Er så sliten at jeg skader meg selv....

[Anonym bruker]

Slår meg hard i hodet og løyper meg på kroppen med en gang jeg får for lite søvn.... Har to barn og eldste har slitt med søvn bestandig. Nå er nr to ett år og har startet med nye hyl og litt nattskrekk. Jeg blir ufattelig sint med en gang jeg har hatt et par dårlige netter og begynner å bli sliten. Jeg kan ikke filleriste ungen, stakkar, så når hylingen starter slår jeg meg selv hardt i hodet eller løyper meg på kroppen. I dag er jeg ganske sikker på at jeg har pådratt meg hjernerystelse. Jeg er svimmel og har lett hodepine som forverres når jeg sitter her og skriver. Altså, jeg er32 år og har aldri i mitt liv opplevd maken til reaksjoner. Jeg er stabil i humøret, og generelt glad og positiv til det meste. Jeg fatter ikke at he kan takle dette så dårlig. Mannenminer utpreget b menneske og verdens snilleste mann. Når han blir trøtt fungerer han ikke i det hele tatt. Han er nesten alltid trøtt eller uopplagt, så jeg lar han sove mest for at dagene våre skal være koselige. Jeg fungerergenerelt sett bra uten søvn, men det viser seg vel nå at jeg begynner å bli passe lei.

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor jeg gjør dette, all frustrasjonen må jo til slutt ut ett sted. Jeg er ganske konflikt sky og går for det meste og hyler inni meg mens jeg tusler rundt i huset og fikser familien min. Er det bare jeg som har det slik?? Jeg er ganske sikker på at jeg må ha hjelp nå. Anonym, for mangekjennernicket mitt..... Beklager skrivefeil, men iPad finner på helt nye ord for meg og je orker ikke gåtilbake å rette:) ha en fin dag folkens.

[Anonym bruker]

Var selv selvskader i mange år før jeg fikk hjelp og det er som du sier en slags ventil. Jeg har gått fra å skjære meg selv til å slå hofta mi. Er ikke så mye man kan skade ved å gjøre det, å slå deg i hodet ville jeg ikke anbefalt, men det vet du jo selv.

Et annet triks noen gjør er å feste et gummistrikk rundt håndleddet og dra denne ut om man føler seg overveldet. Dette gjør VONDT, men skader deg ikke fysisk.

Har du ikke noen å snakke med? Kanskje få fastlegen til å henvise deg til en psykolog?

[Anonym bruker]

Jeg smadret pcen vår sist jeg var så sliten.. Litt dyrt i lengden.

[Suretær]

Be mannen din stå opp om natta. Det funka her.. Ungen fikk meg opp 3-4 ganger hver natt i et år etter at han egentlig liksom skulle sove hele natta. men etter at mannen begynte å stå opp gikk det tre netter så var det slutt på hylinga, og alle sov natta gjennom. Jeg skadet ikke meg selv men fikk psoriasis og mageproblemer. Du sier mannen din ikke funket uten søvn, det gjør tydeligvis ikke du heller, så her må det slåes i bordet! Lykke til og trøsteklem

[Frenzia]

Husker jeg tok tak i den klokka som Sovekarin hadde anbefalt oss til jenta vår som ikke sov før hun var 4 år og smalt den i panna mi i ren frustrasjon en gang. Jeg glemte at det var en tapp ut i midten av urskiva... Så fremdeles har jeg et dypt arr midt i panna. Så fint att.

 

Søvnmangel kan få de mest stabile folk til å blir troll. Snakk med legen din, og ja, mannen din bør nok bare hjelpe til han også.

 

Jeg gikk forøvrig til akupunktur mot indre uro når jeg gikk gravid nå sist, (litt stressa, se), og forestiller meg at dersom jeg blir like koko i hue om det nyeste familiemedlemmet heller ikke vil sove, så kan det være verdt å prøve å sette noen nåler igjen.

[Anonym bruker]

Har det sånn innimellom jeg og, begynte for 6 mnd siden. Slår meg selv

[Anonym bruker]

Slår meg hard i hodet og løyper meg på kroppen med en gang jeg får for lite søvn.... Har to barn og eldste har slitt med søvn bestandig. Nå er nr to ett år og har startet med nye hyl og litt nattskrekk. Jeg blir ufattelig sint med en gang jeg har hatt et par dårlige netter og begynner å bli sliten. Jeg kan ikke filleriste ungen, stakkar, så når hylingen starter slår jeg meg selv hardt i hodet eller løyper meg på kroppen. I dag er jeg ganske sikker på at jeg har pådratt meg hjernerystelse. Jeg er svimmel og har lett hodepine som forverres når jeg sitter her og skriver. Altså, jeg er32 år og har aldri i mitt liv opplevd maken til reaksjoner. Jeg er stabil i humøret, og generelt glad og positiv til det meste. Jeg fatter ikke at he kan takle dette så dårlig. Mannenminer utpreget b menneske og verdens snilleste mann. Når han blir trøtt fungerer han ikke i det hele tatt. Han er nesten alltid trøtt eller uopplagt, så jeg lar han sove mest for at dagene våre skal være koselige. Jeg fungerergenerelt sett bra uten søvn, men det viser seg vel nå at jeg begynner å bli passe lei. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor jeg gjør dette, all frustrasjonen må jo til slutt ut ett sted. Jeg er ganske konflikt sky og går for det meste og hyler inni meg mens jeg tusler rundt i huset og fikser familien min. Er det bare jeg som har det slik?? Jeg er ganske sikker på at jeg må ha hjelp nå. Anonym, for mangekjennernicket mitt..... Beklager skrivefeil, men iPad finner på helt nye ord for meg og je orker ikke gåtilbake å rette:) ha en fin dag folkens.

 

Du har to barn også holder du på slik??? Herregud!!! Skaff deg hjelp!