Bekymret for jenta mi!

[Anonym bruker]

Har en liten frøken på 4,5 år. Hun er alltid så engstelig. Redd for monstre under sengen, redd for vampyrer, redd for å være alene, redd for alt! Hun er en stabeis og hissigpropp, og nå har det tatt helt av med trassen. Hun kan hyle til trommehinnene nesten sprekker for bittesmå detaljer, hun gir seg aldri! Jeg holder på å bli sprø!

 

I tillegg er hun blek og blå under øynene, hun er trøtt, (sikkert fordi hun aldri sovner om kvelden) Hun er flink til å leke alene og sammen med andre, men bare hvis hun får styre leken. Hvis noen ødelegger for henne begynner hun å styrtgrine.

 

Jeg håper at noen kan fortelle meg at de kjenner igjen historiene, at det er helt normalt, og at det går over...

[Anonym bruker]

Har ikke noen råd, men har du prøvd å lage en monsterspray til henne?

 

 

Bland vann og lavendel, og la hun spraye rundt på rommet sitt. Sprayen gjør at hun kan selv få vekk prolemene, og lavendel roer ned.. Monstre er redde for lavendel og derfor så drar de, eller kommer ikke.

[Anonym bruker]

Takk for svar... Det skal jeg prøve i morgen den dag! Jeg blir gal av dette.. Kan ikke sitte inne med henne til hun sovner, for hun sovner aldri! Hvis hun har lukket øynene og jeg går ut, våkner hun igjen med en gang!

Monsterspray, altså...

[Moosh]

Hei. Kjenner igjen det med skrikingen og det at hun er sta og aldri gir seg. Hvis hun får nei så hyler hun og prøver å telle lillebroren. Av og til har jeg lyst å kaste henne ut på gaten og låse døren. Hun kan også være litt vanskelig å legge men stort sett går det bra hvis vi er inne hos henne til hun nesten sovner. Vi forklarer henne på forhånd at vi skal være hos henne også skal vi gå ut. Vi har hatt en runde med klistremerker og premie og det hjalp.

Hun har hatt perioder der hun sier hun er redd men det har ofte vært triks for å ikke sove. Vi bagstelliserte det og det gikk kjapt over.

Men jeg er sikker på at det er bare en fase jenten din går gjennom.

[Anonym bruker]

Hei. Kjenner igjen det med skrikingen og det at hun er sta og aldri gir seg. Hvis hun får nei så hyler hun og prøver å telle lillebroren. Av og til har jeg lyst å kaste henne ut på gaten og låse døren. Hun kan også være litt vanskelig å legge men stort sett går det bra hvis vi er inne hos henne til hun nesten sovner. Vi forklarer henne på forhånd at vi skal være hos henne også skal vi gå ut. Vi har hatt en runde med klistremerker og premie og det hjalp. Hun har hatt perioder der hun sier hun er redd men det har ofte vært triks for å ikke sove. Vi bagstelliserte det og det gikk kjapt over. Men jeg er sikker på at det er bare en fase jenten din går gjennom.

Tusen takk! Godt å høre at det er flere små trassige snupper der ute.. Jeg ser meg litt blind på problemer om dagen, og glemmer at hun også er en sjarmerende liten frøken iblant, som er fin storesøster, stolt jente som elsker å tegne og synge, og spiser nesten alt hun får servert;) Får prøve å huske det perspektivet også, når hun slår seg vrang;) Håper det er en fase!! Takk for tips, kanskje vi skal prøve klistremerker..

[*Yuna*]

Vi lurte sønnen våres i den alderen., satte opp et liksom kamera som ville begynne og pipe og filme hvis det kom noen inn på rommet når han sov.

 

En slik strømboks ute sa vi var alarm, så hvis noe annet enn fugler og katter gikk inn i Hagen ville alarmen gå og politiet ville komme.

 

Funket det sikkert ikke pedagogisk riktig men..

[Anonym bruker]

Noen andre der ute med tanker om dette?