Dilemma

[Anonym bruker]

Ja no har eg virkelig rota meg oppi det. Eg er i eit forhold med ein mann. Familien min liker han ikkje. Mot meg er han snill å grei, om det kun er oss er han verdens beste. Han reagerer på ting som eg ikkje meiner er so veldig mykje å reagere på og derfor er det vel familien min ha komt på kant med han. Eg forstår også deira sitt synspunkt men det gjer han ikkje. Han viser teikn til at han er veldig lei seg pga situasjonen og har sagt at han vil gjere ein sjangs for å rette opp, men at han eigentlig vil ha ein unnskuldning frå mi familie. Eg ser på familien min som oppegåandes personer, eine av foreldra mine kan vere litt "kvass", men oppegåandes personer.

 

Det har vert ein del styr rundt oss og vi har på ein måte komt tettare i lag pga av dette. Men no veit eg ikkje kva eg skal tru lenger, det er småting som eg legg merke til no som eg ikkje såg før. Som foreksempel om det er noko styr med andre personer kan han seie (meint som eit råd) kva eg skal seie i mot denne personen. Om eg ikkje gjer det akkurat slik blir han irritert og meiner eg ikkje er vaksen nok til å stå for meiningane mine.

 

Vi skal til å kjøpe oss hus no, og er veldig nær med å verte ferdig med dette. Men no har eg begynt verte usikker. Eg er so glad i denne personen og det er derfor so vanskelig. Vi har hatt ein veldig koselig tid. Men uansett korr eg vrir hovudet mitt, kjem eg ikkje fram til nokon løysning. Det einaste eg har funne ut er at eg ikkje kan verte gravid slik situasjonen er no.

[Miss 84]

Fokuserer han mye på det negative? Ikke trekker frem så mye det som er positivt i hverdagen?

 

I såfall vil det jo i lengden prege din måte å se verden på.

 

Jeg føler at folk som må snakke ned om andre ofte selv har dårlig selvbilde, og at dette er en måte å hevde seg selv på..

 

Skjønner godt dilemmaet ditt, og synes uansett du bør fokusere på hva du selv føler for han.. Hva med at bare du går til en familierådgiver og forklarer situasonen litt?? Da kan du jo finne ut litt mer av hva som er normalt og hva du føler.

[Anonym bruker]

Fokuserer han mye på det negative? Ikke trekker frem så mye det som er positivt i hverdagen? I såfall vil det jo i lengden prege din måte å se verden på. Jeg føler at folk som må snakke ned om andre ofte selv har dårlig selvbilde, og at dette er en måte å hevde seg selv på.. Skjønner godt dilemmaet ditt, og synes uansett du bør fokusere på hva du selv føler for han.. Hva med at bare du går til en familierådgiver og forklarer situasonen litt?? Da kan du jo finne ut litt mer av hva som er normalt og hva du føler.

 

Han er negativ i tankegangen når han prater over familia mi og nokon av vennane mine, med både ord og tanker. Men når det gjeld meg og han er han veldig positiv. Om det er noko som ikkje går som han vil, har han ein tendens til å skulde på andre. Eg har tenkt også litt på det med dårlig sjølvbilete, men på ein annan måte so kjem han i kjennskap med nye personer enkelt og er veldig utadvent. Eg kjenner eg er litt i trangsteg, han har 1 barn frå før også og eg har blitt veldig glad i det barnet.

[Miss 84]

Skjønner at situasjonen er veldig vanskelig.. men du har jo bare et liv, så er jo dumt å bruke for mye tid på noe du kanskje angrer på.. men vet jo ikke om det er sånn det blir da.

 

Selvtillitt er noe annet enn selvbilde. Om man har god selvtillitt har man tro på at man kan mestre å gjøre ting (eks sosiale situasjoner). Dårlig selvbilde er om man ikke er så glad i seg selv, ikke liker den man er, skammer seg over ting man har gjort, hvordan man er osv. (eks påhvordan man kan oppdage dårlig selvbilde er dersom man har en tendens til å rakke ned på de som på en eller annen måte er "bedre" enn seg selv.. rikere, penere, finere bil.. enten generelt eller om han går på enkeltpersoner.. eller rakke ned på de fleste generelt). Har man godt selvbilde vil ikke slike ting ha så mye å si, for man vil bli mer fokusert på sitt eget liv uten å samenligne seg med andre.

ble litt langt det her....

[Anonym bruker]

Forsto ikke helt om dere allerede har kjøpt hus eller ikke. Men om du ikke har det, ville jeg ventet litt. Samme med graviditet om du ikke allerede er gravid. Man ser gjerne mer av hvordan folk egentlig er når man kommer tettere dem. Kjedelig om dere skulle gjøre store forpliktelser nå, også går det bare få mnd før ting skjærer seg mellom dere.

[Anonym bruker]

Takk for at nokon tek seg tid til å svare meg

 

Har faktisk ikkje tenkt på forskjellen, men der sei du noko. Han har hatt ein litt vanskelig barndom. I forhold til min som har vert super. Eg kjenner eg også syns litt synd i han og vil so gjerne at ting skal vere i orden. Både mellom han og foreldra mine. Det er som ein følelsesmessig berg og dalbane der eg i det eine augeblikket er overbevisst om at å fortsette er det rette og der eg i neste augeblikk er veldig usikker.

 

Vi har kjøpt tomt og skal til å grave om kort tid. Det er først no eg har begynt å sjå att ikkje alt er so rosenrødt som eg ville ha det til. Men vi har alt invistert i litt penger og avtalt med alle som skal ordne huset. So er ikkje berre å berre å trekke seg heller. Er virkelig eit kaos ditta her

[Anonym bruker]

Min mann har også hatt en vanskelig barndom, og har ikke verdens beste kontakt med sine foreldre. Merker at han er litt negativt instilt til å ha så mye med mine foreldre å gjøre. Det er ikke sånn at han sier så mye negativt.. men klager på at han må til mine foreldre og søsken fem bursdager i året + kanskje et par turer til. + at han generelt er mye negativ (ikke mot meg eller andre personer så mye, men alt blir formulert på en litt negativ måte)

Tror ikke det er noe jeg kan forandre.. men har også vært veldig frem og tilbake.. har valgt å bli, da han er veldig snill med meg.. men vet jo ikke om gresset hadde vært grønnere på andre siden, det tar jo på at det ikke er mer positivt fokus...

 

Kan dere sette byggeprosjektet på vent en periode?

Kunne du ha fortalt han hva du føler rumdt dette?

[Anonym bruker]

Ja, kjenner eg vert veldig sliten av negativitet. Eg tok mot til meg å prata med kjæresten i går. Han vart veldig lei seg, og forstår ikkje kvifor eg ikkje har funne ut dette før og at EG må tenke positivt.

 

Spurte også med byggeprosjektet og at eg ville vente, men det har komt so langt i løypa at vi taper berre penger om vi stopper det. Får tenke slik at vi heller får selge dersom det vert slutt. Men litt deprimerandes å bygge for å selge, men forhåpentligvis blir det ikkje slik.

[Rds]

Jeg ville trekt meg ut før det er for sent! Utrolig slitsomt å ha det slik over tid og her er det kanskje snakk om for resten av livet! Skjønner du synes synd på han, men du kan ikke hjelpe han, han er sånn og vil trolig fortsette Å være sånn eller bli verre. Du vil komme til å måtte ta side med han el familien din opptil flere ganger og jeg skal love deg at du vil savne å ha et godt forhold til familien og kunne være sammen som storfamilie særlig om dere skulle få barn sammen. Har vært borti lignende bare at det var dama som var slik. Endte ikke godt.. Ikke hast bort livet ditt på en du er usikker på ( du sier at familien din et skeptisk til han og det bør derfor ringe en bjelle, jeg går ut for at de vil ditt beste ?) finnes MANGE menn der ute som du kan få det bra med:))

[Rds]

Og enklere å selge en tomt enn å dele et helt bo. La han kjøp deg ut eller selg tomta.

[Anonym bruker]

Om han er negativ til alle dine venner og din familie ville jeg vært veldig betenkt. Det blir ikke hyggelig på sikt. For meg høres det ut som skummel sjalusi. Vær forsiktig!

