Ang legging - jeg får helt vondt inni meg :(

[FirstAidKit]

Lille jenta vår på 7 mnd har flyttet inn på eget rom pga mye tull med sovingen i det siste. Hun har blant annet vært vanskelig å få til å sovne, våkner opp etter kort tid, har mange oppvåkninger før vi legger oss, våknet alltid når vi la oss, og våknet mange ganger i løpet av natta for både pupp og selskap. Hun har de siste månedene blitt puppet i søvn, noe som viser seg å være en skikkelig bjørnetjeneste.

 

På mandag tok vi grep og flyttet henne over på eget rom, og i samme forbindelse tok vi i bruk en søvnoppskrift fra Karin Naphaug sin bok, "Sov godt". Den går ut på at babyen skal finne søvnen selv, ved hjelp av at en forelder sitter inne på rommet sammen med henne og holder henne på brystet og hånden mens han/hun hysjer. Hun kan tas opp hvis gråten eskalerer, men aldri tas ut av rommet.

 

Første dag tok det rundt en time før hun sovnet skikkelig. De neste dagene gikk det mye bedre, og det tok igår bare noen minutter. Vi var kjempefornøyde! Hun sover åpenbart bedre på eget rom, og har endelig lært seg å finne søvnen selv. For hvis hun våkner senere om kvelden/natta, er det bare å gi smokken og så sovner hun på egenhånd. Og vi voksne sover bedre. Deilig med færre oppvåkninger om natta

 

Så til problemet. Vi var på en familiesammenkomst idag, og kveldsrutinene ble utsatt en time, samtidig som datteren vår sov tiden det tar å kjøre hjem (en time, fra kl 17-18). Gav grøt, badet, puppet og la henne. Var vel i seng rundt kl 19. Og så klikket hun. Totalt. Ville ikke sove, var sykt overtrøtt, illsint, umulig å roe. Mannen min legger henne om dagen siden jeg lukter så mye pupp, og jeg har sittet i stua og grått meg igjennom dette. Jeg synes det er så fælt! Jeg VET at vi skal være konsekvente (men omsorgsfulle), og jeg vet at hun har pappan sin der inne som tar vare på henne, men hun ligger likevel og hylskriker "ma-ma". Og hjertet mitt knuser i tusen biter Jeg måtte bryte inn noen ganger, klarte ikke styre meg. Da stopper hun gråten og bare smiler til meg i senga. Jeg tok henne opp, og hun klamret seg inntil meg. Prøvde å gi henne til faren, men da hylskreik hun. Hjertet mitt sa at jeg måtte ta en timeout med alle tre. Pappan var jo helt tullerusk etter masse gråt, og jenta vår var jo sliten. Så da tok vi henne ut av rommet da. "Tapte", om dere vil. Men jeg kjenner jeg gav litt faen. Det føltes riktig å ta henne ut av situasjonen der og da. Nå i ettertid er jeg jo redd for at jeg har ødelagt det grunnlaget vi gav henne, hun var jo så flink til å sovne selv før idag.

 

Aaaaaah. Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget. Trengte vel sikkert bare å skrive. Nå har hun endelig sovnet mens jeg har skrevet dette.

 

Flere som har brukt hysje-metoden til hun Karin? Tok det lang tid før søvnen var på plass? Noen bommerter som dere har gjort? Flere som nesten ikke holder ut når babyen skriker?

 

Skal bare legge til at jeg hører at det er sint-gråt, ikke redd-gråt. Så jeg er ikke bekymret for at hun skal bli skadet av det. Som sagt, hun har jo pappan der som holder henne i hånden og på brystet mens hun gråter. Dette går jo for å være en "snill" soveoppskrift. Vil ikke ha noen skrikekurer, selv om jeg føler vi ikke er så innmari langt unna det om dagen. Hun skriker jo, stakkars.

 

Ah. Vet ikke hvor jeg vil med dette. Bare ikke kapp hodet av meg.

[Balder911]

Du har iallefall ikke "tapt" for det er vel ikke en kamp? Kanskje hun ikke er klar for dette? Jeg tror stenhardt på om noe føles feil, så er det feil! Kroppen din sier at du skal ta henne opp og trøste:) Jeg er også en av disse som ikke kjøper det "det er verre for foreldre enn for barnet" tjafset. Det er barnet som ikke har et valg, og som bare har skrik for å protestere på dette.

Hva med ha henne hos deg på natten en periode, for så å prøve igjen? Hun kan jo brått ha kommet i en fase med separasjonsangst, og da kanskje timingen er feil?

[Gjest yrild]

Jeg vil tro at hun ikke er overtrøtt, men ikke trøtt nok. Vår lille snupp på 7 mnd er helt lik hvis hun får en sånn lang dupp så sent på ettermiddagen, men nå har vi lært at da må vi rett og slett heller utsette leggingen litt. De blir jo sinte fordi de ikke føler seg trøtte og så skriker de så mye at de blir slitne og sovner alikevel...

 

Synes det var riktig at du tok henne ut hvis du følte at det riktig!

 

Er bare å ha rutiner og tider som er normale igjen i morgen :-)

[bonkeline]

Jeg syns du er flink!

En dag hvor rutinene er på styr kan jo kødde opp den som er voksen og, så klart lillejenta di ble helt gåen. Opp med hodet, opp med humøret og opp med motet! Hva så om det tar en time igjen i morra? Da vet du jo at det går bedre dagen etterpå!

[Ikkesåallerværst]

Ikke tenk at du har tapt. Det var en spesiell situasjon, og dere/du gikk utenfor skjema. Jeg vet at mange er skeptiske til denne sovekarin, men mange priser seg lykkelige over henne. Når det gikk så greit å få henne inn på eget rom så var hun sikkert klar for det. Men i dag var hun sliten, trett, full av inntrykk og mente at hun ikke skulle inn på eget rom. Jeg ville også tatt henne opp. Bare prøv samme oppskrift i morgen, og føler du det blir helt feil så lager dere noen modifiserte utgaver.

 

Hos oss brukte vi også denne å holde på. Vi har hatt flere tilbakefall og hadde en periode da han var ca ett år hvor vi lå inne hos han på madrass.

[**lykke!!**]

Dette kan jeg svært lite om for mine har sovnet av seg selv fra dag 1, men et tips kan jeg gi deg; skal dere kjøre bil sent sånn så sitt bak med henne og hold hene våken, med leker sang og annen moro, det har vi alltid gjort.

[abella]

Vi har aldri hatt søvnproblemer med noen av barna våre, de har alltid sovnet av seg selv. Men en ting har jeg lært: dersom du vekker en baby (slik som dere antagelig måtte gjøre etter kjøreturen) vil de ikke legge seg rett ned igjen og sove. Uavhengig av klokka er. En baby må være passe trøtt når han/hun legges. Enten må dere holde henne våken i bilen eller så må dere bysse henne i søvn igjen når dere kommer hjem.

 

Det er først når barna blir eldre at de takler å bli vekket og lagt igjen.

 

Jeg har alltid bysset mine i sånne situasjoner og vi har aldri fått noen uvaner på grunn av det.

[Gjest peacock]

Vår må være våken 4 timer før han kan/vil sove (nå er han 10 mnd, da han var 7 mnd var det kanskje 3 etter hva jeg husker). Får han en sen dupp er han sent i seng. å ha faste leggetider er greit, men min erfaring sier meg at det er enklere å styre etter våkenperiodene og barnets rytme - de kan jo ikke klokken!

 

Når det gjelder at datteren din hylte til du kom inn vil jeg tro det kanskje er begynnende seperasjonsangst? Mange som sliter med dette rundt den alderen og noen måneder frem! Kanskje pappaen kan bruke mer tid sammen med jenta på dagtid og dere kan være felles om å legge henne en periode? Om man ser det fra jentas synsvinkel er hun plutselig lagt alene på eget rom uten mamma og puppen og bare pappa er der til legging... Litt mye på én gang, kanskje?

[littlemisstrouble]

Vår snuppe på 10 mnd har vært akkurat lik... Vi la henne på eget rom på tirsdag. Har en stol på siden av senga hennes. Første kvelden var hun ikke lett å legge, men jeg satt bare hos henne til hun sovna. Om natta var hun våken 2 timer og hylte mye. Jeg var konsekvent og ga ikke oppmerksomhet når hun hylte, bare satt ved senga. Når hun var rolig ga jeg henne tutten og snakka til henne. Neste natt var hun urolig, men det holdt at vi gikk inn innimellom og sa at vi var der. Tredje natta sov hun fra 18.30-04.00, og det har aldri skjedd før! Og slik har det vært siden =) Så jeg tror man må finne ut hva som passer for en selv, og hva man tåler... Det viktigste er å være konsekvent, tror jeg.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Hvis hun sov en time på veien hjem vil jeg tro at hun rett og slett ikke var trøtt nok til å sovne igjen allerede kl 19, de må jo ha noen timers våkentid etter en blund for å bli trøtte. Her sitter vi ofte bak i bilen og underholder/ synger osv for å holde dem våkne, hvis ikke sovner de altfor sent på kvelden igjen.

[Maracuya]

Det var vel ikke noe rart at hun ikke sovnet kl 19 når hun hadde sovet fra 17-18? Og hun skjønte vel at når pappan satt der betydde det "sov!" mens når du kom inn kunne det bety at hun fikk komme opp.

Hadde dere lagt henne kl 21 hadde det sikkert gått helt etter planen, bare et par timer forsinka. Det får Karin Naphaug finne seg i ;-)

[Nille 76]

Jeg har ikke noe sansen for "sove Karin", men folk har jo ulik mening om ting.

 

Det jeg synes er rart er at dere valgte å flytte henne på eget rom når hun tydelig viste tegn til å trenge dere mer? Dvs hun våknet oftere og ville "sjekke" at dere fortsatt er der, og hun trengte mer kos; våknet oftere... Sånn var hun vår også en periode når separasjonsangsten begynte, og da måtte vi rett og slett bare gå inn til henne mer, og trøste mer om natta. Det verste vi kunne gjort da hadde vært å legge henne for seg selv. Kanskje vi kunne få sovet bedre, men det handler tross ikke om oss nå, det handler om henne. Det gikk over etter en stund, og nå sover hun natten gjennom som oftest, fortsatt på vårt rom. Hun skal flytte over til sitt rom etter ferien, da hun er et år, og nå trenger hun oss veldig sjelden i løpet av natta. Altså er hun klar.

[FirstAidKit]

Jeg har ikke noe sansen for "sove Karin", men folk har jo ulik mening om ting.

 

Det jeg synes er rart er at dere valgte å flytte henne på eget rom når hun tydelig viste tegn til å trenge dere mer? Dvs hun våknet oftere og ville "sjekke" at dere fortsatt er der, og hun trengte mer kos; våknet oftere... Sånn var hun vår også en periode når separasjonsangsten begynte, og da måtte vi rett og slett bare gå inn til henne mer, og trøste mer om natta. Det verste vi kunne gjort da hadde vært å legge henne for seg selv. Kanskje vi kunne få sovet bedre, men det handler tross ikke om oss nå, det handler om henne. Det gikk over etter en stund, og nå sover hun natten gjennom som oftest, fortsatt på vårt rom. Hun skal flytte over til sitt rom etter ferien, da hun er et år, og nå trenger hun oss veldig sjelden i løpet av natta. Altså er hun klar.

 

Alltid er det noen her inne som "vet" hva som åpenbart er situasjonen for andres unge. Not. Dette handler i aller høyeste grad om barnet vårt sitt beste. Hun våkner av lydene våre. Derfor ville vi ved å gi henne bedre nattesøvn, legge henne på eget rom. Det har, med unntak av igår, fungert utmerket! Hun har vært kjempefornøyd, sovet bra, vært opplagt og blid på dagtid. Vi dreit oss ut igår ved å kjøre hjem en time senere enn planlagt, samt at hun sovnet i bilen. Derfor gråt hun så. Idag har leggingen gått som en lek! Hele dagen! I motsetning til da hun lå på vårt rom, da brukte hun evigheter på å sovne inn. Det er fullt mulig ditt barn sover godt på deres rom, men jeg skal love deg at det blir en helt annen verden når det får komme på eget rom. Mitt barn plages på ingen måte av noen ting, hun har det helt utmerket. Sikkert minst like bra som ditt barn, selv om det sover på deres rom.

[Nille 76]

Jeg har ikke noe sansen for "sove Karin", men folk har jo ulik mening om ting. Det jeg synes er rart er at dere valgte å flytte henne på eget rom når hun tydelig viste tegn til å trenge dere mer? Dvs hun våknet oftere og ville "sjekke" at dere fortsatt er der, og hun trengte mer kos; våknet oftere... Sånn var hun vår også en periode når separasjonsangsten begynte, og da måtte vi rett og slett bare gå inn til henne mer, og trøste mer om natta. Det verste vi kunne gjort da hadde vært å legge henne for seg selv. Kanskje vi kunne få sovet bedre, men det handler tross ikke om oss nå, det handler om henne. Det gikk over etter en stund, og nå sover hun natten gjennom som oftest, fortsatt på vårt rom. Hun skal flytte over til sitt rom etter ferien, da hun er et år, og nå trenger hun oss veldig sjelden i løpet av natta. Altså er hun klar.

Alltid er det noen her inne som "vet" hva som åpenbart er situasjonen for andres unge. Not. Dette handler i aller høyeste grad om barnet vårt sitt beste. Hun våkner av lydene våre. Derfor ville vi ved å gi henne bedre nattesøvn, legge henne på eget rom. Det har, med unntak av igår, fungert utmerket! Hun har vært kjempefornøyd, sovet bra, vært opplagt og blid på dagtid. Vi dreit oss ut igår ved å kjøre hjem en time senere enn planlagt, samt at hun sovnet i bilen. Derfor gråt hun så. Idag har leggingen gått som en lek! Hele dagen! I motsetning til da hun lå på vårt rom, da brukte hun evigheter på å sovne inn. Det er fullt mulig ditt barn sover godt på deres rom, men jeg skal love deg at det blir en helt annen verden når det får komme på eget rom. Mitt barn plages på ingen måte av noen ting, hun har det helt utmerket. Sikkert minst like bra som ditt barn, selv om det sover på deres rom.

 

Så det er bare jeg som liksom vet bedre hva som gjelder for andres barn? Les hva du selv skriver da, lille du. Du sier jo at vi får en helt annen verden når vi legger henne på eget rom. DU vet liksom best der mener du, hehe... snakk om kaste stein i glasshus. Ikke vet jeg hvordan hun skal kunen få sovet noe bedre enn hun alt gjør, men dette vet sikkert du best...

 

Det var DU som skrev tråden og spurte etter råd. Da må du vel tåle å få noen svar, og andres mening eller? Men ser jo at nå har du jo ikke noe problem lenger... *rister oppgitt på hodet*

[FirstAidKit]

Tusen takk for svar, alle. Det har ikke vært noe problem å legge henne idag. Så det var nok, som mange av dere påpekte, det at hun sov på vei hjem som gjorde at hun gråt så mye igår. Hun var jo åpenbart ikke trøtt nok, og ble forbanna over at hun måtte ligge i senga. Vår feil! Heldigvis ser det ikke ut til at vi har ødelagt den gode trenden vi har hatt den siste uken, så jeg ser mye lysere på ting nå. Tror nok jeg var litt sensitiv under leggingen igår Det er så deilig for oss alle når leggingen går som en lek. Ha en fin kveld videre

[FirstAidKit]

Jeg har ikke noe sansen for "sove Karin", men folk har jo ulik mening om ting. Det jeg synes er rart er at dere valgte å flytte henne på eget rom når hun tydelig viste tegn til å trenge dere mer? Dvs hun våknet oftere og ville "sjekke" at dere fortsatt er der, og hun trengte mer kos; våknet oftere... Sånn var hun vår også en periode når separasjonsangsten begynte, og da måtte vi rett og slett bare gå inn til henne mer, og trøste mer om natta. Det verste vi kunne gjort da hadde vært å legge henne for seg selv. Kanskje vi kunne få sovet bedre, men det handler tross ikke om oss nå, det handler om henne. Det gikk over etter en stund, og nå sover hun natten gjennom som oftest, fortsatt på vårt rom. Hun skal flytte over til sitt rom etter ferien, da hun er et år, og nå trenger hun oss veldig sjelden i løpet av natta. Altså er hun klar.

Alltid er det noen her inne som "vet" hva som åpenbart er situasjonen for andres unge. Not. Dette handler i aller høyeste grad om barnet vårt sitt beste. Hun våkner av lydene våre. Derfor ville vi ved å gi henne bedre nattesøvn, legge henne på eget rom. Det har, med unntak av igår, fungert utmerket! Hun har vært kjempefornøyd, sovet bra, vært opplagt og blid på dagtid. Vi dreit oss ut igår ved å kjøre hjem en time senere enn planlagt, samt at hun sovnet i bilen. Derfor gråt hun så. Idag har leggingen gått som en lek! Hele dagen! I motsetning til da hun lå på vårt rom, da brukte hun evigheter på å sovne inn. Det er fullt mulig ditt barn sover godt på deres rom, men jeg skal love deg at det blir en helt annen verden når det får komme på eget rom. Mitt barn plages på ingen måte av noen ting, hun har det helt utmerket. Sikkert minst like bra som ditt barn, selv om det sover på deres rom.

Så det er bare jeg som liksom vet bedre hva som gjelder for andres barn? Les hva du selv skriver da, lille du. Du sier jo at vi får en helt annen verden når vi legger henne på eget rom. DU vet liksom best der mener du, hehe... snakk om kaste stein i glasshus. Ikke vet jeg hvordan hun skal kunen få sovet noe bedre enn hun alt gjør, men dette vet sikkert du best... Det var DU som skrev tråden og spurte etter råd. Da må du vel tåle å få noen svar, og andres mening eller? Men ser jo at nå har du jo ikke noe problem lenger... *rister oppgitt på hodet*

 

Jeg ba om råd, ikke om å bli belært, det er en forskjell. Du var, og er, den som tror du er en (sofa)ekspert på min datter. Om man skulle snudd på det, kunne jeg sagt at dere sikkert bare forverret deres barns avhengighetsforhold til dere gjennom å la henne bli altfor lenge på deres soverom. Det skal jeg selvfølgelig ikke, for jeg stoler faktisk på at du som lever med barnet ditt kjenner det mye bedre enn jeg på noen som helst måte kan. Den oppfatningen antar jeg du deler når det gjelder din datter, så får du tenke gjennom hvorvidt det også gjelder min.

[Nille 76]

Jeg har ikke noe sansen for "sove Karin", men folk har jo ulik mening om ting. Det jeg synes er rart er at dere valgte å flytte henne på eget rom når hun tydelig viste tegn til å trenge dere mer? Dvs hun våknet oftere og ville "sjekke" at dere fortsatt er der, og hun trengte mer kos; våknet oftere... Sånn var hun vår også en periode når separasjonsangsten begynte, og da måtte vi rett og slett bare gå inn til henne mer, og trøste mer om natta. Det verste vi kunne gjort da hadde vært å legge henne for seg selv. Kanskje vi kunne få sovet bedre, men det handler tross ikke om oss nå, det handler om henne. Det gikk over etter en stund, og nå sover hun natten gjennom som oftest, fortsatt på vårt rom. Hun skal flytte over til sitt rom etter ferien, da hun er et år, og nå trenger hun oss veldig sjelden i løpet av natta. Altså er hun klar.

Alltid er det noen her inne som "vet" hva som åpenbart er situasjonen for andres unge. Not. Dette handler i aller høyeste grad om barnet vårt sitt beste. Hun våkner av lydene våre. Derfor ville vi ved å gi henne bedre nattesøvn, legge henne på eget rom. Det har, med unntak av igår, fungert utmerket! Hun har vært kjempefornøyd, sovet bra, vært opplagt og blid på dagtid. Vi dreit oss ut igår ved å kjøre hjem en time senere enn planlagt, samt at hun sovnet i bilen. Derfor gråt hun så. Idag har leggingen gått som en lek! Hele dagen! I motsetning til da hun lå på vårt rom, da brukte hun evigheter på å sovne inn. Det er fullt mulig ditt barn sover godt på deres rom, men jeg skal love deg at det blir en helt annen verden når det får komme på eget rom. Mitt barn plages på ingen måte av noen ting, hun har det helt utmerket. Sikkert minst like bra som ditt barn, selv om det sover på deres rom.

Så det er bare jeg som liksom vet bedre hva som gjelder for andres barn? Les hva du selv skriver da, lille du. Du sier jo at vi får en helt annen verden når vi legger henne på eget rom. DU vet liksom best der mener du, hehe... snakk om kaste stein i glasshus. Ikke vet jeg hvordan hun skal kunen få sovet noe bedre enn hun alt gjør, men dette vet sikkert du best... Det var DU som skrev tråden og spurte etter råd. Da må du vel tåle å få noen svar, og andres mening eller? Men ser jo at nå har du jo ikke noe problem lenger... *rister oppgitt på hodet*

Jeg ba om råd, ikke om å bli belært, det er en forskjell. Du var, og er, den som tror du er en (sofa)ekspert på min datter. Om man skulle snudd på det, kunne jeg sagt at dere sikkert bare forverret deres barns avhengighetsforhold til dere gjennom å la henne bli altfor lenge på deres soverom. Det skal jeg selvfølgelig ikke, for jeg stoler faktisk på at du som lever med barnet ditt kjenner det mye bedre enn jeg på noen som helst måte kan. Den oppfatningen antar jeg du deler når det gjelder din datter, så får du tenke gjennom hvorvidt det også gjelder min.

 

Jeg skrev hva vi opplevde med vår, jeg belærte ikke. Men du tok det kanskje slik siden du har litt dårlig samvittighet...? Du kunne jo mene at vi forverret situasjonen med å la henne få trøst og nærhet og det hun trengte, men det blir jo noe feil siden hun nå er over denne perioden, og ergo ikke ble verre...

 

Hvis du er så hårsår så tror jeg kanskje du ikke bør være på slike forum som dette... Sorry at du blir så støtt, det er mange som deg som bare vil ha de svarene de ønsker høre...

[Gjest peacock]

Jeg har ikke noe sansen for "sove Karin", men folk har jo ulik mening om ting. Det jeg synes er rart er at dere valgte å flytte henne på eget rom når hun tydelig viste tegn til å trenge dere mer? Dvs hun våknet oftere og ville "sjekke" at dere fortsatt er der, og hun trengte mer kos; våknet oftere... Sånn var hun vår også en periode når separasjonsangsten begynte, og da måtte vi rett og slett bare gå inn til henne mer, og trøste mer om natta. Det verste vi kunne gjort da hadde vært å legge henne for seg selv. Kanskje vi kunne få sovet bedre, men det handler tross ikke om oss nå, det handler om henne. Det gikk over etter en stund, og nå sover hun natten gjennom som oftest, fortsatt på vårt rom. Hun skal flytte over til sitt rom etter ferien, da hun er et år, og nå trenger hun oss veldig sjelden i løpet av natta. Altså er hun klar.

Alltid er det noen her inne som "vet" hva som åpenbart er situasjonen for andres unge. Not. Dette handler i aller høyeste grad om barnet vårt sitt beste. Hun våkner av lydene våre. Derfor ville vi ved å gi henne bedre nattesøvn, legge henne på eget rom. Det har, med unntak av igår, fungert utmerket! Hun har vært kjempefornøyd, sovet bra, vært opplagt og blid på dagtid. Vi dreit oss ut igår ved å kjøre hjem en time senere enn planlagt, samt at hun sovnet i bilen. Derfor gråt hun så. Idag har leggingen gått som en lek! Hele dagen! I motsetning til da hun lå på vårt rom, da brukte hun evigheter på å sovne inn. Det er fullt mulig ditt barn sover godt på deres rom, men jeg skal love deg at det blir en helt annen verden når det får komme på eget rom. Mitt barn plages på ingen måte av noen ting, hun har det helt utmerket. Sikkert minst like bra som ditt barn, selv om det sover på deres rom.

Så det er bare jeg som liksom vet bedre hva som gjelder for andres barn? Les hva du selv skriver da, lille du. Du sier jo at vi får en helt annen verden når vi legger henne på eget rom. DU vet liksom best der mener du, hehe... snakk om kaste stein i glasshus. Ikke vet jeg hvordan hun skal kunen få sovet noe bedre enn hun alt gjør, men dette vet sikkert du best... Det var DU som skrev tråden og spurte etter råd. Da må du vel tåle å få noen svar, og andres mening eller? Men ser jo at nå har du jo ikke noe problem lenger... *rister oppgitt på hodet*

 

Ehhh, HI, du var ikke så hyggelig mot Nille76 som bare delte SIN erfaring med deg. Det var ikke noe belærende i det hun skrev. Når du skriker om hjelp på et forum må du vel forvente at folk prøver å hjelpe etter beste evne, og dette ut ifra egne erfaringer?

 

Barn er ulike, det har du rett i, men at Nille76 forklarte deg hva som har fungert for henne synes jeg hellere du skal være glad for. Man bør høre på alle råd man får, og så kan man velge hvilke man vil bruke. å svare med "Det er fullt mulig ditt barn sover godt på deres rom, men jeg skal love deg at det blir en helt annen verden når det får komme på eget rom." blir bare latterlig. Hvorfor spør du om du allerede vet hva som er galt?

[FirstAidKit]

Jeg har ikke noe sansen for "sove Karin", men folk har jo ulik mening om ting. Det jeg synes er rart er at dere valgte å flytte henne på eget rom når hun tydelig viste tegn til å trenge dere mer? Dvs hun våknet oftere og ville "sjekke" at dere fortsatt er der, og hun trengte mer kos; våknet oftere... Sånn var hun vår også en periode når separasjonsangsten begynte, og da måtte vi rett og slett bare gå inn til henne mer, og trøste mer om natta. Det verste vi kunne gjort da hadde vært å legge henne for seg selv. Kanskje vi kunne få sovet bedre, men det handler tross ikke om oss nå, det handler om henne. Det gikk over etter en stund, og nå sover hun natten gjennom som oftest, fortsatt på vårt rom. Hun skal flytte over til sitt rom etter ferien, da hun er et år, og nå trenger hun oss veldig sjelden i løpet av natta. Altså er hun klar.

Alltid er det noen her inne som "vet" hva som åpenbart er situasjonen for andres unge. Not. Dette handler i aller høyeste grad om barnet vårt sitt beste. Hun våkner av lydene våre. Derfor ville vi ved å gi henne bedre nattesøvn, legge henne på eget rom. Det har, med unntak av igår, fungert utmerket! Hun har vært kjempefornøyd, sovet bra, vært opplagt og blid på dagtid. Vi dreit oss ut igår ved å kjøre hjem en time senere enn planlagt, samt at hun sovnet i bilen. Derfor gråt hun så. Idag har leggingen gått som en lek! Hele dagen! I motsetning til da hun lå på vårt rom, da brukte hun evigheter på å sovne inn. Det er fullt mulig ditt barn sover godt på deres rom, men jeg skal love deg at det blir en helt annen verden når det får komme på eget rom. Mitt barn plages på ingen måte av noen ting, hun har det helt utmerket. Sikkert minst like bra som ditt barn, selv om det sover på deres rom.

Så det er bare jeg som liksom vet bedre hva som gjelder for andres barn? Les hva du selv skriver da, lille du. Du sier jo at vi får en helt annen verden når vi legger henne på eget rom. DU vet liksom best der mener du, hehe... snakk om kaste stein i glasshus. Ikke vet jeg hvordan hun skal kunen få sovet noe bedre enn hun alt gjør, men dette vet sikkert du best... Det var DU som skrev tråden og spurte etter råd. Da må du vel tåle å få noen svar, og andres mening eller? Men ser jo at nå har du jo ikke noe problem lenger... *rister oppgitt på hodet*

Jeg ba om råd, ikke om å bli belært, det er en forskjell. Du var, og er, den som tror du er en (sofa)ekspert på min datter. Om man skulle snudd på det, kunne jeg sagt at dere sikkert bare forverret deres barns avhengighetsforhold til dere gjennom å la henne bli altfor lenge på deres soverom. Det skal jeg selvfølgelig ikke, for jeg stoler faktisk på at du som lever med barnet ditt kjenner det mye bedre enn jeg på noen som helst måte kan. Den oppfatningen antar jeg du deler når det gjelder din datter, så får du tenke gjennom hvorvidt det også gjelder min.

Jeg skrev hva vi opplevde med vår, jeg belærte ikke. Men du tok det kanskje slik siden du har litt dårlig samvittighet...? Du kunne jo mene at vi forverret situasjonen med å la henne få trøst og nærhet og det hun trengte, men det blir jo noe feil siden hun nå er over denne perioden, og ergo ikke ble verre... Hvis du er så hårsår så tror jeg kanskje du ikke bør være på slike forum som dette... Sorry at du blir så støtt, det er mange som deg som bare vil ha de svarene de ønsker høre...

 

Herlig. Du er en slik person som om, og om, og om igjen kommer til å svare og aldri gi deg, og med vilje misforstå og mistolke ting andre skriver. Det gjør dette til en så innmari hyggelig nettside. Tipper at du er en ihugga deltager på anonymforum, der du med livslyst hogger ned andres innlegg og meninger.

 

Jeg skrev dette innlegget igår fordi jeg var lei meg. Det var en engangshendelse, og det viser seg at det ikke er noe problem. Jeg ville bare lufte tankene mine. Jeg skrev til og med at jeg ikke visste hva jeg ville med innlegget. Det handler ikke om å være for sensitiv for å være på et slikt forum. ærlig talt, da hadde jeg vel ikke giddet å legge ut om dette her igår? Jeg vet jo hvordan noen folk er her inne! Jeg antar at du elsker å kverulere, bruke dårlige hersketeknikker som "lille deg", og generelt bare være spydig. Jeg vil bare si at jeg ler av deg

[FirstAidKit]

Jeg har ikke noe sansen for "sove Karin", men folk har jo ulik mening om ting. Det jeg synes er rart er at dere valgte å flytte henne på eget rom når hun tydelig viste tegn til å trenge dere mer? Dvs hun våknet oftere og ville "sjekke" at dere fortsatt er der, og hun trengte mer kos; våknet oftere... Sånn var hun vår også en periode når separasjonsangsten begynte, og da måtte vi rett og slett bare gå inn til henne mer, og trøste mer om natta. Det verste vi kunne gjort da hadde vært å legge henne for seg selv. Kanskje vi kunne få sovet bedre, men det handler tross ikke om oss nå, det handler om henne. Det gikk over etter en stund, og nå sover hun natten gjennom som oftest, fortsatt på vårt rom. Hun skal flytte over til sitt rom etter ferien, da hun er et år, og nå trenger hun oss veldig sjelden i løpet av natta. Altså er hun klar.

