Mulig stefarkandidat eller ikke?

[Anonym bruker]

Ikke helt enkelt det der, jeg har vært helt alene med ungene et par år og møtte for et halvt år siden en mann som jeg er oppover ørene forelsket i og det virker gjensidig. MEN, for det er et men..og det er at vi tilsammen har 4 unger og jeg vet at skulle forholdet vårt føre til noe negativt for en av dem så vil det ikke fungere i lengden.

Men hvordan vet jeg det egentlig, eller hvor lenge vil det gå før jeg vet det? Uff, merkelig spørsmål sikkert..men tenker at i starten vil det være ting som at vi ikke har samme regler, ikke har samme forventinger til ungene og vi er alle vant med forskjellige ting og det kan være en utfordring!

VI bor ikke sammen, men treffes ganske ofte. Han har møtt mine unger mer enn jeg har møtt hans siden mine bor fast hos meg. Det jeg merker er at han har generelt strengere regime hjemme hos seg og forventer nok mer av ungene enn det jeg gjør. En dag vi spiste middag hos meg med mine unger tilstede, sa han etter maten at han syntes det ble litt for mye styr rundt matbordet..ja sikkert, minstemann sitter å griser og størstemann prøver alltid å tøye strikken og det ble krise fordi det havnet en gulrot bit for mye på fatet.. Men likevel, vi bor ikke sammen og dessuten var han gjest hos meg og da synes jeg ikke om at han sier sånne ting. Fikk lyst til å si at han trenger ikke spise sammen med oss om han ikke vil... Jeg tar det nok som kritikk til meg også, at jeg ikke er konsekvent nok og ikke stiller store nok krav til ungene.

Samtidlig vet jeg ikke riktig, vil ikke droppe hele forholdet før jeg vet fortsettelsen, men ikke på bekostning av ungene mine. Tenker at han jenker seg eller finner ut at han sitter ikke på fasiten når det gjelder oppførsel til barn, på den andre siden vet jeg at størstemann er til tider utfordrende å ha med å gjøre..

Liker ikke disse tankene så tidlig i forholdet, så mye som stemmer men så er det kanskje det viktigste av alt det skorter på..

[det er berre mordi]

Jeg tenker at dere må gå over reglene dere har ovenfor barna, snakke sammen, diskutere og samkjøre de grundig før dere evt flytter sammen.

[Anonym bruker]

Ikke vær så hårsår, han kritiserer jo ikke deg! Menn sier det de tenker, og jeg synes også det høres ut som et stressende scenario.

 

Om det blir dere to så finner dere en gylden middelvei som passer store og små. Klarer dere ikke finne den middelveien så blir det nok ikke dere...

 

Men du er tydelig sår på at du ikke er "flink nok" på oppdragelse og det å være konsekvent. Hvis mannen er et naturtalent så be om tips og råd i stedet for å føle deg angrepet og kritisert. God oppdragelse gir deg en enklere hverdag, og trygge og glade barn som opplever masse mestringsfølelse. Det er ikke negativt:-)