[Musemorbr /]

Jeg reagerer på at han dikterer deg. Du sier han blir irritert om du ikke ordrett følger det han ber deg si til andre. Det er en varsellampe som blinker hos meg, i alle fall. Det er litt vanskelig å skulle tolke for mye ut av en liten tekst, men om han prøver å styre deg, og samtidig kanskje forsurer forholdet til din familie og dine venner, er det stor grunn til bekymring. Du gjør nok lurt i å grave dypere i hvorfor du har bestemt at du ikke må bli gravid nå. Er det kanskje en liten stemme i bakhodet som prøver å si at dette er en mann du ikke vil skal behandle ditt barn som han behandler deg?

[Anonym bruker]

Takk for svar. Ja eg er veldig i stuss sidan dei ikkje liker han, dei vil mitt beste og det seier dei også. Og som sagt før eg ser på foreldra/familien min som oppegåandes og kloke mennesker.

 

Eg sa også til han att eg ikkje synst det er greit når han blir sur når eg ikkje gjer slik han vil. Då seier han berre at han ikkje skal blande seg meir og at han ikkje skal beskytte meg. Føler han ikkje forstår heilt kva eg meiner.

 

Eg veit også egentlig at eg ikkje kan gjere noko for å forandre han og at det mest trulig ikkje blir noko bedre. Men alt hadde vert mykje enklare om eg ikkje hadde hatt slike følelser for han. Som sagt vert det vanskelig når vi er i ein byggeprosess, kjenner det hadde vert enklare om eg hadde visst at han kunne ta over huset etterpå og at eg derfor ikkje trengte å bekymre meg for kva som skjer med huset dersom vi går frå kvarandre.

 

Eg trur eg berre må tenke meir og i og med eg har funne fram til at eg ikkje kan verte gravid, veit eg vell innerst inne kva som er rett sjølv om eg synst den tanken er uutholdelig akkurat no so er vell kanskje det det beste.

[Anonym bruker]

Hvor lenge har dere vært sammen?

[valkyrien]

Jeg reagerer på at han dikterer deg. Du sier han blir irritert om du ikke ordrett følger det han ber deg si til andre. Det er en varsellampe som blinker hos meg, i alle fall. Det er litt vanskelig å skulle tolke for mye ut av en liten tekst, men om han prøver å styre deg, og samtidig kanskje forsurer forholdet til din familie og dine venner, er det stor grunn til bekymring. Du gjør nok lurt i å grave dypere i hvorfor du har bestemt at du ikke må bli gravid nå. Er det kanskje en liten stemme i bakhodet som prøver å si at dette er en mann du ikke vil skal behandle ditt barn som han behandler deg?

 

Er helt enig med denne. Kjenner flere som har vært i forhold med psykopater som har sagt at det begynner på den måten.

[Miss 84]

Om han er psykopat vil han nok gjøre mye for at du skal bli, si masse fine ting, true med forskjellige ting, kunne ikke klart seg uten deg osv...

[Rds]

Ikke utsett det mer enn nødvendig. Clean cut er best. Si at du tviler og derfor er det ikke rett for noen av dere. Det er bedre og realt å gjøre det nå før selve byggingen. Tomten får dere alltids solgt. Og kjørlgjeyssoeg over hva som ikke ble går alltid over og når den går over har man det så mye bedre!)

[Miss 84]

Om du tror dere taper masse på å selge tomta.. så er det jo bare å legge den ut for salg å se hva dere evt kan få for den?

[LilleVilje]

Her lyser det mange varsellamper hos meg. Han dikterer hva du skal si til andre og blir sur hvis du ikke gjør som han sier, han undergraver forholdet til foreldrene dine, han har en negativ innstilling som sliter på deg, og din familie reagerer på ham.

 

Hadde jeg vært klok nok til å ta disse tegnene tidlig, hadde jeg sluppet å gifte meg med det som etter hvert viste seg å være en diagnostisert sosiopat med personlighetsforstyrrelser. Jeg hadde spart meg for fire år med gjennomført lidelse, en skilsmisse med et økonomisk tap som stilte meg på bar bakke, og en psyke det tok lang tid og mange å bygge opp igjen.

 

Det er ALLTID lettere å gå før dere har satt i gang store prosjekter, være det seg husbygging, ekteskap, barn eller annet. Praktiske ting er bare praktiske ting, men livet ditt får du aldri tilbake. Lytt til den lille stemmen inne i deg, få hjelp av familien din! De kjenner deg, de er oppegående, og de vil ditt aller beste.

 

Negativitet, kontrollerende oppførsel, kritikk mot familien din - alarmen hyler høyt hos meg. Og jeg skulle ønske jeg hadde lyttet til alarmen for min egen del, den gangen.

[Anonym bruker]

Om han er negativ til alle dine venner og din familie ville jeg vært veldig betenkt. Det blir ikke hyggelig på sikt. For meg høres det ut som skummel sjalusi. Vær forsiktig!

 

Den reagerte jeg på også, det er merkelig om en person skal være negativ til alle man har i livet sitt. At det ikke er en familiemedlem eller venn han ser på som hyggelig og har et positivt syn på.

Og når han i tillegg prøver så smått å diktere hva HI skal si og syntes i forhold til disse.

 

Ja da går tankene mine til historier om konemishandlere, nettopp fordi de ofte starter med å skape splid og avstand mellom partneren sin og de som partneren setter sin lit til og stoler på.Slik at partneren over sikt ikke lengre føler at de kan gå til disse menneskene når mishandlingen blir fysisk.

[Anonym bruker]

HI her. Takk for svar alle. Ja eg har bestemt meg for att eg skal ut av forholdet, han er veldig lei seg. Men eg må berre stole på at ditte er det rette. Det er heilt utrulig eigentlig å tenke på kor rosenrødt eg trudde alt var. Det er nesten som eg har levd i ei bobble der den plutselig sprakk og eg såg korleis ting eigentlig var. Han skjønner ikkje kvifor eg ikkje fant ut dette før og seier vi har hatt det so fint i lag. Det er no sant det for so vidt, men det er først no eg har virkelig har forstått kva familien min meinte.

 

Vi har vert ilag i 1 1/2 år, sjølvsagt for tidlig til å starte husbygging. Men det såg eg ikkje når eg var midt oppi det og alt såg so fantastisk ut. Eg har insett at eg ikkje kan være i forholdet, han seier eg skal tenke over kva vi har hatt, seier også at barnet hans er so glad i meg og kva med barnet no. Men eg tenker at det er ikkje noko som eg kan tenke på akkurat no, sjølv om det stikker i hjertet. Han griner og seier han ikkje får nokon som er bedre enn meg. Men eg føler ikkje det er rett for meg å fortsette.

[Miss 84]

Synes du har vært flink å ta det valget du mener er rett, selvom det ikke er lett. Det hadde jo ikke vært rettferdig ovenfor han i lengden heller å fortsette når du føler forholdet ikke er riktig for deg. Han kan jo fremdeles ha mye kontakt med barna

[Anonym bruker]

Tror du har tatt et fornuftig valg her. Alle varsellampene lyste når jeg leste innleggene dine. Det virker som om han forsøker å skape splid mellom deg og familien din og dikterer hva du skal si til andre. Dette er en klassisk metode hos psykopater for å få partneren under kontroll.Når partneren er isolert fra venner og familie så begynner gjerne nedpsykingen og den pågår så gradvis at det er vanskelig å se utviklingen. Psykopater er også eksperter i å skylde på andre og tar sjelden selvkritikk.

 

Hvis du googler psykopat og leser litt om dette så vil du kanskje kjenne igjen noe av trekkene. Hvis du ser at denne mannen faller inn under mange av psykopattrekkene, så bør du kutte tvert. Ikke gå tilbake til han. Finn støtte hos familie og venner. Han vil sikkert prøve å mange knep for å ødelegge ditt forhold til dem - kanskje til og med finne på løgner for å vinne din lojalitet tilbake. Noen truer med at de vil ta selvmord hvis partneren ikke kommer tilbake, men det er et spill - for å få kontroll.