Alltid er det noen her inne som "vet" hva som åpenbart er situasjonen for andres unge. Not. Dette handler i aller høyeste grad om barnet vårt sitt beste. Hun våkner av lydene våre. Derfor ville vi ved å gi henne bedre nattesøvn, legge henne på eget rom. Det har, med unntak av igår, fungert utmerket! Hun har vært kjempefornøyd, sovet bra, vært opplagt og blid på dagtid. Vi dreit oss ut igår ved å kjøre hjem en time senere enn planlagt, samt at hun sovnet i bilen. Derfor gråt hun så. Idag har leggingen gått som en lek! Hele dagen! I motsetning til da hun lå på vårt rom, da brukte hun evigheter på å sovne inn. Det er fullt mulig ditt barn sover godt på deres rom, men jeg skal love deg at det blir en helt annen verden når det får komme på eget rom. Mitt barn plages på ingen måte av noen ting, hun har det helt utmerket. Sikkert minst like bra som ditt barn, selv om det sover på deres rom.

Så det er bare jeg som liksom vet bedre hva som gjelder for andres barn? Les hva du selv skriver da, lille du. Du sier jo at vi får en helt annen verden når vi legger henne på eget rom. DU vet liksom best der mener du, hehe... snakk om kaste stein i glasshus. Ikke vet jeg hvordan hun skal kunen få sovet noe bedre enn hun alt gjør, men dette vet sikkert du best... Det var DU som skrev tråden og spurte etter råd. Da må du vel tåle å få noen svar, og andres mening eller? Men ser jo at nå har du jo ikke noe problem lenger... *rister oppgitt på hodet*

Ehhh, HI, du var ikke så hyggelig mot Nille76 som bare delte SIN erfaring med deg. Det var ikke noe belærende i det hun skrev. Når du skriker om hjelp på et forum må du vel forvente at folk prøver å hjelpe etter beste evne, og dette ut ifra egne erfaringer? Barn er ulike, det har du rett i, men at Nille76 forklarte deg hva som har fungert for henne synes jeg hellere du skal være glad for. Man bør høre på alle råd man får, og så kan man velge hvilke man vil bruke. å svare med "Det er fullt mulig ditt barn sover godt på deres rom, men jeg skal love deg at det blir en helt annen verden når det får komme på eget rom." blir bare latterlig. Hvorfor spør du om du allerede vet hva som er galt?

 

Jeg oppfatter det Nille skriver som om hun mener at vi gjør noe galt ved å legge datteren vår på eget rom. Leser du det hun skriver en gang til, så vil du se at det i bunn og grunn er det hun sier. Det er ikke dette tråden handler om. Jeg spurte ikke om det er riktig/galt å flytte henne over på eget rom. For det følte, og fremdeles føler, vi at er riktig for henne nå. Jeg luftet bare tankene mine igår. Og lurte på om andre hadde erfaringer med hysje-metoden. Og det ER en helt annen verden når de flytter over på eget rom. Plutselig slipper hun å våkne opp av oss, vi får tilbake samlivet vårt og får et bedre forhold oss imellom. Hun sovner inn lettere. Sover lenger. Virker mer opplagt. Ser ikke noe negativt med det. Faktisk bare positive ting

[Gjest peacock]

Jeg har ikke noe sansen for "sove Karin", men folk har jo ulik mening om ting. Det jeg synes er rart er at dere valgte å flytte henne på eget rom når hun tydelig viste tegn til å trenge dere mer? Dvs hun våknet oftere og ville "sjekke" at dere fortsatt er der, og hun trengte mer kos; våknet oftere... Sånn var hun vår også en periode når separasjonsangsten begynte, og da måtte vi rett og slett bare gå inn til henne mer, og trøste mer om natta. Det verste vi kunne gjort da hadde vært å legge henne for seg selv. Kanskje vi kunne få sovet bedre, men det handler tross ikke om oss nå, det handler om henne. Det gikk over etter en stund, og nå sover hun natten gjennom som oftest, fortsatt på vårt rom. Hun skal flytte over til sitt rom etter ferien, da hun er et år, og nå trenger hun oss veldig sjelden i løpet av natta. Altså er hun klar.

Alltid er det noen her inne som "vet" hva som åpenbart er situasjonen for andres unge. Not. Dette handler i aller høyeste grad om barnet vårt sitt beste. Hun våkner av lydene våre. Derfor ville vi ved å gi henne bedre nattesøvn, legge henne på eget rom. Det har, med unntak av igår, fungert utmerket! Hun har vært kjempefornøyd, sovet bra, vært opplagt og blid på dagtid. Vi dreit oss ut igår ved å kjøre hjem en time senere enn planlagt, samt at hun sovnet i bilen. Derfor gråt hun så. Idag har leggingen gått som en lek! Hele dagen! I motsetning til da hun lå på vårt rom, da brukte hun evigheter på å sovne inn. Det er fullt mulig ditt barn sover godt på deres rom, men jeg skal love deg at det blir en helt annen verden når det får komme på eget rom. Mitt barn plages på ingen måte av noen ting, hun har det helt utmerket. Sikkert minst like bra som ditt barn, selv om det sover på deres rom.

Så det er bare jeg som liksom vet bedre hva som gjelder for andres barn? Les hva du selv skriver da, lille du. Du sier jo at vi får en helt annen verden når vi legger henne på eget rom. DU vet liksom best der mener du, hehe... snakk om kaste stein i glasshus. Ikke vet jeg hvordan hun skal kunen få sovet noe bedre enn hun alt gjør, men dette vet sikkert du best... Det var DU som skrev tråden og spurte etter råd. Da må du vel tåle å få noen svar, og andres mening eller? Men ser jo at nå har du jo ikke noe problem lenger... *rister oppgitt på hodet*

Ehhh, HI, du var ikke så hyggelig mot Nille76 som bare delte SIN erfaring med deg. Det var ikke noe belærende i det hun skrev. Når du skriker om hjelp på et forum må du vel forvente at folk prøver å hjelpe etter beste evne, og dette ut ifra egne erfaringer? Barn er ulike, det har du rett i, men at Nille76 forklarte deg hva som har fungert for henne synes jeg hellere du skal være glad for. Man bør høre på alle råd man får, og så kan man velge hvilke man vil bruke. å svare med "Det er fullt mulig ditt barn sover godt på deres rom, men jeg skal love deg at det blir en helt annen verden når det får komme på eget rom." blir bare latterlig. Hvorfor spør du om du allerede vet hva som er galt?

Jeg oppfatter det Nille skriver som om hun mener at vi gjør noe galt ved å legge datteren vår på eget rom. Leser du det hun skriver en gang til, så vil du se at det i bunn og grunn er det hun sier. Det er ikke dette tråden handler om. Jeg spurte ikke om det er riktig/galt å flytte henne over på eget rom. For det følte, og fremdeles føler, vi at er riktig for henne nå. Jeg luftet bare tankene mine igår. Og lurte på om andre hadde erfaringer med hysje-metoden. Og det ER en helt annen verden når de flytter over på eget rom. Plutselig slipper hun å våkne opp av oss, vi får tilbake samlivet vårt og får et bedre forhold oss imellom. Hun sovner inn lettere. Sover lenger. Virker mer opplagt. Ser ikke noe negativt med det. Faktisk bare positive ting

 

Jeg er fullstendig enig med deg altså, men synes hellere du bør takke for de rådene du får fremfor å bli sur.

[FirstAidKit]

Jeg har ikke noe sansen for "sove Karin", men folk har jo ulik mening om ting. Det jeg synes er rart er at dere valgte å flytte henne på eget rom når hun tydelig viste tegn til å trenge dere mer? Dvs hun våknet oftere og ville "sjekke" at dere fortsatt er der, og hun trengte mer kos; våknet oftere... Sånn var hun vår også en periode når separasjonsangsten begynte, og da måtte vi rett og slett bare gå inn til henne mer, og trøste mer om natta. Det verste vi kunne gjort da hadde vært å legge henne for seg selv. Kanskje vi kunne få sovet bedre, men det handler tross ikke om oss nå, det handler om henne. Det gikk over etter en stund, og nå sover hun natten gjennom som oftest, fortsatt på vårt rom. Hun skal flytte over til sitt rom etter ferien, da hun er et år, og nå trenger hun oss veldig sjelden i løpet av natta. Altså er hun klar.

Alltid er det noen her inne som "vet" hva som åpenbart er situasjonen for andres unge. Not. Dette handler i aller høyeste grad om barnet vårt sitt beste. Hun våkner av lydene våre. Derfor ville vi ved å gi henne bedre nattesøvn, legge henne på eget rom. Det har, med unntak av igår, fungert utmerket! Hun har vært kjempefornøyd, sovet bra, vært opplagt og blid på dagtid. Vi dreit oss ut igår ved å kjøre hjem en time senere enn planlagt, samt at hun sovnet i bilen. Derfor gråt hun så. Idag har leggingen gått som en lek! Hele dagen! I motsetning til da hun lå på vårt rom, da brukte hun evigheter på å sovne inn. Det er fullt mulig ditt barn sover godt på deres rom, men jeg skal love deg at det blir en helt annen verden når det får komme på eget rom. Mitt barn plages på ingen måte av noen ting, hun har det helt utmerket. Sikkert minst like bra som ditt barn, selv om det sover på deres rom.

Så det er bare jeg som liksom vet bedre hva som gjelder for andres barn? Les hva du selv skriver da, lille du. Du sier jo at vi får en helt annen verden når vi legger henne på eget rom. DU vet liksom best der mener du, hehe... snakk om kaste stein i glasshus. Ikke vet jeg hvordan hun skal kunen få sovet noe bedre enn hun alt gjør, men dette vet sikkert du best... Det var DU som skrev tråden og spurte etter råd. Da må du vel tåle å få noen svar, og andres mening eller? Men ser jo at nå har du jo ikke noe problem lenger... *rister oppgitt på hodet*

Ehhh, HI, du var ikke så hyggelig mot Nille76 som bare delte SIN erfaring med deg. Det var ikke noe belærende i det hun skrev. Når du skriker om hjelp på et forum må du vel forvente at folk prøver å hjelpe etter beste evne, og dette ut ifra egne erfaringer? Barn er ulike, det har du rett i, men at Nille76 forklarte deg hva som har fungert for henne synes jeg hellere du skal være glad for. Man bør høre på alle råd man får, og så kan man velge hvilke man vil bruke. å svare med "Det er fullt mulig ditt barn sover godt på deres rom, men jeg skal love deg at det blir en helt annen verden når det får komme på eget rom." blir bare latterlig. Hvorfor spør du om du allerede vet hva som er galt?

Jeg oppfatter det Nille skriver som om hun mener at vi gjør noe galt ved å legge datteren vår på eget rom. Leser du det hun skriver en gang til, så vil du se at det i bunn og grunn er det hun sier. Det er ikke dette tråden handler om. Jeg spurte ikke om det er riktig/galt å flytte henne over på eget rom. For det følte, og fremdeles føler, vi at er riktig for henne nå. Jeg luftet bare tankene mine igår. Og lurte på om andre hadde erfaringer med hysje-metoden. Og det ER en helt annen verden når de flytter over på eget rom. Plutselig slipper hun å våkne opp av oss, vi får tilbake samlivet vårt og får et bedre forhold oss imellom. Hun sovner inn lettere. Sover lenger. Virker mer opplagt. Ser ikke noe negativt med det. Faktisk bare positive ting

Jeg er fullstendig enig med deg altså, men synes hellere du bør takke for de rådene du får fremfor å bli sur.

 

Setter pris på at du er enig. Jeg har absolutt ikke reagert på noen av de andre svarene før hun Nille kom til. Nettopp fordi hun kritiserer meg for å gjøre noe galt med datteren min. At hun ikke er "klar" for å legges på eget rom. Det vet jo ikke denne Nille noen ting om. Og det er DER jeg blåser meg opp, for jeg synes ikke det er riktig at folk skal vite best om andres barn enn foreldrene selv - selv om vi deler problemer på et forum som dette. Jeg var ute etter råd, det fikk jeg. Mange gode råd! Det setter jeg umåtelig stor pris på. Og det er der jeg mener at det er forskjell på råd og belæring (ref. at datteren min visstnok ikke er klar for å være på eget rom).

 

Folk kjenner ungen sin best, og folk skal ha respekt for hverandre - selv bak et nick. Klart man blir i forsvarsposisjon når noen mener man gjør noe galt for datteren sin uten at dette er tilfelle og uten at vedkommende kjenner til situasjonen.

 

Sånn, nå tror jeg at jeg kan roe meg ned igjen

[Gjest peacock]

Jeg har ikke noe sansen for "sove Karin", men folk har jo ulik mening om ting. Det jeg synes er rart er at dere valgte å flytte henne på eget rom når hun tydelig viste tegn til å trenge dere mer? Dvs hun våknet oftere og ville "sjekke" at dere fortsatt er der, og hun trengte mer kos; våknet oftere... Sånn var hun vår også en periode når separasjonsangsten begynte, og da måtte vi rett og slett bare gå inn til henne mer, og trøste mer om natta. Det verste vi kunne gjort da hadde vært å legge henne for seg selv. Kanskje vi kunne få sovet bedre, men det handler tross ikke om oss nå, det handler om henne. Det gikk over etter en stund, og nå sover hun natten gjennom som oftest, fortsatt på vårt rom. Hun skal flytte over til sitt rom etter ferien, da hun er et år, og nå trenger hun oss veldig sjelden i løpet av natta. Altså er hun klar.

Alltid er det noen her inne som "vet" hva som åpenbart er situasjonen for andres unge. Not. Dette handler i aller høyeste grad om barnet vårt sitt beste. Hun våkner av lydene våre. Derfor ville vi ved å gi henne bedre nattesøvn, legge henne på eget rom. Det har, med unntak av igår, fungert utmerket! Hun har vært kjempefornøyd, sovet bra, vært opplagt og blid på dagtid. Vi dreit oss ut igår ved å kjøre hjem en time senere enn planlagt, samt at hun sovnet i bilen. Derfor gråt hun så. Idag har leggingen gått som en lek! Hele dagen! I motsetning til da hun lå på vårt rom, da brukte hun evigheter på å sovne inn. Det er fullt mulig ditt barn sover godt på deres rom, men jeg skal love deg at det blir en helt annen verden når det får komme på eget rom. Mitt barn plages på ingen måte av noen ting, hun har det helt utmerket. Sikkert minst like bra som ditt barn, selv om det sover på deres rom.

Så det er bare jeg som liksom vet bedre hva som gjelder for andres barn? Les hva du selv skriver da, lille du. Du sier jo at vi får en helt annen verden når vi legger henne på eget rom. DU vet liksom best der mener du, hehe... snakk om kaste stein i glasshus. Ikke vet jeg hvordan hun skal kunen få sovet noe bedre enn hun alt gjør, men dette vet sikkert du best... Det var DU som skrev tråden og spurte etter råd. Da må du vel tåle å få noen svar, og andres mening eller? Men ser jo at nå har du jo ikke noe problem lenger... *rister oppgitt på hodet*

Ehhh, HI, du var ikke så hyggelig mot Nille76 som bare delte SIN erfaring med deg. Det var ikke noe belærende i det hun skrev. Når du skriker om hjelp på et forum må du vel forvente at folk prøver å hjelpe etter beste evne, og dette ut ifra egne erfaringer? Barn er ulike, det har du rett i, men at Nille76 forklarte deg hva som har fungert for henne synes jeg hellere du skal være glad for. Man bør høre på alle råd man får, og så kan man velge hvilke man vil bruke. å svare med "Det er fullt mulig ditt barn sover godt på deres rom, men jeg skal love deg at det blir en helt annen verden når det får komme på eget rom." blir bare latterlig. Hvorfor spør du om du allerede vet hva som er galt?

Jeg oppfatter det Nille skriver som om hun mener at vi gjør noe galt ved å legge datteren vår på eget rom. Leser du det hun skriver en gang til, så vil du se at det i bunn og grunn er det hun sier. Det er ikke dette tråden handler om. Jeg spurte ikke om det er riktig/galt å flytte henne over på eget rom. For det følte, og fremdeles føler, vi at er riktig for henne nå. Jeg luftet bare tankene mine igår. Og lurte på om andre hadde erfaringer med hysje-metoden. Og det ER en helt annen verden når de flytter over på eget rom. Plutselig slipper hun å våkne opp av oss, vi får tilbake samlivet vårt og får et bedre forhold oss imellom. Hun sovner inn lettere. Sover lenger. Virker mer opplagt. Ser ikke noe negativt med det. Faktisk bare positive ting

Jeg er fullstendig enig med deg altså, men synes hellere du bør takke for de rådene du får fremfor å bli sur.

Setter pris på at du er enig. Jeg har absolutt ikke reagert på noen av de andre svarene før hun Nille kom til. Nettopp fordi hun kritiserer meg for å gjøre noe galt med datteren min. At hun ikke er "klar" for å legges på eget rom. Det vet jo ikke denne Nille noen ting om. Og det er DER jeg blåser meg opp, for jeg synes ikke det er riktig at folk skal vite best om andres barn enn foreldrene selv - selv om vi deler problemer på et forum som dette. Jeg var ute etter råd, det fikk jeg. Mange gode råd! Det setter jeg umåtelig stor pris på. Og det er der jeg mener at det er forskjell på råd og belæring (ref. at datteren min visstnok ikke er klar for å være på eget rom). Folk kjenner ungen sin best, og folk skal ha respekt for hverandre - selv bak et nick. Klart man blir i forsvarsposisjon når noen mener man gjør noe galt for datteren sin uten at dette er tilfelle og uten at vedkommende kjenner til situasjonen. Sånn, nå tror jeg at jeg kan roe meg ned igjen

 

Det er akkurat her du tar feil. Nille76 skrev at hennes baby hadde seperasjonsangst, og hun kjente igjen noen av tegnene fra det som du skrev i innlegget ditt. Derfor beskrev hun sin egen og datterens historie - det var ikke et forsøk på å være belærende sånn som jeg læste det, bare et råd gitt i beste mening. Selv tolket jeg også ditt innlegg som om seperasjonsangst kunne være en mulighet...

 

Synes du skal ta imot rådet fra Nille - så kan du la vær å bruke det hvis det ikke passer for dere. Synes ikke man skal blåse seg opp over at noen er uenige med Karin Naphaug - folk må få gjøre ting på sin måte, og det er ikke belærende å være uenig.

[Nille 76]

Jeg har ikke noe sansen for "sove Karin", men folk har jo ulik mening om ting. Det jeg synes er rart er at dere valgte å flytte henne på eget rom når hun tydelig viste tegn til å trenge dere mer? Dvs hun våknet oftere og ville "sjekke" at dere fortsatt er der, og hun trengte mer kos; våknet oftere... Sånn var hun vår også en periode når separasjonsangsten begynte, og da måtte vi rett og slett bare gå inn til henne mer, og trøste mer om natta. Det verste vi kunne gjort da hadde vært å legge henne for seg selv. Kanskje vi kunne få sovet bedre, men det handler tross ikke om oss nå, det handler om henne. Det gikk over etter en stund, og nå sover hun natten gjennom som oftest, fortsatt på vårt rom. Hun skal flytte over til sitt rom etter ferien, da hun er et år, og nå trenger hun oss veldig sjelden i løpet av natta. Altså er hun klar.

Alltid er det noen her inne som "vet" hva som åpenbart er situasjonen for andres unge. Not. Dette handler i aller høyeste grad om barnet vårt sitt beste. Hun våkner av lydene våre. Derfor ville vi ved å gi henne bedre nattesøvn, legge henne på eget rom. Det har, med unntak av igår, fungert utmerket! Hun har vært kjempefornøyd, sovet bra, vært opplagt og blid på dagtid. Vi dreit oss ut igår ved å kjøre hjem en time senere enn planlagt, samt at hun sovnet i bilen. Derfor gråt hun så. Idag har leggingen gått som en lek! Hele dagen! I motsetning til da hun lå på vårt rom, da brukte hun evigheter på å sovne inn. Det er fullt mulig ditt barn sover godt på deres rom, men jeg skal love deg at det blir en helt annen verden når det får komme på eget rom. Mitt barn plages på ingen måte av noen ting, hun har det helt utmerket. Sikkert minst like bra som ditt barn, selv om det sover på deres rom.

Så det er bare jeg som liksom vet bedre hva som gjelder for andres barn? Les hva du selv skriver da, lille du. Du sier jo at vi får en helt annen verden når vi legger henne på eget rom. DU vet liksom best der mener du, hehe... snakk om kaste stein i glasshus. Ikke vet jeg hvordan hun skal kunen få sovet noe bedre enn hun alt gjør, men dette vet sikkert du best... Det var DU som skrev tråden og spurte etter råd. Da må du vel tåle å få noen svar, og andres mening eller? Men ser jo at nå har du jo ikke noe problem lenger... *rister oppgitt på hodet*

Jeg ba om råd, ikke om å bli belært, det er en forskjell. Du var, og er, den som tror du er en (sofa)ekspert på min datter. Om man skulle snudd på det, kunne jeg sagt at dere sikkert bare forverret deres barns avhengighetsforhold til dere gjennom å la henne bli altfor lenge på deres soverom. Det skal jeg selvfølgelig ikke, for jeg stoler faktisk på at du som lever med barnet ditt kjenner det mye bedre enn jeg på noen som helst måte kan. Den oppfatningen antar jeg du deler når det gjelder din datter, så får du tenke gjennom hvorvidt det også gjelder min.

Jeg skrev hva vi opplevde med vår, jeg belærte ikke. Men du tok det kanskje slik siden du har litt dårlig samvittighet...? Du kunne jo mene at vi forverret situasjonen med å la henne få trøst og nærhet og det hun trengte, men det blir jo noe feil siden hun nå er over denne perioden, og ergo ikke ble verre... Hvis du er så hårsår så tror jeg kanskje du ikke bør være på slike forum som dette... Sorry at du blir så støtt, det er mange som deg som bare vil ha de svarene de ønsker høre...

Herlig. Du er en slik person som om, og om, og om igjen kommer til å svare og aldri gi deg, og med vilje misforstå og mistolke ting andre skriver. Det gjør dette til en så innmari hyggelig nettside. Tipper at du er en ihugga deltager på anonymforum, der du med livslyst hogger ned andres innlegg og meninger. Jeg skrev dette innlegget igår fordi jeg var lei meg. Det var en engangshendelse, og det viser seg at det ikke er noe problem. Jeg ville bare lufte tankene mine. Jeg skrev til og med at jeg ikke visste hva jeg ville med innlegget. Det handler ikke om å være for sensitiv for å være på et slikt forum. ærlig talt, da hadde jeg vel ikke giddet å legge ut om dette her igår? Jeg vet jo hvordan noen folk er her inne! Jeg antar at du elsker å kverulere, bruke dårlige hersketeknikker som "lille deg", og generelt bare være spydig. Jeg vil bare si at jeg ler av deg

 

Ja, fint at DU er voksen nok til ikke å gå til personangrep da. Og at du ikke legger noe annet i det du leser enn det andre har skrevet. Kanskje DU burde lese litt bedre? Du ba om andres erfaringer, men du vil ikke høre annet enn trøst, og klapp på skulderen. Sorry, det virker som du har noen issues altså som til de grader tenner på et så uskyldig innlegg. Det var overhodet ikke ment som noen hets av deg, jeg bare delte min erfaring, og utfra hva JEG har opplevd så stusset jeg litt på det dere hadde gjort. Jeg er også i utgpkt skeptisk til de som følger sove Karin strengt, da de som regel oftest bare ender opp med nettopp slike problemer du beskrev, at ungen blir helt låst i faste rutiner og en ikke lenger kan delta på noe sosialt. Men jeg skal holde meg unna tråden din, og passe på å ikke svare deg i andre så jeg ikke risikrerer at du føler deg støtt igjen.

