Gå til innhold

Uff, sure naboer:(


Anbefalte innlegg

Skrevet

Mitt og naboen sitt barn er like gamle: 5 år. De sender barnet ofte hit så det er her hele dagen, og det er forsvidt greit nok. De leker fint sammen stort sett. Denne uken har vi hatt ferie og vært hjemme for det meste etter hyttetur forrige uke. Nabobarnet har vært her hver dag: kommer over med en gang vi går ut og har spist her osv.

 

Imorges når vi gikk ut for å spise frokost på verandaen kom nabobarnet igjen. Merket at mitt barn ble stille så jeg sa at de kunne leke sammen når vi hadde spist. Etterpå fikk jeg passet påskrevet av mitt barn: det var ikke jeg som bestemte om han skulle leke med naboen, og jeg skjønner jo at han har rett. Vi pratet litt og han var lei av å ha jenta her hele tiden. Så vi dro på sykkeltur, har spist is osv og kom hjem for en time siden. Da satt jenta her og var sur siden vi hadde dratt uten henne. Gutten min ville leke alene på verandaen med leker han hadde fått hos farmor i posten idag, nabojenta dro hjem gråtende og nå har akkurat faren vært her og kjeftet. Mente vi hadde dratt fra jenta; og den tar jeg på min kappe og beklaget. Jeg som sa de kunne leke etterpå. Han mente også at når de var venner måtte de kunne leke sammen når vi var hjemme.

 

Jeg er ikke enig og lurer derfor på om dette er standarden? Er det tabu for et barn å bli lei av å ha besøk og det å ville leke med andre eller alene litt?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Synes faktisk du kan si til naboforeldrene nettopp de barnet ditt sa. At han hadde lyst til å være alene i dag. Og at når barna selv sier de trenger pause, så er det viktig å respektere det....

Skrevet

Du burde nok sagt ifra til jenta at dere skulle noe uten henne.

Men ellers virker det som naboen tar det for gitt at hun skal være hos dere alltid og bruker dere kanskje litt som barnevakt?

Gjest peacock
Skrevet

Om naboene ikke gidder å passe eget barn og prøver å tørke skyldfølelsen over på deg synes jeg du skal drite i naboen - det er jo absurt! Synes du skal fortelle dem akkurat hva barnet ditt sa, evt la barnet ditt svare på om han har lyst å leke med nabojenta når hun kommer fremover. Barn må også lære seg at nei er nei og at alt ikke alltid går deres vei.

Skrevet

Synes sønnen din har rett til å velge å leke alene. Hva om sønen din har besøk? Skal hun være der da også?

Tenker at om man er naboer og leker mye sammen, så må det være rom for at det ikke alltid passer.

Skrevet

Og det burde ikke være ett krav fra de om at barna MÅ leke sammen.

Hva nÅr sønnen din skal ha med seg andre hjem, og ikke vil ha jenter der?

Skal de klage pÅ at hun ikke fÅr være med da ogsÅ?

Nei hadde sagt ifra til jentungen at det ikke passer nn kommer og drite i hva foreldrene mener..

Skrevet

Makan til frekk nabo!

Skrevet

Virker som naboen tar deg for gitt...jeg hadde ikke godtatt det! Send henne hjem når det er mat også, om det ikke er slik at din sønn får mat der på samme viset!

Skrevet

Hei, og takk for innspill.

 

Jeg ga selvfølgelig beskjed om hva både barnet mitt og jeg mente, men siden han tok opp dette fremfor barna syns jeg situasjonen ble ekkel. Spesielt siden han kalte gutten min sær og at det var rart han ville være alene litt. Etter det valgte jeg avslutte diskujonen og gå inn, etter å ha gitt han noen alvorsord.

 

De er ikke hos dem og leker. De har ørten katter som vi er allergiske mot, pluss at de utenfor kun har langt ugress. Ikke tilrettelagt for barn, så de ønsker være her. Ikke noe problem stort sett, og jeg har hatt litt dårlige"vibber" derfor har jeg brukt la henne være her under middager og andre måltid. Vil ikke la det gå utover barnet at foreldrene er teite;)

 

Tror rett og slett jeg skal ta meg en prat med nabojenta og prøve forklare henne litt. Tviler på de gjør det hjemme.

Når det gjelder at vi ikke sa ifra til jenta at vi dro på sykkeltur tar jeg som sagt det på min kappe og jeg ba jenta om unnskyldning for det.

 

Kan godt være jeg blir brukt som barnevakt men akkurat det bryr meg ikke så mye. Derimot krever jeg å beholde mulighete til å gi beskjed når det ikke passer med besøk;)

Skrevet

Høres lurt ut at du snakker med dattera, slik at hun vet hva hun har å forholde seg til. De foreldra hørtes helt merkelige ut..

