hvorfor tviholder jeg på en mann som slår meg...

[Anonym bruker]

har vært sammen i over 10 år. han har alltid hatt problemer med å vise/fortelle om følelser. slår heller enn å snakke om ting. sitter nå med ca 10 blåmerker og forstuet ribbein. han får meg til å føle med verdiløs og ubrukelig, så hvorfor tviholder jeg på han? hvor for vil jeg være sammens med en som ikke er glad i meg eller vil meg noe godt? har tydeligvis overbevisst meg selv at jeg ikke fortjener bedre, men barna mine gjør det! noen i samme situsjon?

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvorfor du tviholde på han... men du trenger hjelp. Det eneste viktige her er - det du gjør er omsorgs-svikt! SKal dine barn oppleve denne frykten resten av livet de og? TENK På DEM! Om du tror de ikke vet om det, er du bare dum, for barn får med seg alt!

 

Ta deg sel i nakken og kom deg til helvete bort fra denne jævelen! Og ikke kom med noe piss om økonomi eller sånn tull! Flytt hjem, flytt til krise-senter, gå på NAV, ring barnevernet, helsestasjon - kopl inn ALT og få en orden på livet ditt - ikke for din skyld - men for dine BARNS skyld!

[Anonym bruker]

Se på dine uskyldige barn, og se på din mann. Hvem er mest verdifull for deg?

 

Du sitter å tviholder på en gråstein, mens du overser diamanter.

 

Nå er det nok! Si det til deg selv : Nå ER DET NOK!

 

Er han på jobb? Pakk sammen sakene dine her og nå. Ta med deg barna, dra til krisesenter og krev hjelp øyeblikkelig. Aldri se deg tilbake. Det kommer til å være det beste du gjør.

 

Barn som vokser opp i voldelige hjem, ender opp med å bli voldelige selv, og/eller velge partnere som er voldelige. Jo lenger du blir, jo dårligere fremtid får dine barn.

 

Gjør det i DAG. Ikke vent til i morgen.

 

Du stiller jo de rette spørsmålene, så du vet det ikke fungerer. Du hører deg selv si : Hva i alle dager driver jeg med?

 

Hvis en venninne hadde levd i et slikt forhold, ville du bedt henne løpe. Ikke si at det er komplisert. Det er enkelt.

Du fortjener bedre, og barna dine fortjener bedre.

 

I dag er dagen.

 

I dag, 4 juli 2012, sparker du bort gråsteinen og trer inn i en nydelig verden med diamanter.

[Himmel og hav]

Jeg er ikke i samme situasjon, men jeg har tviholdt på en som var notorisk utro en gang i tiden. Det var fordi jeg trodde at jeg bare var halv uten han, at jeg trodde at livet mitt ville gå i grus uten at han var hos meg, og at jeg aldri kunne elske en annen.

 

Jeg tok feil.

 

Det viste seg, da det tok slutt, at jeg var halv hos han og uten han kunne jeg være hele meg. Jeg kunne være glad, sint, sur, fjollete og dum, uten å være redd for hva han syntes eller om han ville gå fra meg. Jeg oppdaget at jeg, etter et par uker med grining, sto aldeles utmerket på egne bein, og om jeg trengte støtte, så var gode venner og familie der, og jeg opplevde at det var lett å elske en annen.

 

Så om du er litt som meg, så holder du på han av frykt. Frykt for å bli alene. Men er du alene, så er det ingen som er slemme mot deg.

 

Søk hjelp. enten hos familie, venner eller et krisesenter. Du vet at det må gjøres, for dette forholdet blir ikke bedre. Det hjelper ikke om du er snillere, søtere, mer føyelig eller om du henter sjernene ned fra nattehimelen, rett og slett fordi det ikke er deg det er noe galt med. Det er ikke deg som skal endres. det er HAN!

 

Gå din vei!

[Anonym bruker]

Å nei, stakkars deg, og stakkars barena dine! Dette mÅ du ikke holde ut lenger!

Det er fullstendig ødeleggende for barna dine de MÅ FÅ SLIPPE dett! Ring krisesenteret nÅ, eller reis til en venninne, foreldre, tante, hva som helst.

DU fortjener bedre, og barna dine fortjener bere.

Reis I DAG.

[Anonym bruker]

[Anonym bruker]

Tenk på barna.