[FirstAidKit]

Jeg har ikke noe sansen for "sove Karin", men folk har jo ulik mening om ting. Det jeg synes er rart er at dere valgte å flytte henne på eget rom når hun tydelig viste tegn til å trenge dere mer? Dvs hun våknet oftere og ville "sjekke" at dere fortsatt er der, og hun trengte mer kos; våknet oftere... Sånn var hun vår også en periode når separasjonsangsten begynte, og da måtte vi rett og slett bare gå inn til henne mer, og trøste mer om natta. Det verste vi kunne gjort da hadde vært å legge henne for seg selv. Kanskje vi kunne få sovet bedre, men det handler tross ikke om oss nå, det handler om henne. Det gikk over etter en stund, og nå sover hun natten gjennom som oftest, fortsatt på vårt rom. Hun skal flytte over til sitt rom etter ferien, da hun er et år, og nå trenger hun oss veldig sjelden i løpet av natta. Altså er hun klar.

Alltid er det noen her inne som "vet" hva som åpenbart er situasjonen for andres unge. Not. Dette handler i aller høyeste grad om barnet vårt sitt beste. Hun våkner av lydene våre. Derfor ville vi ved å gi henne bedre nattesøvn, legge henne på eget rom. Det har, med unntak av igår, fungert utmerket! Hun har vært kjempefornøyd, sovet bra, vært opplagt og blid på dagtid. Vi dreit oss ut igår ved å kjøre hjem en time senere enn planlagt, samt at hun sovnet i bilen. Derfor gråt hun så. Idag har leggingen gått som en lek! Hele dagen! I motsetning til da hun lå på vårt rom, da brukte hun evigheter på å sovne inn. Det er fullt mulig ditt barn sover godt på deres rom, men jeg skal love deg at det blir en helt annen verden når det får komme på eget rom. Mitt barn plages på ingen måte av noen ting, hun har det helt utmerket. Sikkert minst like bra som ditt barn, selv om det sover på deres rom.

Så det er bare jeg som liksom vet bedre hva som gjelder for andres barn? Les hva du selv skriver da, lille du. Du sier jo at vi får en helt annen verden når vi legger henne på eget rom. DU vet liksom best der mener du, hehe... snakk om kaste stein i glasshus. Ikke vet jeg hvordan hun skal kunen få sovet noe bedre enn hun alt gjør, men dette vet sikkert du best... Det var DU som skrev tråden og spurte etter råd. Da må du vel tåle å få noen svar, og andres mening eller? Men ser jo at nå har du jo ikke noe problem lenger... *rister oppgitt på hodet*

Ehhh, HI, du var ikke så hyggelig mot Nille76 som bare delte SIN erfaring med deg. Det var ikke noe belærende i det hun skrev. Når du skriker om hjelp på et forum må du vel forvente at folk prøver å hjelpe etter beste evne, og dette ut ifra egne erfaringer? Barn er ulike, det har du rett i, men at Nille76 forklarte deg hva som har fungert for henne synes jeg hellere du skal være glad for. Man bør høre på alle råd man får, og så kan man velge hvilke man vil bruke. å svare med "Det er fullt mulig ditt barn sover godt på deres rom, men jeg skal love deg at det blir en helt annen verden når det får komme på eget rom." blir bare latterlig. Hvorfor spør du om du allerede vet hva som er galt?

Jeg oppfatter det Nille skriver som om hun mener at vi gjør noe galt ved å legge datteren vår på eget rom. Leser du det hun skriver en gang til, så vil du se at det i bunn og grunn er det hun sier. Det er ikke dette tråden handler om. Jeg spurte ikke om det er riktig/galt å flytte henne over på eget rom. For det følte, og fremdeles føler, vi at er riktig for henne nå. Jeg luftet bare tankene mine igår. Og lurte på om andre hadde erfaringer med hysje-metoden. Og det ER en helt annen verden når de flytter over på eget rom. Plutselig slipper hun å våkne opp av oss, vi får tilbake samlivet vårt og får et bedre forhold oss imellom. Hun sovner inn lettere. Sover lenger. Virker mer opplagt. Ser ikke noe negativt med det. Faktisk bare positive ting

Jeg er fullstendig enig med deg altså, men synes hellere du bør takke for de rådene du får fremfor å bli sur.

Setter pris på at du er enig. Jeg har absolutt ikke reagert på noen av de andre svarene før hun Nille kom til. Nettopp fordi hun kritiserer meg for å gjøre noe galt med datteren min. At hun ikke er "klar" for å legges på eget rom. Det vet jo ikke denne Nille noen ting om. Og det er DER jeg blåser meg opp, for jeg synes ikke det er riktig at folk skal vite best om andres barn enn foreldrene selv - selv om vi deler problemer på et forum som dette. Jeg var ute etter råd, det fikk jeg. Mange gode råd! Det setter jeg umåtelig stor pris på. Og det er der jeg mener at det er forskjell på råd og belæring (ref. at datteren min visstnok ikke er klar for å være på eget rom). Folk kjenner ungen sin best, og folk skal ha respekt for hverandre - selv bak et nick. Klart man blir i forsvarsposisjon når noen mener man gjør noe galt for datteren sin uten at dette er tilfelle og uten at vedkommende kjenner til situasjonen. Sånn, nå tror jeg at jeg kan roe meg ned igjen

 

Det er akkurat her du tar feil. Nille76 skrev at hennes baby hadde seperasjonsangst, og hun kjente igjen noen av tegnene fra det som du skrev i innlegget ditt. Derfor beskrev hun sin egen og datterens historie - det var ikke et forsøk på å være belærende sånn som jeg læste det, bare et råd gitt i beste mening. Selv tolket jeg også ditt innlegg som om seperasjonsangst kunne være en mulighet...

 

Synes du skal ta imot rådet fra Nille - så kan du la vær å bruke det hvis det ikke passer for dere. Synes ikke man skal blåse seg opp over at noen er uenige med Karin Naphaug - folk må få gjøre ting på sin måte, og det er ikke belærende å være uenig.

 

Uansett hvor mye godvilje jeg legger til grunn når jeg leser innlegget hennes enda en gang, så klarer jeg ikke tolke det hun skriver om at hun synes det er rart vi har flyttet på datteren vår når hun viser klare tegn på at hun ikke er klar - på noen annen måte enn at vi har gjort noe galt mot datteren vår. Mulig datteren hennes viste separasjonsangst på natta, men det gjør ikke vår. Derfor blir innlegget hennes feil for meg. Det er jo ikke separasjonsangst som gjorde at hun våknet opp mye på natta, og at vi dermed flyttet henne. Det var jo fordi vi vekket henne, og hun sov urolig pga alle lydene. Snorking, dyne som flytter seg, knirking osv. Separasjonsangsten (hvis det er det) er ikke noe issue når det kommer til leggingen. Jeg skrev at hun ropte etter meg igår da hun var sint (som var grunnen til hele dette innlegget), og det gjorde meg lei meg. Og da skrev jeg dette innlegget for å høre andres erfaringer rundt hysje-metoden, ikke flytting på eget rom (for som sagt, det er ikke noe problem. Det er bare helt topp!). Hun våkner jo ikke lenger på natta etter at vi flyttet henne.

 

Uansett, jeg anser denne tråden som avsluttet for min del. Både Nille og jeg fikk i hvertfall blåst ut litt av hvert. Beklager at det ble så mange svar frem og tilbake. Offentlig krangling på et forum er jo like idiotisk å se på som fotball (sorry, det var ment som en spøk. Orker ikke å erte på meg en stor fotballynsjegjeng, hehe). Er uansett glad for at det problemet jeg trodde jeg hadde igår ikke er tilfelle idag, og at ting ser riktig bra ut om dagen.