Anonym bruker Skrevet 8. juli 2012 #1 Skrevet 8. juli 2012 Har en venninne som jeg har kjent i ca. 13-14 år. Pga. forskjellig livssituasjon har vi ikke hatt veldig hyppig kontakt de siste årene, men jeg har følt at hun er en venninne jeg har uansett hva som skjer. Følt en slags connection. Og vi har det alltid gøy når vi er sammen. Men da vi møttes sist, kom vi i snakk om 30-årslaget hennes. Da fortalte hun meg at hun ikke inviterte meg fordi hun bare ønsket de aller nærmeste vennene der, og at hun ikke orket å "ta vare på meg". Skal sies at jeg lider av litt sosial fobi. Jeg sliter i situasjoner hvor det er mange ukjente mennesker. Men klarer å være meg selv om jeg er sammen med folk jeg kjenner godt. Ble litt lei meg da hun fortalte dette... "Ta vare på meg"??? Er det slik folk føler det overfor meg??? Jeg som trodde jeg sjelden ble invitert på fester/middager fordi vi har tre små barn og liten tilgang på barnevakter. Men så viser det seg at jeg ikke blir invitert steder fordi folk må "ta vare på meg"?? Føler meg ikke mindre dum nå akkurat.... :-(
<3 2G <3 Skrevet 8. juli 2012 #2 Skrevet 8. juli 2012 Huff å huff, lite trivelig det der da!!! Har ikke så mye å si men vet hvordan det føles å bli sveket av ei god venninne.
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2012 #3 Skrevet 8. juli 2012 Huff... Om det er noen trøst så er det venninnen din det er noe galt med, ikke deg. Gir deg en god klem jeg.
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2012 #4 Skrevet 8. juli 2012 Vet du, denne "venninnen" skal du være glad du er kvitt! Måten hun sa dette til deg er jo bare en måte å såre deg. Det reale ville ha vært å snakket med deg hvis det var slik hun følte det. Jeg hadde en venninne som sa det samme til meg, det såret forferdelig. Men jeg fant ut at hun har gjort det samme mot mange før meg. Hun skyver alltid folk unna når de blir for nære - og hun gir alltid de hun skyver unna skylden. Jeg har ikke sosiale problemer, men har litt begrenset bekjentskapskrets pga mye flytting. Vi tok begge initiativ til å treffes, hun noe mer enn meg. Da hun avsluttet vennskapet kom også setningen "hun var lei av å ta vare på meg, og var lei av å alltid måtte invitere meg med på noe". Saken var at jeg det siste halvannet året hadde stilt opp for henne i alle mulige sammenhenger, mens hun ikke hadde gjort noe tilbake. Og jeg hadde absolutt andre venner jeg også var sosial med. Så vet du, hvis du ikke føler det er noe i den setningen, så ikke heng deg opp i det hun sa. Kan hende har dere vokst fra hverandre disse årene, kan hende er hun ikke noen god venninne lenger. Ikke ta det til deg på en negativ måte, det blir bare ødeleggende for deg selv. Du er ikke dum - men det var utrolig dumt av henne å si det hun sa!!! Jeg forstår alle vonde følelsene dine og at du er såret, men ikke la en sånn kommentar få ødelegge for deg eller hindre deg i å være sosial i fremtiden. Se om du kan ta initiativ til å være sammen med andre selv de gangene du har mulighet til å komme fra. Snakk med mannen slik at han også ser at det er viktig for deg å komme deg ut. Meld deg på et kurs eller noe slik at du kan møte andre folk, trener på å møte folk du ikke kjenner - og får nye, gode venner
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2012 #5 Skrevet 8. juli 2012 Jeg skjønner godt at du ble lei deg, det er vondt å høre slike ting. Men hvis venninnen din sa dette på en fin måte burde du ikke ta det så veldig til deg, bare tenke at det var slik det var. Din lille 'lidelse' har nok faktisk konsekvenser for dem rundt deg, og venninnen din føler litt på ansvaret for deg fordi hun er glad i deg og vil du skal ha det fint i lag med andre. I sitt eget 30-årslag visste hun nok at det ville bli vanskelig og derfor inviterte hum deg ikke. Ikke ideelt, men litt forståelig. Det betyr ikke at hun ikke er like glad i deg som før. Og dette var kun hennes mening, ikke trekk konklusjonen om at 'folk' ikke inviterer deg pga dette. Cheer up!
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2012 #6 Skrevet 8. juli 2012 Jeg skjønner godt at du ble lei deg, det er vondt å høre slike ting. Men hvis venninnen din sa dette på en fin måte burde du ikke ta det så veldig til deg, bare tenke at det var slik det var. Din lille 'lidelse' har nok faktisk konsekvenser for dem rundt deg, og venninnen din føler litt på ansvaret for deg fordi hun er glad i deg og vil du skal ha det fint i lag med andre. I sitt eget 30-årslag visste hun nok at det ville bli vanskelig og derfor inviterte hum deg ikke. Ikke ideelt, men litt forståelig. Det betyr ikke at hun ikke er like glad i deg som før. Og dette var kun hennes mening, ikke trekk konklusjonen om at 'folk' ikke inviterer deg pga dette. Cheer up! "Lille lidelse" Du har ikke særlig peil på psykiske lidelser, eller?
