Anonym bruker Skrevet 5. juli 2012 #1 Skrevet 5. juli 2012 Er så sinnsykt betatt i en bekjent, klarer jo søren ikke tenke på annet. Skulle ønske jeg var singel nå gitt!
Oktoberbarnetmitt Skrevet 5. juli 2012 #2 Skrevet 5. juli 2012 Ikke enkelt, men håper du holder deg unna. Du vet jo ikke om han bekjente av deg vil ha deg, eller om det kun er en forbigående "forelskelse"... Så lenge du har det bra i ditt forhold, håper jeg du orker å lide litt...
Anonym bruker Skrevet 5. juli 2012 #3 Skrevet 5. juli 2012 Jeg lider med deg! Er stupforelsket i en kompis akkurat nå, men det er ikke aktuelt å gjøre noe som helst, for jeg elsker mannen min, ungene mine og livet mitt.. Så jeg holder meg langt unna. Ikke noen sommerfester på meg hos ham i år, det er helt sikkert!!
Eeniemeenie Skrevet 5. juli 2012 #4 Skrevet 5. juli 2012 Lurer på hvorfor folk her inne er i forhold når de støtt og stadig blir forelsket i andre, og da spesielt kompiser av mennene deres?
Anonym bruker Skrevet 5. juli 2012 #5 Skrevet 5. juli 2012 Lurer på hvorfor folk her inne er i forhold når de støtt og stadig blir forelsket i andre, og da spesielt kompiser av mennene deres? For min del er det akkurat nå kun to grunner; barn og økonomi.
Eeniemeenie Skrevet 5. juli 2012 #6 Skrevet 5. juli 2012 Lurer på hvorfor folk her inne er i forhold når de støtt og stadig blir forelsket i andre, og da spesielt kompiser av mennene deres? For min del er det akkurat nå kun to grunner; barn og økonomi. I dagens samfunn kan man fint være alenemor. Ikke luksus kanskje, men det går. Fint dere tenker på barna deres, men skal dere pine dere gjennom et forhold med en dere ikke er forelska/elsker i til ungene er voksen kun for å være "kjernefamilien"?
Anonym bruker Skrevet 5. juli 2012 #7 Skrevet 5. juli 2012 Jeg som svarte tidligere her oppe.. Jeg elsker mannen min, jeg.. Men vi har vært sammen i 13 år, og akkurat nå har jeg fått mye oppmerksomhet av en annen. Det er stas å bli gjort oppmerksom på at man faktisk er attraktiv for andre.. Jeg er muligens overflatisk, men.. Jeg kommer aldri til å kaste bort det vi har, for en forbigående forelskelse. Så jeg holder fingrene fra fatet og venter på at det skal gå over! Jeg ønsker ikke å gå fra mannen, ikke for å tviholde på kjernefamilien, men fordi jeg liker livet mitt som det er!
LØVEN1 Skrevet 5. juli 2012 #8 Skrevet 5. juli 2012 Tror ikke det er uvanlig at man blir forelsket i andre i løpet av et langt samliv. poenget er imidlertid respekt for partner og klare grenser, at man holder seg på matta. Er helt enig med anonym som ikke vil kaste bort et godt forhold for en forbigående forelskelse. Ekte kjærlighet er så mye mere verdt;)
Eeniemeenie Skrevet 5. juli 2012 #9 Skrevet 5. juli 2012 I mine øyne er faktisk det å bli forelsket og det å bli betatt to vidt forskjellige ting:) Er man bare betatt er det kanskje enklere å legge fra seg tanken over å bli fristet av noen andre enn sin partner, er man forelsket derimot tror jeg det blir litt tøffere. Forelskelse er vel en sterkere følelse enn den følelsen av å være betatt? Men uansett, fint at du holder deg på matta da.
Anonym bruker Skrevet 5. juli 2012 #10 Skrevet 5. juli 2012 Jeg skjønner ikke hvorfor folk skal kaste seg over første mulighet til å komme seg ut av forholdet, bare fordi det blusser opp en følelse en annen plass... Det er greit at det går bra å være alenemor, men jeg synes man skylder barna å jobbe for forholdet. Det er ikke det samme som ¨å være krampaktig sammen bare for barnas skyld... Men prøve å finne tilbake til forholdet, selv om det er noe annet som frister..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå