Livet mitt er lagt i grus:(

[Anonym bruker]

Uff, dette blir litt langt, men blir utrolig takknemlig for svar! Situasjonen er slik at jeg har flyttet tilbake til hjembyen min sammen med samboer og vår sønn på 1,5 år. Fordi samboer har godt betalt jobb og vi bor billig gjennom venner (hans) flyttet vi uten at jeg hadde jobb. (jeg er altså for tiden jobbsøker). Jeg har et typisk turnusyrke. Planen var at vi ser oss om etter hus etter sommeren.

 

Så faller bomben: samboer tror han vil ut av forholdet. Det føles som om grunnen er revet bort under meg. Sammen med en helt forferdelig følelse av kjærlighetssorg føler jeg nå på panikken for fremtiden. Hva i alle dager gjør jeg nå??

 

Samboer kommer til å gi meg hovedomsorg, men jeg kan da umulig jobbe turnus da? Er det mulig å få støtte til videreutdanning eller omskolering? Skjønner jo at å kjøpe leilighet er umulig, men hvor mye vil jeg få i bidrag? (hn tjener ca 500 000)

 

Aller mest ønsker jeg svar fra noen som har blitt forlatt. Hvordan har dere det nå? Føles som om jeg kommer til å få magesår av denne utrolig vonde klumpen i magen. Nå er vi på ferie med hans familie som jeg er så glad i, og alt føles så tungt! Jeg vil virkelig ikke dette, og ser ingen lyspunkter utenom fine gutten min.

[Jenny251210]

Han dumper deg på ferie med hans familie? For en fyr!

 

 

Vil bare gi deg en klem, klem.

[Anonym bruker]

Har du ingen familie du kan bo hos så du får samlet tankene litt? og er det spikret at han vil gå fra deg?

 

Det finnes jo mange jobber som kan kombineres med familie, spesielt hvis man deler omsorgen. Hvorfor vil han ikke ha delt omsorg?

 

Håper det ordner seg, og du ser lysere på tilværelsen.

[Anonym bruker]

Veldig lik situasjon som meg for 4 år siden... Jeg og samboer flyttet hjem til hjemstedet vårt etter å ha bodd i en annen del av landet. Der hadde vi begge trygge jobber. Når vi flyttet hjem, var det bare han som hadde jobb, og jeg måtte søke jobber etter hvert som vi flyttet hjem.

 

Vi hadde skaffet oss sted å bo, og alt var basert på at vi skulle kunne leve på hans inntekt inntil jeg fant meg en ny jobb.

 

Vi hadde et barn på 4 år og et barn på vei.

 

Da kom han også med beskjeden om at han ville flytte ut.

 

Jeg var såret, samtidig som jeg var forbanna pga den økonomiske situasjonen han satte meg og barna i.

 

Det ble tøffe tak. Men jeg stablet det hele på beina, og jeg greide å få det til å gå rundt både økonomisk og praktisk. Jeg gikk ut av det hele med hevet hode, og en styrket selvtillit: jeg greide det!

 

Etter hvert fikk jeg jobb også, så nå har vi det kjempebra

Men, brent barn skyr ilden, så menn kommer ikke nære meg for å si det sånn... :/

 

Du greier dette Dra på nav og finn ut av det økonomiske først, når det er på plass, går også det andre mye lettere

[Solskinnsbolla]

Jeg føler virkelig med det, det er en forferdelig vond situasjon!

Ble selv alenemor for to år siden, og har jobbet i turnusyrker hele livet. Det med omskolering kan jeg dessverre ikke svare deg på, men ta kontakt med nav, så hjelper de deg.

Jeg måtte redusere stillingsprosentene min, men fikk da mer i overgangsstønad fra nav, så det ordnet seg.

Du må huske at du har krav på stønader fra nav når du blir alene, og det er veldig greit å vite HVILKE stønader du har krav på før du prater med dem. (Med meg unnlot de nemlig å fortelle om alt, men gudskjelov var jeg informert av ei venninne som har peiling på detta på forhånd.) Du har krav på en ekstra barnetrygd, overgangsstønad og stønad til barnetilsyn. Og selvfølgelig skal du ha bidrag fra barnefaren. Når det gjelder hvor mye han skal betale i bidrag, så har nav en egen bidragsveileder som regner det ut for deg bare du fyller inn de nødvendige tallene. http://tjenester.nav.no/bidragsveileder/steg1.action

 

Håper dette var til litt hjelp...

Uff, håper du kommer deg greit gjennom dette, føler virkelig med deg!

Men jeg må si han valgte da litt av et sted å fortelle dette på..?! På ferie med familien hans??? OMG... Tror jeg hadde pakka sakene mine og reist hjem, hadde ikke orka å være der og late som at alt var i orden...

 

Sender en stor trøsetklem!!

[Anonym bruker]

Har du ingen familie du kan bo hos så du får samlet tankene litt? og er det spikret at han vil gå fra deg? Det finnes jo mange jobber som kan kombineres med familie, spesielt hvis man deler omsorgen. Hvorfor vil han ikke ha delt omsorg? Håper det ordner seg, og du ser lysere på tilværelsen.

 

Økonomisk vil du klare deg, du har mange rettigheter som aleneforsØrger.

På nav.no klikker du deg videre på familie---så enslig mor eller far---videre klikker du deg inn på : oversikt over stØnader og vilkår.

 

Der vil du få en pekepinn på hva du kan ha rett på. Videre kan du sØke om bostØtte,og muligens ett startlån fra kommunen.

 

Jeg har en eks som tjener 600000 i året og han betaler nesten 5000 i bidrag, men han har ikke overnattingssamvær med barnet. Han ser ungen 1-2 timer ett par ganger i mnd.

 

Hvis du går inn på nav sine sider, så kan du kalkulere dette med bidrag ved hjelp av bidragskalkulatoren.

 

Ellers så må jeg si at det er litt av en råtten mann/eks du har, som kan gjØre det slutt på den måten.

Du skal nesten være glad du blir kvitt han, hØres ikke ut som om han er noe å samle på..

 

Kjærlighetssorg tar tid, det har jeg selv erfart,det er vondt og kjennes helt uutholdbart i starten, men med nok tid, så leges sårene..Blir det for ille, så er det ikke dumt å få hjelp til å takle det,f.eks ved hjelp av en psykolog. Ingen skam det..

[Anonym bruker]

Nei, jeg er ikke blitt dumpet på ferie, dette har vært en pågående samtale i noen uker, og vi bestemte oss for å gjennomføre de planene vi hadde. Men takk for klemmen!

 

Det er ikke spikret at han går, men har en forferdelig dårlig følelse om at det blir utfallet.. Når det gjelder omsorg ser jeg liksom bare for meg at sønnen vår skal bo mest hos meg nå når han er så liten.. Men jeg har jo absolutt ikke satt meg inn i hvordan dette fungerer, trodde jeg aldri skulle behøve det:(

 

Jeg har både venner og familie som vil støtte meg, og jeg vet at ting nok går seg til. Det er bare at akkurat nå er det så vanskelig å se det for seg. De vante holdepunkter som forhold, jobb og hjem er plutselig usikre, og jeg får skikkelig panikk innimellom. Men bare å skrive det hjelper jo, så takk for svar!

 

Hi

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode svar fra dere med lik erfaring! Veldig godt å lese! Samboeren min er veldig fortvilet, og vi har god kommunikasjon. Selv om jeg kjenner på både sinne og bitterhet er det mest v alt bare trist:(

 

Hi

[Anonym bruker]

Ettersom du da blir aleneforsørger kan du få masse støtte fra nav. Du kan få overgangsstønad i inntil tre år, så da kan du omskolere deg mens du mottar os, dobbel barnetrygd osv. Du kan også få utdanningsstønad og stønad til barnehage/sfo. Sjekk ut mulighetene dine på nav.no. ønsker deg lykke til