Er det flere sure kjerringer enn meg her?

[Anonym bruker]

Jeg er ikke helt i humør under dette svangerskapet, for å si det mildt!

 

Lunta er rett og slett kort, og jeg takler ikke stress og i hvert fall ikke MAS! Og med to barn fra før, så blir det jo en del av den sorten. Men det verste er alt jeg oppfatter som mas fra mannen min :-( Han er jo en voksen mann, "fiks livet ditt selv, gubbe" tenker jeg, og glefser etter han hver gang han spør meg om hjelp til noe.

 

Generelt sett får han vel egentlig gjennomgå ganske ofte, stakkars fyr! Tåler nesten ikke utseendet på han, og i hvert fall ikke kroppslukten, snorkingen hans, de sure sokkene, osv, osv. Hva i all verden er dette? Hormoner? Er det noen mening i hormoner som får gravide damer til å ønske barnefaren dit pepperen gror?

 

Eller er han bare en håpløs fyr? Føler stadig oftere at han er mitt største barn, en bortskjemt drittunge som bare gir meg ekstraarbeid, når det er det jeg trenger minst her i livet. Kan ikke huske at det var så ille mens jeg gikk med de to andre?

 

Noen andre som har hatt det likedan? I så fall: Kan dere ikke være så snill å si at det gikk over etterpå, og at dere nå er Sååå lykkelige sammen? ;-)

[Gjest Ingen skal få!]

Jepp. Jeg virkelig hatet mannen min sist jeg var gravid. Var rimelig muggen ellers også. Tror ikke jeg er helt kvitt surveten enda, dessverre

 

Vi er gift enda. Barna er 5, 3 og 3.

Endret 4. juli 2012 av Ingen skal få!

[Anonym bruker]

Høres ut som du kan være litt hormonell ja

Jeg selv ba mannen om å bo i garasjen etter han hadde vasket HELE huset etter mye pripping fra meg. Må si forholdet holdt på å ryke fra den hormonelle bitcha, men han har egentlig bare vært verdens beste. Innser det nå i ettertid hvor stort troll jeg var med han stakkar!

Vi har det VELDIG fint sammen, men han håper han slipper at jeg blir slik neste gang vi får barn sammen.. Hehe