Er det mulig å tilgi noe slikt?

[Anonym bruker]

At kjæresten din har ett 1,5 års flørte-forhold på si bak ryggen din? Ikke noe sex, men har treffest, snakket i telefon, på meldinger og facebook...

[Anonym bruker]

Sikkert mulig for noen. Og helt umulig for andre. Så enkelt er svaret på spørsmålet ditt. Om det er mulig for deg, er det kun du som kan finne ut.

[Anonym bruker]

Personlig kunne jeg nok ikke tilgitt et så langvarig svik. Hadde vært noe annet om det var et engangstilfelle der synderen angret som en hund.....

[Anonym bruker]

Jeg hadde mye heller tilgitt sex enn sånn forhold.

Dessuten har menn slike flørteforhold kun med ett mål. De ønsker å være utro. Men går taktfullt frem.

[moota m storebror&lillebror]

Jeg hadde ikke klart det.

[Voilà]

Ikke for å være kjip, HI, men jeg hadde ikke tilgitt det, fordi det er verre enn å "bare" være utro. Hadde det vært et engangstilfelle med sex, så hadde det ikke betydd annet enn kraftig svik i mitt hode. Men flørting? Over så lang tid?

Jeg tenker at menn (og enkelte damer) er så enkle at sex er noe.

 

Ikke bra...

[Voilà]

- Litt av kommentaren forsvant!

 

... Noe de vil ha der og da, mens flørting over lengre tid viser at de faktisk VIL noe?

[Høytoppåfjellet]

Jeg hadde ikke klart å tilgi tror jeg. Det hadde alltid vært en del av meg som tenkte at de helt sikkert hadde hatt sex også..

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Ikke heeeelt det samme, men samboeren min hadde samme type forhold over telefonen, msn og facebook, og innrømt at eneste grunnen til at han ikke har møtt henne, er avstanden. Siden det ikke var mulighet til sex, så "orket hun ikke reise oppover".

Han har vært sammen med henne før ut, så hun er den forhenværende flammen som aldri døde ut.

 

Etter en del prat om det, prat med henne, tanker osv, så valgte jeg å tilgi han, nå er det snart et år siden. Forholdet vårt er enda ikke "samme gammle", men vi begge prøver å gjenopprette det. Han har ikke hatt kontakt med henne på den tiden som har gått.

[Lettie]

Jeg mener at å tilgi er noe man gjør for seg selv jeg da, for å kunne være lykkelig uavhengig av andres oppførsel.

 

Skjønner at det ikke er lett, men sånn for å svare på spørsmålet ditt. Har selv tilgitt svik av verste slag, men det var ikke kjæresten.

Sender deg en god klem! <3

[Anonym bruker]

Det kommer jo veldig ann på hvordan forhold dere har sammen og hva dere har blitt enige om hva som er greit eller ikke.

 

Meg og min mann pratet veldig mye om hva vi syns var greit og ikke greit når vi ble sammen. Vi har begge flest venner av motsatt kjønn, og vi kjenner ikke alle av hverandres venner heller, noe vi ikke har behov for. Så siden det er slik så ønsket vi å få klarlagt dette fra første stund så det ikke ble noe i ettertid. Vi syns også det er helt greit om vi flørter og litt slikt, vi har begge en flørtevenn hver men denne vet vi om og om vi er sammen alle sammen eller ei har ikke noe å si. For oss så er det noe som gir oss en piff i forholdet oss mellom. Men det er jo noe som kan være helt galt for andre, men for oss er det helt supert. Og vi hvet hvor våre grenser er og hva vi selv ønsker.

[Anonym bruker]

Psykisk utroskap er veldig veldig ille, det er et følelsesmessig svik! Enig med de andre her!

 

Hiv han på hue og ræva ut!

[Anonym bruker]

Det er ikke min samboer som har gjort det, det er meg. Han har ikke helt trodd på meg når jeg sier at vi ikke har hatt sex, og ønsker at jeg skal innrømme det sånn at vi skal glemme det og gå videre. Jeg kommer jo så klart ikke til å innrømme noe jeg ikke har gjort.

Det er ett år siden det ble oppdaget nå, og jeg har ikke hatt kontakt med han siden. Mannen sjekker fortsatt telefonen og facebook, kan finne på å ringe venninner for å spørre om jeg har kommet frem når jeg skal møte de osv.

Lurer på om han noen gang kommer til å tilgi meg.... Angrer så fælt.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Det er ikke min samboer som har gjort det, det er meg. Han har ikke helt trodd på meg når jeg sier at vi ikke har hatt sex, og ønsker at jeg skal innrømme det sånn at vi skal glemme det og gå videre. Jeg kommer jo så klart ikke til å innrømme noe jeg ikke har gjort. Det er ett år siden det ble oppdaget nå, og jeg har ikke hatt kontakt med han siden. Mannen sjekker fortsatt telefonen og facebook, kan finne på å ringe venninner for å spørre om jeg har kommet frem når jeg skal møte de osv. Lurer på om han noen gang kommer til å tilgi meg.... Angrer så fælt.

 

Han har nok tilgitt, eller så hadde dere ikke vært sammen nå, tro meg!

Men tilitten, den er det værre med, og det tar TID å komme over et så stort svik. Jeg er likedan som din kjære, mot samboeren min, sjekker mobilen og facebooken hans, noe han har sagt jeg får gjøre som jeg vil med. For hver gang han er ute på noe, så går tankene mine raskt over til "hva om" modus.

I går kveld var han og jobben på middag og alkohol, de hadde "sommer feiring". Jeg sendte han en melding, da jeg viste de skulle være på vei tilbake til brakkene, fikk ikke svar. Har torturert meg selv i hele natt med "hva om" tanker Viste seg derimot at han hadde gått tom for strøm på telefonen utpå kvelden, lå melding på telefonen min i dag tidlig med forklaring og beklagelse.. Det sliter forferderlig på forholdet når det er slik.

Men vi er fast bestemt på å klare oss gjennom det, ikke for ungene sin del, men for våres del, for vi elsker hverandre såpass høyt.