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2012 #7 Skrevet 8. juli 2012 Huff da, det var lite hyggelig å høre. Men kan det være noe i det hun sier, kan du være en person som suger all energi ut av folk uten å vite det. Jeg har selv vært veldig deprimert over en lang periode og har slitt med sosial angst, så det ikke selv da, men nå i ettertid er det helt forferdelig å se tilbake på hvordan jeg var med folk rundt meg. Gjorde aldri noe slemt, eller var frekk mot de. Men med mitt negative og deprimerende vesen var jeg ikke i stand til å se noen andre enn meg selv og mine plager. Jeg dro med meg stemningen rett ned, enda jeg ikke sa stort eller gjorde stort. Men det var hele framtoningen min. Mannen min har i ettertid sagt at det var noen tunge år for ham når jeg var slik og det skjønner jeg godt. Jeg er så glad for at han elsket meg så høyt at han valgte å stå støtt ved min side selv i min svarteste tid. Jeg la også på meg ekstremt mye og har 40 kg for mye, har enda tunge stunder inni meg, men jeg har nå kommet til et punkt der jeg har innsett at jeg er syk og trenger hjelp. Man kan ikke kjempe med slike demoner alene. Jeg fikk et angstanfall her om dagen da vi var i svømmehallen og det var like før vi måtte dra enda vi bare hadde vært der i 15 minutter, men nå klarte jeg å ta meg sammen og jobbe meg igjenom det med god hjelp fra mannen så ble en fin og lang badestund i svømmehallen sammen med barna. Kan det være at du er slik som jeg var? Ikke bli sint på meg for at jeg skriver dette, er så absolutt ikke vondt ment. Jeg vet så godt hvordan det er å gå med dette kaoset på innsiden uten at noen kan se det.
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2012 #8 Skrevet 8. juli 2012 HI høres jo generelt oppegående ut, så det var mer et forsøk på å ikke gjøre det til en svær psykiatrisk lidelse.
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2012 #9 Skrevet 8. juli 2012 Takk for svar. Det må jo være noe i det hun sa, ellers hadde hun ikke sagt det. Og jeg forstår faktisk hva hun mener. Har slitt med sosial fobi hele livet mitt. Før klarte jeg ikke en gang å spise lunsj på jobb fordi jeg måtte sitte sammen med andre. Jeg turte nesten ikke ta banen. Og jeg har alltid blitt satt helt ut når jeg møter folk jeg ikke kjenner. Dette har hemmet meg så hele livet! Er så lei! Det hun venninnen min sa, bare forklarer hva folk rundt meg synes om meg.... Vet ikke om dette kommer til å gjøre lidelsen verre, eller om jeg kommer til å jobbe fælt med at folk ikke skal ha det synet på meg. Faen, hater den sosiale fobien så INTENST!!!!! HI
Netti*** Skrevet 8. juli 2012 #10 Skrevet 8. juli 2012 Syns du skal være glad du fikk et ærlig svar. De fleste dårlige venninner ville funnet på en heller latterlig unnskyldning. Er det ikke greit å vite hva de egentlig syns? Du er en liten belastning når det blir mange ukjente. Nå som du vet det kan du jo gjøre noe med det... Syns du skal se positivt på at du fikk et ærlig svar. Det ville jeg. Bedre med sannhet som svir enn løgn.
Gjest lillemor og lillefrøken Skrevet 8. juli 2012 #11 Skrevet 8. juli 2012 Fryktelig klønete sagt og teit tenkt av din venninne/venninner. Og ikke spesielt koselig, det skjønner jeg. Jeg kjenner verken deg eller henne så vanskelig å si. Men om du har sosial angst og din venninne er klar over det så er hun sikkert ekstra påpasselig med å sørge for at du ikke skal være ukomfortabel. Antakeligvis så hadde det vært på sin plass her å ta en prat med dine venninner at du til tross for din sosiale angst ikke trenger å passes på og finner deg til rette selv, og at det ikke er noe de skal tenke på. Uansett forklare situasjonen for dem.
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2012 #12 Skrevet 8. juli 2012 Skjønner at det er sårende å høre, men det er faktisk ganske slitsomt når all ens tid går til å ta seg av noen på fest slik. Har ei slik venninne selv også. Hun er verdens skjønneste, snilleste og greieste jente, men altså i festlige lag med andre blir det litt slitsomt om jeg faktisk også vil snakke med andre. Føler jeg alltid må være med henne, for ellers ender hun opp alene i et hjørne, og av og til fotfølger hun meg. Så jeg får jo ikke snakket noe særlig med andre da, da må i tilfelle hun også involveres. Det går jo fint av og til, men når man har egen fest, så skjønner jeg at man ikke har tid til å ta seg av noen slik. Det er garantert ikke slemt tenkt av henne, det er bare slik det er for henne. Vil du at hun skal "ofre" sitt eget lag for din del? Jeg tror du må prøve å jobbe litt med deg selv og slippe taket på den sosiale angsten, da blir det jo enklere for andre å omgås deg også. De liker det garantert, det er inne i hodet ditt sperra sitter vet du. Jeg vet det ikke er så enkelt, men det er bare DU som kan gjøre noe med det. Men du kan jo få hjelp av noen, coach eller noe?
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2012 #13 Skrevet 8. juli 2012 Huff da, det var lite hyggelig å høre. Men kan det være noe i det hun sier, kan du være en person som suger all energi ut av folk uten å vite det. Jeg har selv vært veldig deprimert over en lang periode og har slitt med sosial angst, så det ikke selv da, men nå i ettertid er det helt forferdelig å se tilbake på hvordan jeg var med folk rundt meg. Gjorde aldri noe slemt, eller var frekk mot de. Men med mitt negative og deprimerende vesen var jeg ikke i stand til å se noen andre enn meg selv og mine plager. Jeg dro med meg stemningen rett ned, enda jeg ikke sa stort eller gjorde stort. Men det var hele framtoningen min. Mannen min har i ettertid sagt at det var noen tunge år for ham når jeg var slik og det skjønner jeg godt. Jeg er så glad for at han elsket meg så høyt at han valgte å stå støtt ved min side selv i min svarteste tid. Jeg la også på meg ekstremt mye og har 40 kg for mye, har enda tunge stunder inni meg, men jeg har nå kommet til et punkt der jeg har innsett at jeg er syk og trenger hjelp. Man kan ikke kjempe med slike demoner alene. Jeg fikk et angstanfall her om dagen da vi var i svømmehallen og det var like før vi måtte dra enda vi bare hadde vært der i 15 minutter, men nå klarte jeg å ta meg sammen og jobbe meg igjenom det med god hjelp fra mannen så ble en fin og lang badestund i svømmehallen sammen med barna. Kan det være at du er slik som jeg var? Ikke bli sint på meg for at jeg skriver dette, er så absolutt ikke vondt ment. Jeg vet så godt hvordan det er å gå med dette kaoset på innsiden uten at noen kan se det. Nei, jeg blir ikke sint pga. svaret ditt. :-) Men jeg har det ikke helt på den måten. Jeg har ikke vært deprimert på den måten. Alltid vært en glad-jente som smiler mye og ikke tenker negativt om noen rundt meg, og sjelden negativt om ting generelt. Men fikk faktisk en depresjon for ett år siden, og har nettopp begynte på Cipralex. Det står at dette medikamentet kan være til hjelp mot sosial angst, og jeg tror faktisk det hjelper på det også. Så er egentlig ved godt mot. Var bare et slag i trynet å få den tilbakemeldingen... HI
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2012 #14 Skrevet 8. juli 2012 Jeg skjønner godt at det var vondt å få høre HI. Jeg har selv slitt med sosial angst fra jeg var ganske ung, noen perioder tyngre en andre. Jeg har ikke snakket med venninner om hva jeg sliter med de tror nok på det meste at jeg er litt sjenert. Men jeg har vært veldig klar på at de ikke skal tro de må sitte hos meg og holde meg i handa, da vil jeg faktisk heller bli sittende alene. For det er lite hyggelig å finne ut at de man tenker på som venninner delvis henger med deg bare for å være snill med deg. Slikt hjelper ihvertfall svært lite på angsten, å få vite at de man tenker på som gode venner tenker på en som slitsomt og noen som må passes på. Det hadde vært sårt, man vil jo at venner skal være sammen med en, prate med en også videre fordi de liker deg og syntes det er fint/gøy ikke fordi de føler de må så du ikke blir sittende alene. Og de føler seg forpliktet til det. For min del når jeg har funnet ut dette om noen og heldigvis har det ikke skjedd ofte så klarer jeg ikke lengre å føle meg vell med dette mennesket og trekker meg unna. Hi selv om hun tenker slik, trenger det overhode ikke bety at andre rundt deg tenker det samme. Eller ser deg på samme måte. Men ja skjønner det var vondt å høre
MrsBlidfis Skrevet 8. juli 2012 #15 Skrevet 8. juli 2012 Usj så kjipt! Vet åssen det er å få høre sånne ting fra venninner! Det er absolutt ingen god følelse! Og man føler seg rett og slett dum etterpå.. Dum fordi man ikke har skjønt hva som har foregått.. Håper det ordner seg! Klem til deg
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå