Er det normalt å bli misunnelig.....

[Frøken Ubesluttsom]

..på de som er gravide, har barn, når man sjøl sliter med å bli gravid?

Jeg kjenner ofte et stikk av Sjalusi og misunnelse når jeg ser andre gravide, og med spedbarn. Da spesielt hvis det er nære venner og familie. Jeg gleder meg jo på deres vegne, men innerst inne er jeg sjalu og misunnelig og ønsker at det var meg istedefor dem.

 

Føler meg skikkelig egoistisk og kynisk fordi jeg får sånne følelser. Er det vanlig? Eller er det jeg som rett og slett begynner å bli litt kynisk og "slem"?

 

Sjalusi og misunnelse er jo ingen gode følelser å føle på..

[Anonym bruker]

Det er absolutt helt og fullstendig normalt. Jeg har vært i samme situasjon og hatt akkurat de samme følelsene og tankene, (inklusive den dårlige samvittigheten) og kjenner til flere andre som har/har hatt det slik også.

[Anonym bruker]

Tror ikke det er unormalt ogforstår deg godt. Vi har to barn menjeg har en veldig barneglad eldre søster som er enslig og venner som sliter med å bli gravide, og jeg tenker at hvis jeg var i deres sted ville jeg nok kjent litt på det du nevner. De har aldri sagt noe, men jeg vet jo at det de gjerne ønsker seg er nettopp det vi har. Det er ikke gode følelser du har, men jeg forstår deg godt, det tror jeg de fleste gjør. Så lenge man kan glede seg over andre og ikke bli bitter trr jeg du møter forståelse.

[Frøken Ubesluttsom]

Takk for svar.

Godt å høre at det er relativt normalt da. Jeg er jo ikke bitter på noen måte.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner på misunnelsen fremdeles, selv om jeg har 3 barn og ikke skal ha flere... Og det er egentlig verre, synes jeg..

[håpefull<3]

Jeg kjenner på misunnelsen fremdeles, selv om jeg har 3 barn og ikke skal ha flere... Og det er egentlig verre, synes jeg..

 

Det er verre at du ikke skal ha barn nr 4, 5, osv enn at du hadde slitt med i det hele tatt få ett barn ? Jaja, no further comment

 

Scania, det er helt normalt sliter selv, og er veldig misunnelig på venninnene mine som har fått baby, og de som går gravide . Men utrolig glad på deres vegne likevel. Unner ingen å slite med å få barn.

Endret 7. juli 2012 av håpefull<3

[Glajenta ♥]

Jeg skjønner veldig godt hva du mener, og tror det er helt normalt å kjenne på slike føleleser. Barn og mangel på barn vekker et hav av følelser, det er helt naturlig.

Vi har ett barn - og mistet et barn i vinter, litt over halvveis i svangerskapet. Vi har ingen problemer med å bli gravide, men pga. sykdom hos meg er det ikke sikkert vi kan få flere barn.

Noen dager takler jeg det fint, andre dager er jeg sjalu, misunnelig, bitter, sint, frustrert... alt sammen, for at andre får det vi også så inderlig ønsker oss.

Det er nok helt normalt, så lenge det ikke tipper helt over og man ikke klarer å tenke på noe annet.

Nå i disse dager skulle jeg hatt termin, og kjenner at jeg beskytter meg veldig. Orker ikke kommentere statuser på facebook til gravide venner og bekjente, bilder av nyfødte etc. Snur meg unna gravide på butikken, titter ikke ned i bagvogner etc. Må rett og slett beskytte meg selv litt i disse dager.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner på misunnelsen fremdeles, selv om jeg har 3 barn og ikke skal ha flere... Og det er egentlig verre, synes jeg..

Det er verre at du ikke skal ha barn nr 4, 5, osv enn at du hadde slitt med i det hele tatt få ett barn ? Jaja, no further comment Scania, det er helt normalt sliter selv, og er veldig misunnelig på venninnene mine som har fått baby, og de som går gravide . Men utrolig glad på deres vegne likevel. Unner ingen å slite med å få barn.

Nei.. det var ikke det jeg mente... Jeg mente at jeg synes det er verre at jeg kjenner på misunnelse fremdeles, selv om jeg er ferdig med barn... Vanskelig å få frem det jeg mener, ser jeg. Jeg tenker at det ikke er noen grunn til å være misunnelig nå. Vi slet i 4 år med førstemann, og det er mulig at følelsen henger igjen fra den gangen...

[håpefull<3]

Jeg kjenner på misunnelsen fremdeles, selv om jeg har 3 barn og ikke skal ha flere... Og det er egentlig verre, synes jeg..

Det er verre at du ikke skal ha barn nr 4, 5, osv enn at du hadde slitt med i det hele tatt få ett barn ? Jaja, no further comment Scania, det er helt normalt sliter selv, og er veldig misunnelig på venninnene mine som har fått baby, og de som går gravide . Men utrolig glad på deres vegne likevel. Unner ingen å slite med å få barn.

Nei.. det var ikke det jeg mente... Jeg mente at jeg synes det er verre at jeg kjenner på misunnelse fremdeles, selv om jeg er ferdig med barn... Vanskelig å få frem det jeg mener, ser jeg. Jeg tenker at det ikke er noen grunn til å være misunnelig nå. Vi slet i 4 år med førstemann, og det er mulig at følelsen henger igjen fra den gangen...

 

ok, skjønner nei er ikke like lett å få fram hva man mener bare ved å skrive her, og lett å misforstå tydeligvis, sorry huff, håper du slipper å kjenne på den misunnelsen resten av livet. Tipper det går over for meg når vi lykkes

[Anonym bruker]

..på de som er gravide, har barn, når man sjøl sliter med å bli gravid? Jeg kjenner ofte et stikk av Sjalusi og misunnelse når jeg ser andre gravide, og med spedbarn. Da spesielt hvis det er nære venner og familie. Jeg gleder meg jo på deres vegne, men innerst inne er jeg sjalu og misunnelig og ønsker at det var meg istedefor dem. Føler meg skikkelig egoistisk og kynisk fordi jeg får sånne følelser. Er det vanlig? Eller er det jeg som rett og slett begynner å bli litt kynisk og "slem"? Sjalusi og misunnelse er jo ingen gode følelser å føle på..

 

Er normalt ja..hvis ikke så er jeg unormal så det holder..

 

Før vi fikk datteren vår mistet vi 3stk innen 9mnd..den 3 var tvillingen hennes.. et mirakel hun klarte seg..

Etter vi fikk henne har jeg mistet ca 3 iløpet av 5 år og så ble jeg endelig gravid og det satt også.. men fikk vite halvveis i svangerskapet at babyen hadde brokk i mellomgulvet så alvorlig at han ikke ville overleve etter fødselen i mer enn par sekunder og da i mye smerter...så i samråd med legen på riksen gjorde vi det som var til det beste for babyen så han ville slippe smertene ..

 

Så ja.. jeg kjenner meg misunnelig, bitter og trist når jeg ser på de som går tur med familien sin..ekstra vondt har det gjort de gangene jeg ser en familie leier en unge i 6 års alderen, 4 års alderen og en 2 og 1 åring i vognen og jammen meg går moren høygravid... De har nr 5 på vei og det var så vidt jeg klarte å få henne vi har nå..

 

Og for ikke å snakke om hvor vondt det er å lese om de som har fått 1 og like etter blir gravid med nr 2 og så sutrer de og planlegger abort....

 

Eller de som er gravid med nr 1 og da også planlegger abort fordi det ikke passer å få barn der og da... som om det er en selvfølge at de kan få fler senere... at de velger bort en baby fordi penger og status der og da veier tyngre....

 

Jeg kunne gjerne tenkt meg å adoptere men økonomien er ikke der desverre...er synd det er så dyrt å adoptere når det er så mange barn som så sårt trenger et hjem...