Jeg lengter etter et barn til!

[storveis]

Jeg er lykkelig mor til to jenter, og i et godt forhold med min mann. Nå har yngstejenta vår blitt to år, og jeg lengter sånn etter et barn til. Min mann vil ikke ha flere, han har gode grunner, som jeg har forståelse for. Vi har snakket mye om dette.

 

Men jeg klarer ikke slippe tanken på en baby til. Vi har så mye å tilby et barn, og jeg har alltid tenkt at det må være fint å være del av en stor søskenflokk som kan ta vare på hverandre og hjelpe hverandre når de blir eldre. Jentene våre hadde blitt gode storesøstre, det er jeg helt trygg på.

 

Dette er en stor sorg for meg, og jeg er redd for at jeg på et eller annet tidspunkt bare må innfinne meg med at det er sånn det er. Men hvordan? Det er ikke akkurat en vidunderkur for forholdet heller, dette, selv om min mann er veldig tålmodig.

 

Jeg mener ikke å virke utakknemlig, jeg er utrolig takknemlig for jentene våre og den familien vi er.

 

Men hvordan skal jeg takle denne sorgen over det som ikke blir noe? Jeg setter stor pris på alle innspill.

[tre håpefulle]

Min samboer var også fornøyd med to barn. Vi har en gutt og en jente. Det måtte en del overtalelser til for at jeg nå skulle få bli gravid med nummer tre.. Jeg brukte mange argumenter. Snakket mye om fremtiden, hvor mye glede barna kunne ha i hverandre, men også mer allvorlige ting som at en ikke har noen garanti for å beholde alle barna sine, en hører jo om ulykker og slikt hele tiden, og at om noe skulle hende med ett av barna våre, så har de i alle fall et søsken.

 

Han har selv to søsken, og jeg har tre, så til slutt forstod han at to kanskje ikke var så mye allikevel.. Jeg fikk det i alle fall igjennom. =)

 

Lykke til!