Trenger noen gode råd....

[Anonym bruker]

Jeg er ei jente i midten sv 20 åra. Har nå blitt gravid, bor sammen med barnefaren. Han har da flere barn fra før, og vil virkelig ikke ha flere barn. Så da sitter jeg i saksa. Jeg vil virkelig ha det barnet her, men han tvinger meg til å ta det bort. Og sier at jeg er egoistisk som vil ta vare på det... Har bestilt time på sykehuset, men vet ikke om jeg klarer å gjennomføre det:( jeg ser løsninger på det her, og ikke at det er umulig. Det gjør dessverre ikke samboeren min... Så da trenger jeg noen råd fra andre, og høre hva andre mener...

Frustrert jente...

[Anonym bruker]

Vel. Han kan ikke tvinge deg til å ta abort... Og å gi deg dårlig samvittighet om du beholder barnet er også feil (det samme skjedde med meg og jeg tok abort og angrer 13 år senere)

 

Han er den eneste du burde ta bort om du ønsker barnet.

Elsker han deg vil han ikke pushe deg til abort

[Gjest Mentha]

Unnskyld at jeg sier det, men han høres ikke veldig sympatisk ut. Han vil tvinge deg til å ta abort, fordi _han_ har barn fra før? Og så kaller han _deg_ egoistisk som vil ta vare på barnet? Noen som bør se seg i speilet og ta en reality check. Er det han som har bestilt time til deg på sykehuset også?

 

Altså, kort og greit; ikke gjør noe du ikke er 100% sikker på. Mao, hvis du ikke er sikker på at du vil ta denne aborten, så kommer du antakeligvis til å angre på det, men da er det for sent. Du sier du gjerne vil ha barn, det du må finne ut av er om du er villig til å ofre mannen for det. For hvis han er så bastant på at han ikke vil ha flere, så er det ikke sikkert han vil ta del i oppveksten til et nytt barn.

Men helt ærlig, hvis han er så drittsekk som du framstiller han her, så tror jeg du klarer deg mye bedre uten han.

[Himmel og hav]

Kanskje dere skulle hatt en samtale med en tredjepart, f. eks Amathea. Da er det lettere å holde seg saklig og ikke gå i skyttergraver, og at man må lytte skikkelig til hverandre. Det er ikke en god situasjon for noen av dere, dette her.

 

Om du ikke klarer å ta abort, så skal du heller ikke gjøre det, men det kan koste deg forholdet. Om du ønsker deg barn så er vel neppe forholdet til denne mannen det du er ute etter uansett, i og med at han ikke vil ha flere barn.

[Gjest Mentha]

Unnskyld at jeg sier det, men han høres ikke veldig sympatisk ut. Han vil tvinge deg til å ta abort, fordi _han_ har barn fra før? Og så kaller han _deg_ egoistisk som vil ta vare på barnet? Noen som bør se seg i speilet og ta en reality check. Er det han som har bestilt time til deg på sykehuset også? Altså, kort og greit; ikke gjør noe du ikke er 100% sikker på. Mao, hvis du ikke er sikker på at du vil ta denne aborten, så kommer du antakeligvis til å angre på det, men da er det for sent. Du sier du gjerne vil ha barn, det du må finne ut av er om du er villig til å ofre mannen for det. For hvis han er så bastant på at han ikke vil ha flere, så er det ikke sikkert han vil ta del i oppveksten til et nytt barn. Men helt ærlig, hvis han er så drittsekk som du framstiller han her, så tror jeg du klarer deg mye bedre uten han.