Skrevet

Merkelig..

Er nesten så man lurer på om man burde ta en prat med barnevernet syns jeg, hvis du har dårlige vibber, mener jeg.

Og er da ikke ditt ansvar å fø og oppdra naboungene ;)

Skrevet

Tror det ikke holder å bare ta opp med jenta, du må nok ta en runde med foreldrene hennes også. Av erfaring så kan slike ting gå inn det ene øret og ut det andre på 5-åringer.

 

Lille her hjemme har også hyppig besøk av en nabo.. til tider har han knapt rukket å sette seg ned og pustet ut etter en travel dag i bhg før det har tappet på døra.

 

Har hendt naboen har sett oss komme hjem i gårdsplassen og har rukket å spurte til inngangsdøra våres.

 

Og skal vi spise middag og jeg sier til naboen at det må ventes til etter vi er ferdige så kan naboen banke på opptil flere ganger og spør om han er ferdig snart.

 

Skal naboen bort en tur, og må vente i 5min på foreldrene sine så løper naboungen til oss og spør om de to skal leke, han har da blitt med ut og er glad for å leke, men etter 5min så roper foreldrene etter ungen og ungen bare sier hadet og snur seg mens han står der og skjønner lite.

 

Skal han og naboen leke sammen vil naboen så og si aldri leke hos oss men hos seg selv (Mistenker fordi hjemme kan naboungen gjøre det h*n vil og være småfrekk mot han, mens hos oss så sier jeg ifra om det blir noe grums, uansett hvem det gjelder..skal en leke sammen skal BEGGE bestemme like mye).

 

Har naboen besøk av en lekekamerat kommer alikevel ungen til oss og ber han om å komme ut, men klarer fint lite å være hyggelig mot han, er da ofte frekk og kjefter på han og er ufin.

 

Kan nevne mye mer..

 

Har til tider vært så ille at vi i fridagene våre fyller timeplanen til det ytterste slik at vi ikke er hjemme og fridagene istedet har vært slitsomme og blir sett frem med gru..

 

 

Det virker som i deres situasjon som her hjemme at er ungen hjemme så SKAL det lekes og det nesten ikke er lov til å velge å gjøre annet..

 

Her kunne vi kanskje tatt en prat med foreldrene til naboungen, men tror de vil være som å møte en vegg og at det tas for gitt at det skal lekes når en er hjemme. De to er også ofte opptatt med andre ting og synes sikkert det er greit barnet dems er opptatt.

 

Vi har nå sagt til gutten vår at han kan bestemme selv om han orker å leke eller rett og slett VIL leke med naboen, og vi har merket at han har blitt mer tilfreds i hverdagen da lille ofte har sagt ja fordi naboen har mast mye og han føler han må si ja.

Skrevet

Jeg har gitt ungene beskjed om at de kan si ifra om de ikke vil leke med noen som ringer på og spør om de vil leke eller bare kommer traskende inn i hagen. Vår eiendom, vi som bestemmer her. Og syns ungene det er ekkelt å siifra så har jeg sagt de skal komme til oss så skal vi ta den praten for de.

Ungene har blitt mer selstendige og ser selvtilitten dems har vokst på dette, de tør å si ifra nå og det er sjeldent de kommer til oss. Det er som oftes når noen naboer som egentlig ikke leker med våre unger har invadert hagen, de ungene klarer jeg faktisk ikke. Har vi vært borte kan vi finne de syklende på våre sykler om vi har glemt å låse de, lekestua er helt bomba, de er over alt og tar seg tilrette som det er deres eget. De går også rett inn og begynner å leke med ting i våres hus. Nå har de begynt å ta hintet, men det skulle en tro de hadde tatt første gang jeg eksploderte også. Gubben trodde det hadde rablet helt for meg tidlig i våres, da fant jeg de i sengene til de minste ungene her. Vi holdt på med noe i kjelleren. Men det rablet like mye for han når han fikk høre hvor jeg hadde funnet de, og det endte med at han følgte de hjem og snakket til foreldrene for han trodde jeg eksploderte snart. Og det er noe hakkende galt når vi må låse dørene våre når vi er hjemme for at de ikke skal gå rundt i huset altså.

 

Og vi er vant med å ha unger som flyr ut og inn her hele dagen, vi har fire barn og de har jo endel besøk, men de er det jo avtalt med eller de RINGER På RINGEKLOKKA og spør om det passer, samme som ungene mine må gjøre om de skal leke med noen andre. Ene nabogutten kommer inn stuedøra, men det har vi bedt han om for vi gidder i

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...