Anonym bruker Skrevet 5. juli 2012 #1 Skrevet 5. juli 2012 Trist og si, men det hadde nok ikke jeg.. Vært sammen i ni år, og fikk vårt første barn for åtte år siden.
Anonym bruker Skrevet 5. juli 2012 #4 Skrevet 5. juli 2012 Nei, garantert ikke. tror heller ikke jeg kommer til å holde ut mye lenger
Happy-Mama:) Skrevet 5. juli 2012 #5 Skrevet 5. juli 2012 Absolutt og uten tvil:) Har vært sammen i snart 6 år, gift i 1 år og snart 2 barn sammen:) (En på 3 år og en som kommer til høsten). Ektemannen min er uten tvil mannen i mitt liv!
Anonym bruker Skrevet 5. juli 2012 #6 Skrevet 5. juli 2012 Ja. Min mann er en utrolig omsorgsfull og får meg alltid til å føle meg fin, snill og elsket. Han blir aldri sint på meg. Han gjør alt jeg ber han om. Og jeg er såå glad at han er far til mine barn! En fantastisk pappa. Han tenker alltid på familiens beste, og ikke sitt eget beste. Når jeg ser hva jeg skriver nå, så er det jo nesten umulig for en mann (eller kvinne) å være så fantastisk. Jeg er sinnsykt heldig! Og han skal jeg tviholde på Og da mener jeg, behandle han like bra som han behandler meg
Anonym bruker Skrevet 5. juli 2012 #7 Skrevet 5. juli 2012 Ja. Min mann er en utrolig omsorgsfull og får meg alltid til å føle meg fin, snill og elsket. Han blir aldri sint på meg. Han gjør alt jeg ber han om. Og jeg er såå glad at han er far til mine barn! En fantastisk pappa. Han tenker alltid på familiens beste, og ikke sitt eget beste. Når jeg ser hva jeg skriver nå, så er det jo nesten umulig for en mann (eller kvinne) å være så fantastisk. Jeg er sinnsykt heldig! Og han skal jeg tviholde på Og da mener jeg, behandle han like bra som han behandler meg Vi har forresten vært sammen i 7 år. Gift i 2 år. Og venter barn nr. 4 sammen
mrsrogaland. Skrevet 5. juli 2012 #8 Skrevet 5. juli 2012 (endret) Ja. Vi har våre problemer og ting vi må jobbe igjennom, det er helt klart. Men gutten vår har vunnet en gullbilett når det kommer til hvem han har som pappa. Jeg og føler meg heldig som har en så flott mann. Vi har kun vært sammen en par år, men jeg satser på mange flere. Endret 5. juli 2012 av mrsrogaland
Gjest <3Barn&Engler<3 Skrevet 5. juli 2012 #9 Skrevet 5. juli 2012 Tror ikke det, vi hadde en episode for ca 1 år siden, hvor han var mentalt utro, eneste grunnen til at jeg orket å kjempe videre for forholdet, var pga ungene. Hadde vi ikke hatt ungene, så hadde jeg nok pakket sakene og forlatt han. Vi jobber fortsatt for/med forholdet. Så, hadde det ikke vært for dem, så hadde vi nok ikke vært sammen i dag, til tross for at jeg elsker han.
Alessandro+baby i magen :) Skrevet 5. juli 2012 #10 Skrevet 5. juli 2012 Absolutt ! Vi har vært sammen siden vi var 15 år . 9 år sammen og gift i nesten 3 år og venter vårt andre barn sammen , han er en super pappa elsker ungene over alt i verden og meg ! Vi har det veldig bra sammen så ja helt klart !
Anonym bruker Skrevet 5. juli 2012 #13 Skrevet 5. juli 2012 Tror ikke det, vi hadde en episode for ca 1 år siden, hvor han var mentalt utro, eneste grunnen til at jeg orket å kjempe videre for forholdet, var pga ungene. Hadde vi ikke hatt ungene, så hadde jeg nok pakket sakene og forlatt han. Vi jobber fortsatt for/med forholdet. Så, hadde det ikke vært for dem, så hadde vi nok ikke vært sammen i dag, til tross for at jeg elsker han. mentalt utro?
januarbaby012 Skrevet 5. juli 2012 #14 Skrevet 5. juli 2012 Jaaa, bedre mann finner jeg ikke Elsker han sånn!!!
Frøken Ubesluttsom Skrevet 5. juli 2012 #15 Skrevet 5. juli 2012 Ja. Nå har ikke vi fått barn enda da, og vi har vært sammen i 5 og et halvt år. Han er ikke bare en fantastisk kjærste, men også min sjelvenn og bestevenn. Vi kommer til å være sammen i mange år til og elsker hverandre og respekterer hverandre. Vi krangler sjelden og tuller og ler mye og er flink til å finne på ting sammen, like mye som hver for oss.....
**lykke!!** Skrevet 5. juli 2012 #16 Skrevet 5. juli 2012 Ja det hadde jeg vært, vi har vært sammen i 10 år, bodd sammen i 8 og har to barn sammen. Forholdet har aldri blitt satt på prøve av noen form for utroskap, kav med barn og andre ting. Klart vi har hatt ups and downs, men han e en fantastisk mann som har vært en enorm støtte for meg, uten hadde jeg aldri vært der jeg er nå. Svigermor og svigerfar har gort en god jobb der;)
Gjest <3Barn&Engler<3 Skrevet 5. juli 2012 #17 Skrevet 5. juli 2012 Tror ikke det, vi hadde en episode for ca 1 år siden, hvor han var mentalt utro, eneste grunnen til at jeg orket å kjempe videre for forholdet, var pga ungene. Hadde vi ikke hatt ungene, så hadde jeg nok pakket sakene og forlatt han. Vi jobber fortsatt for/med forholdet. Så, hadde det ikke vært for dem, så hadde vi nok ikke vært sammen i dag, til tross for at jeg elsker han. mentalt utro? Ja, elsker/ er forelsket i en annen enn pratneren, samtidig som man elsker den man er sammen med. Han hadde/har følelser for sin eks, de har ikke vært sammen på 8 år, men følelsene er der fortsatt, enda han ikke vil være sammen med henne. Han sier han elsker meg, og ikke vil miste meg heller, så er vanskerlig å forklare. Han hadde i fjor kontakt med henne bak min rygg, skriv ting som at han savnet det de hadde hatt osv. Men de begge er selvdestruktive (skrives slik?) når de er sammen, så de måtte, for egen helse, gå ifra hverandre. Men noe følelser er det der fortsatt.
Anonym bruker Skrevet 5. juli 2012 #18 Skrevet 5. juli 2012 Tror ikke det, vi hadde en episode for ca 1 år siden, hvor han var mentalt utro, eneste grunnen til at jeg orket å kjempe videre for forholdet, var pga ungene. Hadde vi ikke hatt ungene, så hadde jeg nok pakket sakene og forlatt han. Vi jobber fortsatt for/med forholdet. Så, hadde det ikke vært for dem, så hadde vi nok ikke vært sammen i dag, til tross for at jeg elsker han. mentalt utro? Ja, elsker/ er forelsket i en annen enn pratneren, samtidig som man elsker den man er sammen med. Han hadde/har følelser for sin eks, de har ikke vært sammen på 8 år, men følelsene er der fortsatt, enda han ikke vil være sammen med henne. Han sier han elsker meg, og ikke vil miste meg heller, så er vanskerlig å forklare. Han hadde i fjor kontakt med henne bak min rygg, skriv ting som at han savnet det de hadde hatt osv. Men de begge er selvdestruktive (skrives slik?) når de er sammen, så de måtte, for egen helse, gå ifra hverandre. Men noe følelser er det der fortsatt. Uff..det kan ikke være lett for deg Jeg hadde hatt veldig tungt for å svelge noe sånn.. Du er sterk! Håper alt ordner seg for dere
Gjest <3Barn&Engler<3 Skrevet 5. juli 2012 #19 Skrevet 5. juli 2012 Uff..det kan ikke være lett for deg Jeg hadde hatt veldig tungt for å svelge noe sånn.. Du er sterk! Håper alt ordner seg for dere Vel, jeg måtte jo på død og liv forelske meg i den mannen, enda jeg viste det var "en eks" i bildet. Viste ikke at det skulle bli så han hadde kontakt med henne bak min rygg, men slik gikk det vist. Og til tross for det, så mener jeg at kjærligheten vår er sterk nok til å overleve dette, så jeg er villig til å kjempe for oss og familien vår. Hadde det ikke vært kjærlighet i bildet, så hadde det nok ikke holdt så lenge, barna er jo viktigst, men om han hadde vært mentalt utro, og følelsene våre ikke var sterke nok, så hadde vi nok vært dømt til å gå fra hverandre. Men forholdet går da mot lysere tider nå, så det skal nok gå så bra så Evig opptimist jeg :-p Neida, men vi har opplevd en god del på de 3 årene vi har vært sammen, både på godt og vondt, så forholdet vårt sto allerede sterkt da jeg oppdaget dette, så jeg håper og ønsker, at det er mer enn nok til å gi oss en fremtid sammen.
