Han nekter å gifte seg!

[Anonym bruker]

Jeg har alltid hatt ett ønske om å gifte meg. Men samboeren min vil ikke! Han synes ikke det er noe poeng i det i det hele tatt. Vi har barn og hus og samboerkontrakt, og han synes de holder. Vært sammen i syv år.

Jeg er skuffa!

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Hadde vel vært smart å finne ut om den andre parten ønsket giftemål eller ikke, før det er gått så langt?

Mener ikke å kritisere, men trodde det var normaliteten å finne ut om man ønsker det samme, før det blir for seriøst.

Om dette derimot er noe som kom frem nå i det siste, og dere var enige i ekteskap, så kan jeg godt forstå deg.

 

Her var det motsatt, samboeren hadde et ønske om å gå inn i ekteskap etter hvert, jeg sa jeg ikke hadde troa på ekteskap.

Nå har vi været sammen i 3 år, og vi er forlovet, og JEG er den som "maser" mest om når vi skal sette dato for den store dagen.

[Mamma_til_2]

Men hvorfor må du gifte deg når dere har det fint som dere har det? jeg og sambo har 12 år sammen og vi skal ikke gifte oss.

 

Jeg har mange venninner som har lange forhold bak seg barn og hus så giftet de seg bare for og gifte seg og alt falt i grus!

[Anonym bruker]

Forstår at du er skuffa. Men er dog litt enig med samboeren din. Dere har allerede en kontrakt. Kanskje møtes på halvveien å kjøpe noen symbolske ringer, dratt på en romantisk tur bare dere to...

[Fuglefrø]

Har du fortalt han hvorfor du vil gifte deg da?

For noen av oss er det faktisk stor forskjell på samboerskap og ekteskap.

 

Jeg mener ihvertfall at ved å gifte seg lover man evig troskap foran Gud(ved kirkebryllup) venner, og familie.

Det betyr mer enn å ha signert en samboeravtale..

 

Et ekteskap betyr, for meg, at man er villig til å ofre mer, og gjøre en ekstra innsats i tunge tider...

 

Har du prøvd å forklare hva det betyr for deg til din kjære?

[Anonym bruker]

Hadde vel vært smart å finne ut om den andre parten ønsket giftemål eller ikke, før det er gått så langt?

Mener ikke å kritisere, men trodde det var normaliteten å finne ut om man ønsker det samme, før det blir for seriøst.

Om dette derimot er noe som kom frem nå i det siste, og dere var enige i ekteskap, så kan jeg godt forstå deg.

 

Her var det motsatt, samboeren hadde et ønske om å gå inn i ekteskap etter hvert, jeg sa jeg ikke hadde troa på ekteskap.

Nå har vi været sammen i 3 år, og vi er forlovet, og JEG er den som "maser" mest om når vi skal sette dato for den store dagen.

 

Nei, dette var ikke noe vi hadde avklart før det gikk så langt. Hadde Bsrn når vi knapt hadde vært sammen ett år, så det gikk altfor fort. Han fortalte det etterhvert at han trodde han ikke ville gifte seg, før det ble til at han ALDRI kommer til å gifte seg noensinne.

[Anonym bruker]

Vi har vert sammen i over 9 år og er heller ikke gift. Vi var i utganspunktet enige, men jeg har forandret mening det siste året. Uten at jeg helt skjønner hvorfor

Sambo vil iallfall ikke. Jeg får helt angst å tenkte på kirkebryllup, men noe lite privat drømmer jeg om.

Men, alt fungerer jo supert nå, så skjønner ikke helt hvorfor giftemål surrer i bakhodet...

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Nei, dette var ikke noe vi hadde avklart før det gikk så langt. Hadde Bsrn når vi knapt hadde vært sammen ett år, så det gikk altfor fort. Han fortalte det etterhvert at han trodde han ikke ville gifte seg, før det ble til at han ALDRI kommer til å gifte seg noensinne.

 

Gikk fort her også Vi hadde vært sammen i ca 8 uker, da jeg satt med positiv g-test.. Vi brukte hele tiden jeg var gravid (21 uker) på å bli kjent, hvite hva den andre ønsket seg i livet osv. Ble en stressende "må kjenne faren/mora til ungene mine" holdning. Vi mistet ungene i for tidlig fødsel, og 6 mnd etterpå ble vi planlagt gravid med gutten vår.

Når noen sier de tror de ikke vil gifte seg, så er det som regel veldig klart at de ikke vil det. Jeg var jo fast bestemt på at ekteskap ikke kom på tale.. Meeeen.. Jeg forelsket meg, vi opplevde sorgen med å miste ungene våre, gleden med to friske barn. Og vi begge kjemper for et forhold. Enda jeg fortsatt er såret av han, ikke stoler 100% på han (etter tankene mine å dømme) Så er tanken på at han er den jeg vil være konen til, vedvarende.