Kan vel ikke kalle han en direkte drittsekk, men ikke langt ifra... Føler at enten tar jeg vare på barnet og det blir et helvete, eller så tar jeg det bort, og kommer aldri til å se mannen igjen... Jeg vet at jeg kommer til å angre på det hvis jeg tar det bort, men føler virkelig ikke at jeg vil stå alene om det her... Føler at det er mye enklere å si at man kan ta en abort, enn å gjeninnføre det... Er jo bare et lite uskyldig foster som ikke har spurt om å komme til verden:/ Det er jeg selv som har bestilt time, fordi jeg er usikker og ikke vet hva jeg skal gjøre:(

 

Da ville jeg bestilt en time til jordmor eller fastlege først, for å snakke ut. Eller ring Amathea, som nevnt over her. Det er viktig for deg at du får satt ord på det du føler nå, og hva du tenker om framtiden, hva du bekymrer deg for osv.

Jeg har ingen tvil om at du klarer å ta deg av barnet alene, det er det tusenvis av kvinner som har gjort før deg. Og ettersom du er gravid nå, hvis det blir slutt kan du velge om du vil oppføre barnefaren som far eller ikke, hhv kan du bestemme hvorvidt han får noen rettigheter ift barnet eller ikke, hvis jeg har skjønt det rett (her står folk fritt til å rette på meg hvis jeg har feil).

 

Men du skal i utgangspunktet tenke på deg selv nå, hva DU vil. Mannen får tenke på seg selv (noe han tydeligvis gjør allerede), siden han ikke vil tenke på hva deg og hva du ønsker.

 

Men rådet mitt er i alle fall at du ikke gjør noe før du har fått snakket med noen andre enn mannen. Skjønner at det er kjempevanskelig for deg, men det er som du sier en vitkgi avgjørelse og det er også veldig viktig at du er komfortabel med den avgjørelsen du tar. Ikke la deg presse til noe du ikke vil!

[Anonym bruker]

Nei det er jeg selv som har bestilt time på sykehuset, fordi jeg er så usikker på havnet skal gjøre... For jeg har tenkt som så at hvisker prøver å gjennomføre det, og ikke klarer så har jeg i allefall prøvd... Det er så grusomt vanskelig:/ føler at enten går jeg igjennom det her svangerskapet alene, eller blir uten det barnet her alene... Og vil liksom ikke bære det barnet her til verden uten pappaen:/ hvorfor skal menn være så vanskelige..? Han ser hvor mye det her sårer meg...

 

Snakke med noen andre går ikke... Han vil ikke snakke med meg:/

[lykkeligmams<3]

skriver under på de oer her! men samtidig vil jeg du skal tenke over om du virkelig vil ha dettet barnet, og vil du det selv om det er under 50%. så behold det! dette nye livet kan komme til og gi deg det beste livet du vil komme til og ha.

Min samboer og jeg ville ha et barn til, men når jeg ble gravid nå så var han negativ og fant grunner til hvorfor ikke, og at det ikke var så lurt for oss. Men etter og ha venta til stormen la seg, og jeg tok han med på en ultralyd for og se fosteret med egne øyne før bestemmelsen forandret hele fyren. og nå er han og titter på baby-klær koser magen og bruker angel-sounden opfte. Så selv om han er veldig negativ og egoistisk nå. Så betyr ikke det at det ikke kan snu seg for dere

Elsker han deg, så ønsker han deg godt og dine tanker respektert.

[Gjest lillemor og lillefrøken]

Jeg synes du skal lytte på det DU vil, og din magefølelse. Men greit å gå med utgangspunkt i at du blir aleine med barnet. Dette høres ikke ut som en veldig ålreit mann.

[Anonym bruker]

Jeg håper så inderlig at han skal forandre mening.... Men han er bare skikkelig forbanna på meg pga det her:/ for det er jo min skyld... Så virker som at det er ingen håp for han, verden går liksom under hvis han får et barn til... Men jeg personlig tror ikke at det barnet her kommer til å ødelegge... Det har jo ikke bedtnom å komme til verden:/

[Gjest lillemor og lillefrøken]

Mentha~ jeg er ganske sikker på at man faktisk må føre opp barnefars navn på fødselsattesten. Om man skal slippe unna må man hevde at man ikke aner. Det er for barnets beste. Og pga bidrag.

 

Men det er mor som får full foreldreomsorg og bestemmelsesrett om hun bor aleine når barnet fødes.

[Major HotLips Houlihan]

Veldig enig med de over; du må lytte til deg selv og gjøre det du ønsker. Han kan ikke tvinge deg til noe som helst. Og husk på at man kan angre på de barna man ikke har fått, men aldri på de man har fått lykke til!

[Gjest Mentha]

Din skyld? Han er da like mye med på å sette barn til verden som det du er. Om ikke han klarer å pakke inn junior før han har sex så er det faktisk ene og alene hans egen feil, når han er så bastant på at han ikke vil ha barn. Kjære vene, han høres ut som en middelaldermann av typen "alt er kvinnens feil".

 

Lillemor: Ok, jeg var usikker der, siden de fortalte oss på sykehuset at jeg kunne velge selv om jeg ville føre opp barnefar eller ikke (litt rart siden han sto ved siden av meg med penn i hånda, klar til å skrive under).

[Glajenta ♥]

Først vil jeg sende deg en god klem.

 

Hvordan kan han hevde at dette er din feil? Man er TO om å lage et barn.

Signerer de andre her, hvis du er i tvil - kommer du til å angre resten av livet.

Og hvis du vil ha barn, og han ikke vil ha flere - så må du jo også vuredre hva som er viktigst for deg - han eller barn.

 

Det er ingen lett situasjon du er i nå, det kommer til å bli tøft for deg uansett hva du velger.

 

Og uansett hva du velger, så vær sikkert på at det du velger er det DU ønsker, og ikke hva alle andre måtte mene.

 

Lykke til med valget.

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Hei du

 

Jeg var på en måte i samme situasjon som deg da jeg ble gravid med minstemann bortsett fra at jeg hadde samme far på barna. Jeg ble gravid, han ville ikke ha flere barn og prøvde å true meg til å ta abort. Enden på visa var at han stakk da jeg nektet.

 

I dag sitter jeg her med mine fire herlige barn, livet er tøft, men jeg har ikke angret et sekund. Jeg kunne ikke sett for meg et liv sammen med eksdrittsekken jeg levde med. Forholdet hadde gått til helvete uansett hva vi hadde valgt. Hadde jeg tatt abort hadde jeg aldri tilgitt han og hadde hatet han for dette. Beholdt jeg så ville jeg miste han. Vel, som mor er valget for meg aldri vanskelig om det står om å velge mellom mannen eller barna. So long, sucker, her kommer barna først

 

Jeg forstår dilemmaet ditt, for all del, men du må nesten bare sette ting i perspektiv før du tar et valg. ønsker du å leve med han og hans barn uten mulighet til å få ditt eget, faktisk må du ta abort, eller ønsker du et eget barn og eventuelt risikere å miste han?

 

Men en ting, IKKE ta abort for hans del, det er du som må leve med tanker og følelser rundt dette etterpå. En mann vil aldri forstå hvordan en abort (mot sin vilje) oppleves for oss kvinner. Skal du ta abort så gjør det fordi det er DU som velger det.

 

Og oss imellom, skulle du bli alene med barnet, så kommer du garantert til å klare deg fint

 

Lykke til

[Anonym bruker]

For det første tenker jeg at selv uten om du hadde vært gravid nå ikke har rett samboer siden du tydelig ønsker barn og han overhode ikke gjør det. Så forholdet er vel lite mulighet for å vare samme hva.

 

Men nå er du gravid og du må tenke på hva du ønsker.

Om du lar han "tvinge" deg til abort, vil du mest sannsynlig bære nag til han og forholdet er over innen for lang tid siden du ikke vil orke å leve med mannen som fikk deg til å gjøre noe du absolutt ikke ønsket å gjøre. å ta bort et barn du ønsket deg og ville at skulle leve.

Da sitter du der uten han og uten barnet.

 

Om du beholder er det vel stor sjanse for at han bærer nag og forholdet er over fordi han ble tvunget til å bli far til et barn han ikke ønsket.

Og du sitter der uten han, men du har barnet.

og hvis han velger å ta del i barnets liv vil du være knyttet til han i de neste 18 år.

 

Det finnes jo en liten mulighet for at han med tiden blir glad for at du valgte å beholde og du vil komme over at han prøvde å tvinge deg til abort og alt blir bare fryd.

Og det er en liten mulighet for at du om du velger å gjennomføre aborten mot din vilje at du vil komme over det og kunne leve godt med han uten å bære nag og uten barn som er dine.

 

Du må tenke godt gjennom hva det er DU vil og ønsker.

Det er god hjelp å få som alenemor i disse dager så det er ikke så skummelt men du må belage deg på å gå gjennom graviditet alene om du ikke har venninne eller familie du er sterkt knyttet til.

 

For min del hadde JEG valgt å få barnet, men det er kun DU som kan finne ut hva som er rett for deg.

[Anonym bruker]

Jeg er ganske enig i hva dere alle sier... Og syns ikke han har noen rettighet til å tvinge meg, men det er et lite men som sitter å tar tak i meg... Hadde jeg vært en mye yngre og sånn, så tror jeg dette hadde vært et mye enklere valg... Og hvis han så klarer å tvinge meg, kommer jeg til å hate han for resten sv livet, og det vet jeg med sikkerhet, det har jeg også fortalt han..!

[Anonym bruker]

Fy f... jeg trodde virkelig ikke dette skulle være så vanskelig... Har mest lyst til å be ha dra et visst sted, og jeg beholder ungen... Men jeg klarer bare ikke. Han har sagt at han kanskje vil ha flere barn om 5 år eller noe, men i hvert fall ikke nå.... Alt er et eneste kaos oppe i hodet... Vet ikke om jeg skal le eller grine:/ til tross for alt dette er jeg super sliten og null energi... Huff:/

[Anonym bruker]

Fy f... jeg trodde virkelig ikke dette skulle være så vanskelig... Har mest lyst til å be ha dra et visst sted, og jeg beholder ungen... Men jeg klarer bare ikke. Han har sagt at han kanskje vil ha flere barn om 5 år eller noe, men i hvert fall ikke nå.... Alt er et eneste kaos oppe i hodet... Vet ikke om jeg skal le eller grine:/ til tross for alt dette er jeg super sliten og null energi... Huff:/

 

 

Du sier jo selv at du kommer til å hate han om du tar aborten, er det verdt å miste et barn du ønsker deg fordi det er en liten mulighet at han ønsker at du skal bli gravid om 5 år.

Du har ikke noe garanti for at han ikke om 5 år skal si , nei jeg vil ikke ha flere, du har ingen garanti for at du faktisk blir gravid om 5 år om dere prøver.

Og tror du at hvis du bærer nag til mannen pga aborten at du faktisk er med han om 5 år?

og hvilken garanti har du for at han ikke velger å forlate deg for en annen om så bare en kort stund etter at han har "tuvnget" deg til å gjennomføre aborten. Eller en hvilken som helst gang før den tid.

 

Jeg syntes du skal ta deg noen dager et sted bort fra mannen, slik at du kan tenke i ro og fred.

Få han litt på avstand. Det er tydelig at du her og nå virkelig ikke ønsker en abort og eneste grunnen til at du vurderer det er at han vil du skal.

Det blir ikke rett grunnlag, du må bestemme i forhold til hva du vil. Abort er veldig enkelt for menn fordi det er ikke deres kropp og de er ikke følelsemessing knyttet til "barnet" slik en kvinne som ønsker seg et barn er.Og samme hva som skjer så trenger de ikke å sitte der å tenke det var min skyld barnet ikke kom til verden, for samme hva jeg sa var det hun som faktisk tok det endelige valget. Som kvinne kan vi ikke skylde på mannen til syvende og sist selv hvor mye press han har lagt på oss vet vi at det var vi som la oss under kniven/tok tablettene.

