Finnes det...

[Anonym bruker]

en god og snill mann i denne verden som ville i hele tatt funnet på å bli sammen med en dame som sliter med ledd og muskel plager (syntes ikke på utsiden men hindrer meg mye på grunn av smerter) og i tillegg har to små barn hvorav ene har diagnose?

 

Jeg har vært singel i mange år nå og kjenner jeg helt har mistet troen på at noen skal ville ha meg, det vil si noen som faktisk er bra.

Jeg er heller singel en å være med en idiotisk drittsekk, men det er trist å være alene i lengden. Og ikke klarer jeg å ha sex om det ikke er følelser involvert så ja jeg SAVNER sex og nærhet.

[Anonym bruker]

Det HÅPER jeg inderlig at det er kjære deg.

 

Har du prøvd deg pÅ noen datingsider pÅ nettet?

[Anonym bruker]

Joda har prøvd nettdating og det er sikkert mange hyggelige flotte menn der men ikke de jeg kommer i kontakt med. Dessverre er jeg hverken veldig pen eller veldig tynn og da er det ikke så lett å se bra nok ut på bilder.

Jeg er ikke stygg, bare veldig midt på treet og ikke veldig tykk men har 10-15 kg for mye som jeg ikke blir kvitt fordi jeg har mange dager der jeg rett og slett ikke orker/klarer å trene.

Og bruker ikke sminke fordi jeg sliter med allergier og reagerer på omtrent alt jeg har prøvd opp gjennom åra. Så ingen hjelp å få derfra heller.

Rett og slett veldig frustrerende.

 

å vel livet varer vel bare 40-50 år til..............

 

HI

[Anonym bruker]

Det er det

Sliter med kronisk sykdom (Fysisk og psykisk) og kan være veldig krevende til tider, likevel har jeg verdens beste mann som alltid støtter meg. Ikke er jeg særlig pen eller tynn heller.

Er som deg og kan ikke ha sex uten følelser, så skjønner hvordan du har det. Men ikke gi opp! Det er noen til alle her i verden og nok av herlige menn som har noe mellom ørene.

 

(Moren min var forresten i samme situasjon som deg, og hun møtte sitt livs kjærlighet i voksen alder)

[Anonym bruker]

Ja man kan vel håpe at noen en dag vil vise meg at jeg tok feil når jeg ga opp håpet.

 

Bare trist at jeg ikke skal få oppleve alle de tingene jeg ønsket i forhold til å være kjernefamilie, ha en god mann å støtte meg til og oppleve ting med og ikke minst gi min støtte til.

Men man får utdelt de kort man får utdelt så er vel bare å tre på seg smilet (ihvertfall så lenge det er andre i nærheten ) og lære seg å leve med det.

Og prøve å se til at barna mangler så lite så mulig her i livet, selv med mine begrensninger.

 

Takk for svar ihvertfall dere to

 

HI