Anonym bruker Skrevet 5. juli 2012 #20 Skrevet 5. juli 2012 Tror ikke det, vi hadde en episode for ca 1 år siden, hvor han var mentalt utro, eneste grunnen til at jeg orket å kjempe videre for forholdet, var pga ungene. Hadde vi ikke hatt ungene, så hadde jeg nok pakket sakene og forlatt han. Vi jobber fortsatt for/med forholdet. Så, hadde det ikke vært for dem, så hadde vi nok ikke vært sammen i dag, til tross for at jeg elsker han. mentalt utro? Ja, elsker/ er forelsket i en annen enn pratneren, samtidig som man elsker den man er sammen med. Han hadde/har følelser for sin eks, de har ikke vært sammen på 8 år, men følelsene er der fortsatt, enda han ikke vil være sammen med henne. Han sier han elsker meg, og ikke vil miste meg heller, så er vanskerlig å forklare. Han hadde i fjor kontakt med henne bak min rygg, skriv ting som at han savnet det de hadde hatt osv. Men de begge er selvdestruktive (skrives slik?) når de er sammen, så de måtte, for egen helse, gå ifra hverandre. Men noe følelser er det der fortsatt. Hvordan føles det for deg? Har han enda noe følelser for henne? hvordan jobber dere igjennom det? Det må være forferdelig. Trist at du skal måtte gå igjennom det.
Gjest <3Barn&Engler<3 Skrevet 5. juli 2012 #21 Skrevet 5. juli 2012 Uff..det kan ikke være lett for deg Jeg hadde hatt veldig tungt for å svelge noe sånn.. Du er sterk! Håper alt ordner seg for dere Vel, jeg måtte jo på død og liv forelske meg i den mannen, enda jeg viste det var "en eks" i bildet. Viste ikke at det skulle bli så han hadde kontakt med henne bak min rygg, men slik gikk det vist. Og til tross for det, så mener jeg at kjærligheten vår er sterk nok til å overleve dette, så jeg er villig til å kjempe for oss og familien vår. Hadde det ikke vært kjærlighet i bildet, så hadde det nok ikke holdt så lenge, barna er jo viktigst, men om han hadde vært mentalt utro, og følelsene våre ikke var sterke nok, så hadde vi nok vært dømt til å gå fra hverandre. Men forholdet går da mot lysere tider nå, så det skal nok gå så bra så Evig opptimist jeg :-p Neida, men vi har opplevd en god del på de 3 årene vi har vært sammen, både på godt og vondt, så forholdet vårt sto allerede sterkt da jeg oppdaget dette, så jeg håper og ønsker, at det er mer enn nok til å gi oss en fremtid sammen. Og før noen kverulanter rar en komentar: Han fikk fint lov til å ha kontakt med henne, før dette ble oppdaget, han snakket med henne på facebook, msn og telefonen uten problemer, for de var jo venner, enda de var ekser. Men så gikk det over grensen for meg, da han startet å slette spor av at de pratet sammen osv osv. Nå har de ikke kontakt, frem til jeg føler meg trygg på forholdet vårt, så får vi se etter det, om følelsene hans for henne er borte, så de kanskje kan være venner igjen, kjipt å miste en venn pga slikt.
Gjest <3Barn&Engler<3 Skrevet 5. juli 2012 #22 Skrevet 5. juli 2012 Hvordan føles det for deg? Har han enda noe følelser for henne? hvordan jobber dere igjennom det? Det må være forferdelig. Trist at du skal måtte gå igjennom det. Han har fortsatt noe følelser for henne, enda det er snart 1 år sidne de sist snakket sammen, men han prøver å komme over det. Det er jo så klart sårt å vite, at jeg på sett og vis har delt følelsene hans med ei annen kvinne, men samtidig både ser jeg og merker jeg at følelsene hans først og fremst "tilhører" meg. Det har vært en berg og dal bane uten likestykke, det er det fortsatt, men ingen av oss har interesse av å gi opp, vi vil begge oppnå det forholdet vi ønsker oss.
Anonym bruker Skrevet 5. juli 2012 #24 Skrevet 5. juli 2012 Umulig å si... Hadde det fint da vi ikke hadde barn (i 5 år), mens det har blitt pyton etter at vi fikk barn for snart 8 år siden.
Katta_ Skrevet 5. juli 2012 #25 Skrevet 5. juli 2012 Uten tvil Vi har vært gift i 1,5 år og venter vårt andre barn. Han er en fantastisk mann og verdens beste pappa. Han setter familien først, uansett hva, og vet å vise at han setter pris på oss Nå må jeg gå og fortelle han det, hihi!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå