Anonym bruker Skrevet 9. juli 2012 #1 Skrevet 9. juli 2012 basert på hvordan han er med onkelbarn? Har bestandig tenkt at han ikke har det beste barnetekket. Tror ikke han er så flink til å sette seg inn i barnesinnet og jeg merker at han noenganger synes det er kjedelig å leke med dem - og ikke vet hvordan han skal leke med dem. Mulig jeg bekymrer meg unødig, at det blir annerledes med vår gutt som kommer om et par uker. Dette er begges førstefødte. Merker det plager meg, jeg blir irritert på han og forventer at han skal leke mere/bedre med småttisene når de er på besøk. Føler noenganger at jeg må "dirigere" han: "Sett deg ned med *** da og bygg lego". Han er flink til å prate med barna da. Og han gleder seg VELDIG til å bli pappa. Kan jeg kreve at han forandrer seg eller er det håp om at det blir annerledes med vårt barn? Har jo visse forventninger til han som far. Puh, alt en skal bekymre seg over...
☆☆☆ Skrevet 9. juli 2012 #2 Skrevet 9. juli 2012 Noen er flinkere med egne barn enn andres - jeg foreksempel er slik..
Gjest sug lut Skrevet 9. juli 2012 #3 Skrevet 9. juli 2012 Nei. Da hadde ikke så mange gått fra hverandre.
Eeniemeenie Skrevet 9. juli 2012 #4 Skrevet 9. juli 2012 Nei det kan man ikke dessverre. Jeg f.eks er ikke flink med mine tantebarn ( Og han tantegutten på 18 mnd liker meg ikke ) men jeg er da en god mor allikevel for mitt barn.
LillaGorilla♥♥ Skrevet 9. juli 2012 #5 Skrevet 9. juli 2012 Tja, jeg er litt som din mann jeg da. Eller, jeg liker barn forsåvidt, men jeg har egentlig liten interesse av andre barn enn mitt eget- og noen få andre. Og å leke med barn er noe av det kjedeligste jeg vet om. For all del, de er søte å se på mens de leker, og jeg gjør det gjerne for å underholde dem, men jeg synes ikke det er spesielt gøy. Men jeg anser meg selv for å være en god mor, og gir mitt eget barn all stimuli og kjærlighet hun behøver. Det er en helt annen dynamikk når det er ens eget kjøtt og blod. Og dessten har jeg blitt mer glad i og interessert i- og flinkere med- andres barn etter jeg selv fikk barn. Nå vet jeg jo litt mer hva det går i.
Gjest yrild Skrevet 9. juli 2012 #6 Skrevet 9. juli 2012 Jeg vet ikke om jeg synes at man må leke så mye med andres barn jeg...? Ikke så voldsomt mye alltid med sine egne heller, min på 3 1/2 klarer ihvertfall fint å leke selv. (Må settes igang litt i blandt, bygge jernbanen med ham feks, men så leker han selv.) Så jeg vet ikke om det sier så mye om kjæresten din blir en god far eller ei, for jeg vet ikke om mye leking med barna er en nødvendighet (litt må jo til og en interesse for barnet)? Og jeg tror uansett man har en helt annen dynamikk med sine egne barn. Personlig har jeg lekt mye mer med andres barn enn med mine egne (hvis man tenker prosent utifra hvor mye tid jeg har tilbrakt med dem). Kanskje mannen din heller vil titte på biler med ham eller lære ham å svømme, sykle etc etc
Anonym bruker Skrevet 9. juli 2012 #7 Skrevet 9. juli 2012 Kanskje jeg legger for mye i dette med leken. Får litt katastrofetanker noenganger -at jeg kommer til å bli den eneste som leker, at ungen merker at pappaen kjeder seg med han osv Men det er jo selvfølgelig andre måter man kan være en god pappa på også Hi
Anonym bruker Skrevet 10. juli 2012 #9 Skrevet 10. juli 2012 Til en viss grad tror jeg du kan se det, men det er mange ting som er mye viktigere i papparollen enn å sitte på gulvet og leke.
Anonym bruker Skrevet 10. juli 2012 #10 Skrevet 10. juli 2012 Det har nok ingen sammenheng er min erfaring. Blod er noe annet
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå