lages men ikke ingredienser/tilbehør etc. Enkelte ting er det selvfølgelig helt greit å ikke like, men når det blir flere matvarer de ikke liker enn de faktisk spiser er det noe annet.

 

ungene her får nå være med å bestemme hva som er til middag di fleste dagene, om hva vi skal ha til mat og hva som skal i maten. vi har selvsagt noe som skal være med som vi liker å men har det ikke med hele tiden, vi lager ukes menyer og funnet ut at det er veldig greit.

[Anonym bruker]

Og problemet er....? At hun ikke spiser det dere/DU vil?

 

Hva er eksakt problemet med det?

 

Jeg nektet å spise grønnsaker i hele min oppvekst, og fisk var fy i mine øyne.

 

Barn er ofte slik, uten at det fører til problemer.

 

Jeg har ett barn som elsker kjøtt og lite annet, og ett som elsker fisk og grønt, men ikke kjøtt.

 

Begge er store nå. Sunne og friske, og spiser mer variert nå enn de gjorde som små.

 

Jeg klarer i dag ikke middag uten salat eller grønnsaker, selv om dette var det jeg unngikk som barn/ungdom.

[Gjest Filifjonka]

Er dette en maktkamp fra barnets side, eller er det reellt, altså at hun rett og slett ikke liker alt dette?

 

Maktkamper er lette å håndtere, liker hun det virkelig ikke er det verre.

 

Det går an å smugle litt frukt og grønnsaker inn i kostholdet, og noe av det kan man fint velge vekk uten at det betyr at hun kommer til å bli kronisk vanskelig i kosten resten av livet. Oliven og løk er det f.eks. veldig mange barn som ikke liker, uten at det er noen krise.

 

Har hun fått mye oppmerksomhet rundt denne spiseproblematikken, slik at det har forsterket seg av det? Jeg kjenner folk som gladelig gir barna sine sjokolade hver dag, som belønning for å spise litt middag. Eller som trygler og ber, spis nå litt for min skyld. Jeg mener at dette blir helt feil. Barn skal lære seg at de spiser for sin egen skyld, de spiser fordi de er sultne og målet er at de skal bli mette. Så enkelt, og så vanskelig.

 

I det øyeblikket det kommer en masse velmenende voksne og knytter følelser som kjærlighet og avvisning til barna spising og appetitt (eller mangel på...) blir dette bare rot. Barna oppdager at de får masse oppmerksomhet, de får makt og kan oppnå de rareste ting ved å nekte å spise. Maten blir et maktmiddel og måltidene blir en kamp.

 

Jeg vet selvagt ikke om dette er tilfelle hos dere, jeg bare tenker litt rundt temaet her. Pleier jenta å bli oppfordret, tryglet eller bestukket til å spise? Får hun tilbud om masse annet dersom hun nekter å spise? Hender det at hun får lov å spis sjokolade eller potetgull i stedet, fordi "hun må jo få i seg noe"?

 

Hvordan fungerer dette hos moren og i barnehagen? Spiser hun like dårlig der, eller er det bare hos dere?

[Anonym bruker]

Jeg har en datter som har gjennom noen år vært veldig vanskelig i matveien, jeg har aldri tvunget henne til å spise noe og ei heller laget noe problem ut av det.

hver middag lager jeg maten ferdig på tallerken og setter på bordet. All mat som er med til hva det nå er slags middag vi har finnes på tallerken.

Ho får ikke lov å si at noe er æsj og ho må sitte med oss men ho trenger ikke å spise. Om ho ikke spiser overser jeg det faktum. Om hun spiser potetene og vil ha mer potet så får hun det samme med grønnsaker, pasta og ris. kjøtt spiser ho lite av men har vi pølser som hun spiser en del av så får hun kun et bestemt antall og må spise tilbehør om hun er mer sulten. (så sant vi ikke bare har pølse i brød eller lompe.)

Ho liker ikke brød så hun får knekkebrød, men jeg kjøper forskjellige typer noen mer sunde en andre og er en pakke åpnet skal den spises opp før hun får velge en annen pakke. Ellers hadde ho bare spist disse lyse frokost knekkebrødene som neppe er så veldig sunt i lengden.

Pålegg får ho velge blant det vi har og vil ho ikke ha så spiser ho knekkebrødet med kun smør eller uten noe som helst.

Og jeg har satt fram oppdelt frukt av forskjellige typer nesten hver dag men aldri forlangt at hun skulle smake.

Men viktigst av alt hun har ikke fått annen mat mellom måltidene.

 

Jeg har gjort et bevisst valg på å ikke tvinge ho til å smake eller spise og ikke mase. For jeg har et tantebarn hvor hvert middagsmåltid ble en kamp fra ho var 2-3 år og ho er nå snart tenåring.

Og som vitne til hvor stressende og lite hyggelig diss måltidene ble har jeg valgt en annen vei. Jeg har aldri heller sagt hun var flink når hun har smakt eller spist noe jeg har rett og slett ikke gitt oppmerksomhet i forhold til hva hun spiser eller ikke spiser.

For 3 år siden når hun startet opp spiste min datter ingen frukt, ingen grønnsaker, Tror det i hovedsak var fiskepinner,fiskepudding,pølser,pannekaker og pasta (uten saus og kjøtt) som gikk ned

 

Sakte men sikkert har hun valgt å smake litt her og der og oppdaget at hun liker veldig mye, så nå spiser hun omtrent alt av frukt og bær,de fleste grønnsaker og brokkoli er merkelig nok favorittmaten. Og ho spiser omtrent alt ho får av middagsmat, noen ganger lite noen ganger mye, men ho smaker stort sett på hva det nå skulle være.

 

Om hva som funker her funker hos dere vet jeg ikke. Men hvis barnet gjør dette for å få oppmerksomhet enten positiv eller negativ er jo eneste måten å komme bort fra det å vise henne at hun ikke vinner oppmerksomhet på det.

Og jeg mener helt og fult det må være lov å ikke like noe både som barn og voksen

[Anonym bruker]

Jeg var og slik da jeg var liten...

 

Men du kan eventuelt prøve å enten kutte grønnsakene så små at hun ikke merker de eller ha de i en foodprosessor før du tar dem oppi slik at du får sakene og dere får i dere grønnsaker...tenker da på middag.

 

Barn vil jo som regel velge litt selv og tror mange kommer i en fase hvor de ikke liker noe...men ikke prøv å få henne til å smake på alle ting med engang. Ta en og en frukt grønnsak...

[Anonym bruker]

Min 8 åring er akkurat lik, og det er ikke noe maktmiddel. Han har vært utrolig vanskelig siden han var baby. Dette selv om jeg (som er kokk) laget all abymat fra bunnen, prøvde alle mulig typer middagsglass, alltid har "krevd" at han skal smake før han sier at han ikke liker etc.

 

Nå har vi innsett at han er bare sånn, og han får brødskive dersom han ikke liker den middagen vi serverer. Håpet er at han vokser det av seg med tiden, slik som både jeg og mannen gjorde.