[Anonym bruker]

Les #3-kommentaren igjen. Og igjen. Og igjen - og følg rådene der.

 

Du fortjener ikke å bli slått.

Barna dine fortjener å kunne leve sammen med en mamma som har det bra, uten å være redd for når mamma skal bli slått igjen.

 

Kom deg unna. Ring krisesenteret, ring en venn - pakk dine saker og ungenes saker - og kom deg ut sporenstreks!

[Anonym bruker]

Typisk avhengighetsforhold. Når han "ødelegger" deg og drar deg ned så vil du strebe mer etter hans gunst. Det er veldig synd, men det er derfor de fleste ikke går fra menn som slår. Jeg vil råde deg til å kontakte ATV eller DPS sinnemestring.

[Anonym bruker]

Jeg har hatt det akkurat som deg. Gikk på nåler hele tiden, var livredd for å si noe feil, turde ikke å si nei til sex for var redd han skulle bli sint og slå meg. Var vi på butikken sammen var jeg livredd for å treffe på gamle klassekamerater( gutter) i tilfelle de skulle si hei til meg. Han var sykelig sjalu, utro, ble sint for ingenting. Slo, spyttet på meg, hev ting etter meg, dro meg i håret, knep meg, kalte meg masse stygge ting. Hadde det helt jævlig, men tenkte som deg at jeg er bare halv uten han. De periodene vi hadde det fint(han var glad) var jeg i himmelen. Jeg levde på de øeblikkene og trodde han kom til å forandre seg så lenge jeg gjorde som han sa og ville.

Men inni meg hadde jeg det jævlig. Hver gang han var sur for noe tenkte jeg at eg må komme meg vekk. En kveld hev han er brusflaske på meg, traff meg rett over øyet. Der og da tenkte jeg: Nå er det nok! Jeg orker ikke å leve resten av livet slik. Dagen etter når han kom hjem fra jobb var jeg vekke. Skrev ikke lappe eller noe til han, bare stakk. Skiftet til hemmelig nummer med engang, slette facebook, skiftet mailadresse og kom meg til krisesenteret.

De første dagene tenkte jeg at jeg måtte gå tilbake til han, at jeg som var så dum(i følge han) ikke ville klare meg alene. Men jeg klarte det. Fikk utdannelse, jobb og akkurat kjøpt leilighet. Livet er fantastisk. At jeg var så dum å bruke så mange verdifulle år på han kan jeg ikke skjønne.

 

Kom deg vekk fra han. Du klarer det. Hvis du ikke klarer det for din skyld så gjør det for barna. Pakk det viktigste nå(pass, fødselsattest, andre viktige dokumenter som du trenger og klær ) og kom deg vekk. Du klarere det=)

 

Lykke til=)

Heier på deg:)

 

jeg lover deg at livet blir mye bedre uten han.

mange klemmer fra meg:)

[PRobert]

Si fra hvis du trenger hjelp, bare å kunne ringe noen utenforstående kan være dyttet du trenger.

[LillaGorilla♥♥]

Du går fra ham for barnas skyld. Greier du det ikke for deg selv, så Må du klare det for barna dine. Det er mishandling å la dem vokse opp i noe slikt.

[Eeniemeenie]

har vært sammen i over 10 år. han har alltid hatt problemer med å vise/fortelle om følelser. slår heller enn å snakke om ting. sitter nå med ca 10 blåmerker og forstuet ribbein. han får meg til å føle med verdiløs og ubrukelig, så hvorfor tviholder jeg på han? hvor for vil jeg være sammens med en som ikke er glad i meg eller vil meg noe godt? har tydeligvis overbevisst meg selv at jeg ikke fortjener bedre, men barna mine gjør det! noen i samme situsjon?

 

Kjære deg! Får helt vondt av deg. DU fortjener bedre, og ikke minst ungene dine! Fortjener barna dine å se mamma ha det vondt? Fortjener de å vokse opp i et hjem der pappa slår mamma? Tror du virkelig ikke dette vil påvirke de resten av oppveksten, hvis du ikke kommer deg ut Nå? Ville pakka tingene mine og ungene sine og reist hjem til venninner, foreldre, krisesenter, politistasjonen.. Hvor som helst. KOM DEG BORT! Et forhold med vold inneholder ikke ekte kjærlighet..

Skjønner du er redd, sikkert livredd også.. Men du og ungene fortjener mye bedre.