 

Når jeg ble gravid med nummer to var det lureste om jeg tok abort, det sa legen og alle andre da jeg var dødsyk under første graviditet og nesten strøk med. å få et barn til satt faktisk mitt første barn i risk for å vokse opp uten en mor.

Dette barnet var selvsagt en lite uhell.....

Allikevel var jeg så i tvil og slet så mye med tanken på ¨å ta abort at jeg valgte det bort.

Og jeg er glad for det i dag fordi jeg vet at jeg aldri ville kunne helt tilgi meg selv for å ha fjernet barnet mitt selv om jeg i så fall hadde gjort det pga av helse. I dag sitter det litt i meg at jeg faktisk alvorlig tenkte på å gjennomføre det.

Selv om jeg hadde lege, mannen og nærmeste familie mot meg når jeg valte å beholde så visste jeg at til syvende og sist var det bare mitt valg.

Heldigvis ble det aldri fare for dødsfall i det svangerskapet men oddsen hadde vært mot meg.

 

Jeg er ikke imot abort, for mange er det det rett valget å ta, men om man gjør det mot sitt ønske er man også den eneste som må leve med det, og det KAN være hardt for syken å velge bort noe man ønsker seg.

[Anonym bruker]

I første innlegget her skriver du at du virkelig ønsker deg dette barnet, HI. Hvis det virkelig er det DU ønsker, så beholder du barnet. Kan hende betyr det at du indirekte velger bort samboeren din - man hva er viktigst for deg? En mann som vil tvinge deg til en abort du ikke ønsker? En mann som sier (for å overtale deg til denne aborten?) at han "kanskje" ønsker seg barn om 5 år? Eller er det barnet som du allerede har inni deg som er viktigst for deg?

 

Du skriver at du vil hate ham om han tvinger deg til å ta abort. Tror du at hvis du nå tar abort kan fortsette et forhold til en mann du hater også?

I det første innlegget skriver du at han mener du er egoistisk som vil beholde barnet.... Er det ikke han som er den største egoisten her? Han HAR barn fra før - og burde vite hva det betyr å ha barn! Det er ikke han som har gått og kjent på symptomer på graviditet, det er ikke han som har visst at han har et lite liv i magen, det er ikke han som må ta abort..... er det ikke da forferdelig egoistisk å forvente at du nå skal ta abort fordi den kan hende han muligens ombestemmer seg om 5 år og vil ha barn med deg likevel?

 

Vet at jeg ikke greier å skrive dette nøytralt som jeg kanskje burde - jeg synes bare det er så forferdelig egoistisk av samboeren din å prøve å kreve dette av deg når han vet at du ikke har barn fra før og at du inderlig ønsker deg dette barnet!

 

Uansett hva du velger - vær sikker på at du tar et valg som DU kan leve godt med i fremtiden.

 

Jeg synes det er fornuftig, som flere har nevnt, at du kontakter Amathea eller lignende. Du trenger å snakke med noen for din egen del først, og så kan du evt ta med samboeren til samtale etterpå. Ikke gjennomfør en abort hvis du ikke er 100 % sikker på at det er riktig for deg nå.

[Anonym bruker]

Huff, skjønner du har det tøft nå, men som andre sier: Lytt til hva du selv ønsker. Vær veldig forsiktig med å høre på en som sier han ikke vil ha barn, men sier kanskje om 5 år for å gi deg et halmstår å gripe etter. Dersom han IKKE ønsker barn kan du alltids spørre han om hvorfor han ikke har kuttet strengen? Etter det jeg har hørt så er det et velig lite inngrep som ikke gir noen bivirkninger.

