Bare pappa som duger for treåringen...

[Anonym bruker]

Sånn har det vært hele tiden egentlig. Kanskje bortsett fra hans første halve leveår. Nå har han fått bedre språk, så det blir enda mer tydelig at pappa er den store helten og jeg ikke duger til å smøre brødskiver engang. Pappa skal gjøre alt for han, stelle, legge, smøre mat, kle på osv osv... Vi prøver likevel å gjøre ting sånn ca. halvparten av gangene hver, men vi har en liten tulle også, som jeg styrer litt mer med enn samboeren min gjør, så det blir mye pappa-tid for han. Den første tiden etter fødselen hadde gutten en periode der han var opptatt av meg - men på en koselig måte.. Vet ikke om det handlet om sjalusi, men det var ihvertfall som sagt på en koselig måte, og vi hadde en veldig fin tid! Men, nå er tulla fire måneder, og han er forlengst tilbake til å forgude pappa og protestere når jeg involverer meg. Hvis han f.eks våkner om natten og jeg går inn til han, begynner han å gråte og rope på pappa... Det er ganske sårt :-(

 

Tips til hvordan jeg kan håndtere det?

[Anonym bruker]

dytt

[Nelliesprelli09]

Skjønner at det er vanskelig. Men samtidig er det veldig normalt. Gutten ser vell at du har en liten en som trenger masse oppmerksomhet og han får sin "vanlige" del fra pappa akkurat nå. Med tiden jevner det seg nok ut skal du se. Fortsett med det dere gjør så blir det greit:)

[Gjest yrild]

La ham være med Pappa og hvis ham at han alltid er velkommen til deg :-)

 

Tror det er den eneste måten å gjøre det på.

 

Her i huset er jeg også den som er minst spennende, men det føler jeg at er mest fordi jeg er den som er der mest. Når bestemor er på besøk er Pappa også helt uuut ;-)