Redd for fødselen.

[Anonym bruker]

Hei!

Er ganske ny innpå her så legger dette inn i anonymforumet og håper jeg får noen gode svar som kan hjelpe meg videre.

 

Jeg skal føde i desember og har ikke lyst til å føde vanlig men ta keisersnitt. Det høres sikkert sykt ut men jeg er rett og slett redd for å føde forann kjæresten min. Jeg hadde en eks som sa så mye stygt om hvordan jeg så ut naken etter jeg hadde hatt sex med han for første gang. Og han dumpet meg rett etterpå. Siden da har jeg ikke tørt å ha sex med lyset på. Og føler det er noe i veien med meg.

Min nåværende kjæreste og barnefar tar ekstremt hensyn til det og jeg vet at han er den snilleste på jord. Men likevell er jeg redd. Jeg orker ikke tanken på å ligge forann kjæresten min og føde da jeg er redd for at jeg får et innfall over at han tenker det samme som eksen min. Jeg har også tenkt tanken på om viss jeg rivner eller noe, og får helt angsten av det også.

 

Jeg vet heller ikke hvordan jeg skal forklare dette til legen min da jeg er så dårlig på å ordlegge meg og at jeg kommer til å briste i gråt.

 

Er det noen som vet om dette er god nok grunn til keisersnitt, eller om det må medisinske grunner til?

 

Takker for alle svar som kan hjelpe meg

[Anonym bruker]

Beklager, men det er nok ikke god nok grunn. Få kjæresten din enten til å vente utenfor eller holde seg oppe ved hodet ditt istedet

[Anonym bruker]

Nei, dette er ikke god nok grunn til keisersnitt.

 

Men det er virkelig ikke noe å bekymre seg for altså, mannen min så ikke meg naken da jeg fødte mitt første barn. Jeg hadde på meg en slik sykehusskjorte som rekker nedenfor rumpa og mannen min satt ved hodet mitt hele tiden, han hadde ikke mer behov for å stirre meg inn i "gamla" enn jeg hadde av å han han der nede

 

Jordmor tok imot barnet, la det opp på brystet mitt og la en dyne over der igjen.

 

Men en fødsel er egentlig en fin tid å gi slipp på slike oppheng som det du har, når du er igang med å føde gir du fullstendig F i hvem som skulle få en titt på puppen, magen eller underlivet ditt altså, du er 100% fokusert på fødselen.

 

Det kommer til å gå helt fint skal du se, det er ingenting galt med kroppen din, du har bare vært veldig uheldig med en kjæreste. Nå bærer den flotte kvinnekroppen din frem barnet til mannen din og det er så utrolig mye mer verdt enn en perfekt kropp. Det er få av oss som er perfekte, men så lenge vi er friske og kroppen fungerer greit skal vi være glad i den og ihvertfall ikke skamme oss over den.

 

Du må prøve å senke skuldrene og puste med magen, du er så mye mer verdt enn den stygge kjæresten du hadde tidligere. Mannen du har i dag elsker deg for den du er, synes kroppen din er flott og elsker det faktum at den faktisk produserer barnet hans.

 

Det kommer til å gå helt fint skal du se.

[Anonym bruker]

Du trenger jo ikke å vere naken, kan ha på deg sykehusskjorta. Trusa kan du ha på helt til du skal presse og innen den tid bryr du deg lite om hvordan du ser ut;)

[Anonym bruker]

Du trenger jo ikke å vere naken, kan ha på deg sykehusskjorta. Trusa kan du ha på helt til du skal presse og innen den tid bryr du deg lite om hvordan du ser ut;)

[Anonym bruker]

Nei, dette er ikke god nok grunn til keisersnitt.

 

Men det er virkelig ikke noe å bekymre seg for altså, mannen min så ikke meg naken da jeg fødte mitt første barn. Jeg hadde på meg en slik sykehusskjorte som rekker nedenfor rumpa og mannen min satt ved hodet mitt hele tiden, han hadde ikke mer behov for å stirre meg inn i "gamla" enn jeg hadde av å han han der nede

 

Jordmor tok imot barnet, la det opp på brystet mitt og la en dyne over der igjen.

 

Men en fødsel er egentlig en fin tid å gi slipp på slike oppheng som det du har, når du er igang med å føde gir du fullstendig F i hvem som skulle få en titt på puppen, magen eller underlivet ditt altså, du er 100% fokusert på fødselen.

 

Det kommer til å gå helt fint skal du se, det er ingenting galt med kroppen din, du har bare vært veldig uheldig med en kjæreste. Nå bærer den flotte kvinnekroppen din frem barnet til mannen din og det er så utrolig mye mer verdt enn en perfekt kropp. Det er få av oss som er perfekte, men så lenge vi er friske og kroppen fungerer greit skal vi være glad i den og ihvertfall ikke skamme oss over den.

 

Du må prøve å senke skuldrene og puste med magen, du er så mye mer verdt enn den stygge kjæresten du hadde tidligere. Mannen du har i dag elsker deg for den du er, synes kroppen din er flott og elsker det faktum at den faktisk produserer barnet hans.

 

Det kommer til å gå helt fint skal du se.

 

Tusen takk for et kjempe fint svar. Kjæresten min får være med hodet mitt han også. Du har helt sikkert rett i at jeg kommer til å gi litt F i hvordan alt er da. Alt kommer nok til å bli verdt det til slutt da jeg får den lille i hendene. Dette fikk roet meg veldig.

 

Tusen takk igjen!

[min<3]

Helt enig med svar du har fått. Min samboer satt også ved hodet mitt med kalde kluter og stryk på kinnet. Han så ingenting av det som skjedde der nede. Jeg hadde også mange tanker om hvordan jeg ville ha det under fødselen. Ville blant annet ha på egne klær, sminke meg først (!?) Men osv. Da fødselen var i gang brøy jeg meg ikke om noen ting. Men jeg fikk samboer til å gå ut når jeg fikk klyster og alt skulle ut. Helt problemfritt det også. Masse masse lykke til, det kommer til å bli en fantastisk opplevelse :-)

[Anonym bruker]

Helt enig med svar du har fått. Min samboer satt også ved hodet mitt med kalde kluter og stryk på kinnet. Han så ingenting av det som skjedde der nede. Jeg hadde også mange tanker om hvordan jeg ville ha det under fødselen. Ville blant annet ha på egne klær, sminke meg først (!?) Men osv. Da fødselen var i gang brøy jeg meg ikke om noen ting. Men jeg fikk samboer til å gå ut når jeg fikk klyster og alt skulle ut. Helt problemfritt det også. Masse masse lykke til, det kommer til å bli en fantastisk opplevelse :-)

 

Tusen takk for svar. Er kjekt når folk er så hyggelige på forum Ja, jeg får holde han oppe ved hodet og ha han som støtte der, hehe.

Kommer helt sikkert til å bli fantastisk ja.

[AO3]

Jeg har også fødselsangst, men jeg har det pga en traumatisk fødsel med hastesnitt. Så jeg vet litt om hvordan du har det.

 

Jeg vil anbefale deg å snakke med jordmor om dette. Det er MYE som kan gjøres for å hjelpe deg, tiltak som er mye bedre og enklere for alle parter - deg, barnet, helsepersonell, kjæresten din - enn et keisersnitt. å ta keisersnitt er slett ingen enkel løsning (I know, jeg har tatt to - et planlagt og et akutt). Det er masse jordmor kan gjøre for å ta hensyn til angsten din, og du trenger ikke være så naken og sårbar som du kanskje tror. Du kan be om å være tildekket hele tiden, ha så få underlivsundersøkelser som mulig, du kan være i badekar, kjæresten din kan oppholde seg i "hodeenden" hele tiden etc etc.

 

Men det er så viktig at du SNAKKER om dette, slik at fødselen kan tilrettelegges på best mulig måte, og at du får snakket ut om det, slik at du kan glede deg til å få en baby - og ikke bare grue deg til fødselen? Synes det er fryktelig synd å høre at eksen din har påført deg disse traumene. Fy til ham!

 

*klem*

[<3 mine søte små<3]

Hei! Er ganske ny innpå her så legger dette inn i anonymforumet og håper jeg får noen gode svar som kan hjelpe meg videre. Jeg skal føde i desember og har ikke lyst til å føde vanlig men ta keisersnitt. Det høres sikkert sykt ut men jeg er rett og slett redd for å føde forann kjæresten min. Jeg hadde en eks som sa så mye stygt om hvordan jeg så ut naken etter jeg hadde hatt sex med han for første gang. Og han dumpet meg rett etterpå. Siden da har jeg ikke tørt å ha sex med lyset på. Og føler det er noe i veien med meg. Min nåværende kjæreste og barnefar tar ekstremt hensyn til det og jeg vet at han er den snilleste på jord. Men likevell er jeg redd. Jeg orker ikke tanken på å ligge forann kjæresten min og føde da jeg er redd for at jeg får et innfall over at han tenker det samme som eksen min. Jeg har også tenkt tanken på om viss jeg rivner eller noe, og får helt angsten av det også. Jeg vet heller ikke hvordan jeg skal forklare dette til legen min da jeg er så dårlig på å ordlegge meg og at jeg kommer til å briste i gråt. Er det noen som vet om dette er god nok grunn til keisersnitt, eller om det må medisinske grunner til? Takker for alle svar som kan hjelpe meg

 

Kjempe bra at du har en omsorgsfull kjæreste, men er i tvil om det er grunn til ks at du ikke liker at noen ser deg naken.

kan anbefale deg å snakke med JM på føden som har utdannet seg innen å hjelpe kvinner med angst.

husk at du vil ligge naken på operasjonsbordet også, elle dvs uten noen nedentil.

men fr at du skal få en god fødselsopplevelse ville jeg i gått ofte til jm. kanskje til og med en psykolog, med tanke på at dette er noe som tærer på deg.

masse lykke til

[Anonym bruker]

Jeg har også fødselsangst, men jeg har det pga en traumatisk fødsel med hastesnitt. Så jeg vet litt om hvordan du har det. Jeg vil anbefale deg å snakke med jordmor om dette. Det er MYE som kan gjøres for å hjelpe deg, tiltak som er mye bedre og enklere for alle parter - deg, barnet, helsepersonell, kjæresten din - enn et keisersnitt. å ta keisersnitt er slett ingen enkel løsning (I know, jeg har tatt to - et planlagt og et akutt). Det er masse jordmor kan gjøre for å ta hensyn til angsten din, og du trenger ikke være så naken og sårbar som du kanskje tror. Du kan be om å være tildekket hele tiden, ha så få underlivsundersøkelser som mulig, du kan være i badekar, kjæresten din kan oppholde seg i "hodeenden" hele tiden etc etc. Men det er så viktig at du SNAKKER om dette, slik at fødselen kan tilrettelegges på best mulig måte, og at du får snakket ut om det, slik at du kan glede deg til å få en baby - og ikke bare grue deg til fødselen? Synes det er fryktelig synd å høre at eksen din har påført deg disse traumene. Fy til ham! *klem*

 

Takk for svar!

Skal absolutt ta å snakke med jordmor om dette, og se hva jeg kan få tilrettelagt. Er så snilt av dere å svare meg. Hjelper skikkelig på. Var så usikker på alt under fødselen, og visste foreksempel ikke at en kunne være tildekket osv.

 

*Klem tilbake*

[LillaGorilla♥♥]

Nå var ikke jeg redd for at samboeren min skulle se noe under fødselen, men jeg hadde også planer om å la han holde seg ved hodeenden.

 

Da jeg lå i fødsel ga jeg derimot en blank faen i hvem som så hva, og sprada ut i gangen og ut på do med sykehusskjorta på vidt gap, og beordra dessuten mannen til å hente kald klut og legge på panna mi selv om det da innebar at han måtte spankulere forbi hele stasen. Og da ungen var på vei ut holdt han ene benet mitt mens han fulgte fascinert med på hodet som var på vei ut- uten at det brydde meg i det hele tatt.

 

Man bryr seg generelt ikke om så veldig mye annet enn det man driver med, og hvem som ser hva blir rene bagatellene.

 

Ærlig talt, er han en skikkelig mann, så tåler han det som hører med i en fødsel. Gjør han ikke det, har han ingenting der å gjøre.