 

Her er 2 senarioer:

Du beholder barnet, risikerer å bli alene med, men som alenemor kan jeg si deg at akurat DET er ikke noe problem. Sønnen min er nå 10 år og jeg er så utrolig glad han er i mitt liv selv om faren ble borte under graviditeten, han ser nå sønnen sin sånn ca en gang hvert skudd år eller noe slikt. Du vil nok føle deg såret av å bli alene, men tor meg: Verden er nok av menn!

 

Du tar bort barnet, har du da en garanti for at det blir dere? Kan du respektere han etter det? Hva om du ikke kan få barn senere? Kan du være sikker på at han vil ha barn med deg senere? Er en mann virkelig verdt så mye? (Hadde du hatt barnet i armene ville svaret vært NEI).

 

Amathea er et veldig godt sted å starte for å snakke med noen. Kutt kontakten med han for en uke eller to så kommer han krypende og lover deg gull og grønne skoger om du bare tar bort barnet, for om ikke trusler funker må han jo forsøke noe annet.

[Anonym bruker]

Du vil ha barn, han vil ikke.

Han har barn fra før, du har ikke.

Du er gravid NÅ, for all del KAN dette være eneste sjansen din til Å fÅ barn - hvem vet?

Det er DITT valg, men hadde JEG stÅtt ovenfor dette valget hadde jeg helt klart beholdt. Om han blir eller ikke er jo en annen sak.

Om han ønsker barn _kanskje_ om 5 År eller noe, vil han jo egentlig ha barn da? Det bare "passer ikke" nÅ, dummeste unnskyldning.

Om du er klar for det, du har god jobb og god økonomi ville jeg sagt - GO FOR IT! Lykken over dette barnet kommer til Å bli større med en gang du fÅr han eller henne i armene dine,og da kommer du til Å klare ALT for barnet ditt.

Drit i mannen. Han var med og hadde sex, og han vet jo tydeligvis hva slags konsekvenser det medfører seg.

Lykke til !

[Gutta er ute og puppene henger]

Dette valget er de bare du som kan ta men husk ;

 

Du er bare 25 år og denne mannen kommer til og nekte deg barn for all fremtid, fortsetter du dette forholdet og tar abort så kommer du aldri til og få egne barn, er du villig til og ofre egne mann for han?

 

Du kan ta abort og gå i fra denne mannen for det virker som om du virkelig vil ha barn, men han vil aldri frivillig gå med på det. Så kanske du heller bør se deg etter en annen mann?

 

Og når han i tillegg er så barnslig at han ikke gidder og snakke med deg og skylder alt på deg så viker ikke denne mannen noe særlig moden men dog noe umoden og utrolig egoistisk.

Jeg syns faktis han er slem som vil nekte deg egne barn, selv om han allerede har barn så bør han ikke nekte deg muligheten. Enten så bør han gå med på og få dette barnet eller så bør du faktisk gå i fra han. Men med den oppførselen så han viser nå så bør du kanskje gå i fra han uansett hva du velger...

[Anonym bruker]

Det er jo 10000 ting som har gått rundt i hodet mitt siden jeg fant det ut... Alle mulige løsninger på hvordan jeg kan få dette her til å fungere. Jeg har aldri hatt lyst på barn før det siste halvåret, og vi har vært samboere en stund. Men er det ikke sånn at når man kommer i en sånn situasjon som denne at man ser det sanne i den andre personen... Foruten om dette er han en aller tides mann. Men jeg vet med meg selv at hvis jeg tar bort dette barnet, kommer jeg til å gå fra han.... Da har jeg ingenting til overs for han... Og han har jo som sagt flere barn fra før, og vet at man må være to for å danse tango:P men det er fryktelig frustrerende å sitte i den situasjonen her nå, og så alene. Ord er verre enn handling, er noe jeg har lært av dette... Og med min magefølelese så tror jeg ikke at jeg klarer å ta det bort. Og da står han med valget om å være med på det her eller ikke... Huff...