Venninner og barn

[Anonym bruker]

Er det flere som har venninner som bryr seg minimalt om barna dine? Jeg blir så lei meg over at mine venninner tilsynelatende ikke bryr seg om mine barn. De spør nesten aldri hvordan det går med dem (jeg har tre stk, hvorav han ene har spesielle behov). Selv når jeg forteller om dem er det minimal interesse. Jeg klager ikke til venninner, selv om jeg har det vanskelig mtp sønnen min med spesielle behov, men det er vel likevel opplagt at man kanskje trenger noen oppløftende ord? Jeg føler veldig på dette om dagen og er skikkelig skuffet og føler meg faktisk ensom pga det!

[Lille- MO]

jeg spør så å si aldri om det selv, og blir ikke spurt om det heller. i min krets forteller vi det vi vil dele og da er det stort sett ikke behov for mer spørring.. kanskje du kan finne noen som har barn med samme behov som din, så kan dere dele erfaringer og gi oppmuntrende ord?

[Anonym bruker]

Er det flere som har venninner som bryr seg minimalt om barna dine?

 

Jeg har to barn, minste er et diagnose barn. Og jeg er alene med de.

Klart det ville vært flott om mine venninner, de få jeg har hadde ønsket å høre om barna mine og spurte hvordan det gikk med de, for jeg har INGEN å snakke med når det gjelder gode eller dårlige eller vanskelige ting rundt barna.

Men jeg har egentlig aldri tenkt stort over det, jeg ser godt hvorfor de ikke har store interessen av mine barn.

Det er mer trist at familien min ikke har store interessen og at barnas far og hans familie ikke bryr seg overhode.

[AnonymeAnine]

Er det flere som har venninner som bryr seg minimalt om barna dine?

Jeg har to barn, minste er et diagnose barn. Og jeg er alene med de. Klart det ville vært flott om mine venninner, de få jeg har hadde ønsket å høre om barna mine og spurte hvordan det gikk med de, for jeg har INGEN å snakke med når det gjelder gode eller dårlige eller vanskelige ting rundt barna. Men jeg har egentlig aldri tenkt stort over det, jeg ser godt hvorfor de ikke har store interessen av mine barn. Det er mer trist at familien min ikke har store interessen og at barnas far og hans familie ikke bryr seg overhode.

 

Det er jo kjempetrist! Jeg ville sagt det til dem, at du savner at de bryr seg om dine barn. Jeg spør alltid om mine venninners barn og viser interesse for deres vel og ve men får dessverre lite av det tilbake.

[Anonym bruker]

Når jeg er med venninner er det delvis for å komme litt vekk fra ting hjemme, så da er det helt perfekt å slippe å prate om det man likevel gjør og er oppi hver eneste dag...

[valkyrien]

Jeg regner med at mine venninner forteller det de vil, så jeg spør ikke. Forteller det jeg vil folk skal vite om mitt barn, og synes det er direkte ubehaglig med utspørring utover det...

[Anonym bruker]

Dønn ærlig... jeg blåser fullstendig i ungene til venninnene mine. Når vi er sammen er det voksentid, og jeg regner med at jeg får høre det hvis det er noe spesielt.

Jeg forventer ikke at de skal spørre om mitt barn heller.

[Anonym bruker]

HI her. jeg forstår at man vil ha voksentid når man treffer venninner, men en veldig viktig del av livet er jo barna sine, så hvorfor skulle den delen utelukkes ved et treff? Snakker man bare om overfladiske ting??? For meg er en venninne ei som bryr seg om mitt ve og vel og da mine barn også. Og særlig siden vi har vært masse ut og inn av sykehus på utredninger og operasjoner og gud vet så forventer jeg faktisk at folk som bryr seg om meg, bryr seg om hvordan mitt barn har det. Eksempelvis så fortalte jeg (på mail, vel og merke) at jeg var så bekymret for gutten min som skulle opereres. Da var det fullstendig stopp på den mailutvekslingen - og det er ikke første gangen det har skjedd! Det får meg til å lure på om jeg faktisk har venninner i det hele tatt!