Anonym bruker Skrevet 2. juli 2012 #2 Skrevet 2. juli 2012 nei overhodet ikke. samboeren min vet ikke om det. Har ei stedatter, hu er 10, gruer meg til hver gang hu kommer. Syns hu er bortskjemt og slitsom. Ikke får vi ha dobbeltsenga vår i fred heller. Samboeren min syns det er helt greit at hu ligger i dobbeltsenga, fordi hu ikke vil ligge på sitt eget rom. hu er her annenhver helg. Hu får vilja si hver gang. Nesten så jeg gleder meg til hu blir eldre, og ikke kommer hit så ofte. Vi prøver også å få barn, og når evt. babyen kommer, så kommer jeg til å gi bort soverommet til stedattera min bort til babyen. gjøre det om til et babyrom, så lenger hun fortsatt nekter å ligge på det rommet. da får hu være uten eget rom.
Vossafår Skrevet 2. juli 2012 #3 Skrevet 2. juli 2012 Ja, nydelige barn jeg har kjent nesten hele deres liv <3
skinnfilla Skrevet 2. juli 2012 #4 Skrevet 2. juli 2012 ja det gjør jeg . elsker på en annen måte enn mine egne barn, men som et familiemedlem ja så elsker jeg henne;)
Har en farlig sexy mann Skrevet 2. juli 2012 #6 Skrevet 2. juli 2012 Nei, det gjør jeg ikke, men er veldig glad i han, og han har allerede en mor som elsker han. Misforstå meg riktig her, men jeg kommer nok ikke til å greie å elske andre barn enn mine egne... å si noe annet hadde for meg vært en usannhet.
Anonym bruker Skrevet 2. juli 2012 #7 Skrevet 2. juli 2012 Når jeg leser sånn så er jeg så glad at bf ikke bryr seg om barnet sitt så jeg slipper å sende til far og stemor...
Har en farlig sexy mann Skrevet 2. juli 2012 #8 Skrevet 2. juli 2012 Når jeg leser sånn så er jeg så glad at bf ikke bryr seg om barnet sitt så jeg slipper å sende til far og stemor... Synes du virkelig det er bra for barnet? Begriper ikke at du kan være glad for noe sånt.. det er jo bare trist..
Anonym bruker Skrevet 2. juli 2012 #9 Skrevet 2. juli 2012 Når jeg leser sånn så er jeg så glad at bf ikke bryr seg om barnet sitt så jeg slipper å sende til far og stemor... Ærlig talt. Er ikke stemor selv og håper aldri jeg får en til barna mine. Men det er da helt urimelig å forvente at en stemor skal ELSKE stebarna sine! Bli glad i, ja, behandle godt, absolutt, men elske???
Anonym bruker Skrevet 2. juli 2012 #10 Skrevet 2. juli 2012 Nei. Men jeg respekterer at faren deres elsker dem. Han vet jeg ikke elsker dem, og respekterer det.
Anonym bruker Skrevet 2. juli 2012 #11 Skrevet 2. juli 2012 Det er bare et barn jeg elsker og det mitt eget barn. Men jeg er glad stebarnet mitt og synes hun er en søt og god jente. Liker å være sammen med henne og bryr meg masse om henne.
Anonym bruker Skrevet 2. juli 2012 #12 Skrevet 2. juli 2012 Nei, og hadde jeg påstått det, ville jeg antakelig ikke visst hva ekte kjærlighet er. Jeg elsker mine barn og min mann. Jeg bryr meg om stebarnet, og behandler henne fint. Men elsker henne gjør jeg ikke. Hadde hun bodd her hele tiden, og jeg hadde vært som en mor for henne, ville jeg nok ha elsket henne. Men nå er hun her kun annenhver helg og en ettermiddag i uken. Samt i ferier. Mannen min vet selvfølgelig at jeg ikke elsker henne, og han ville aldri ha forventet det heller. Han sier selv at han er mer knyttet til våre barn som han har omsorgen for hele tiden, enn hun han bare har av og til. (Han har aldri bodd fast med dette barnet, så det er nok årsaken også)
Anonym bruker Skrevet 2. juli 2012 #13 Skrevet 2. juli 2012 Dessverre ikke. Akkurat som med voksne mennesker er ikke alle hverandres type. Vi er nok ikke det. Men jeg bryr meg om, og aksepterer at vi er så forskjellige. Jeg skulle ønske vi hadde hatt henne oftere (annenhver helg), da tror jeg vi hadde hatt et bedre forhold. Velger å være anonym pga nicket mitt her.
Gjest Morn du Skrevet 2. juli 2012 #14 Skrevet 2. juli 2012 Når jeg leser sånn så er jeg så glad at bf ikke bryr seg om barnet sitt så jeg slipper å sende til far og stemor... Med det mener du at ditt barn skal elskes av alle omsorgspersoner i livet sitt? Jeg elsker mine egne barn, men kan ikke forvente at alle andre skal gjøre det. Og mitt stebarn elsker jeg ikke, men har brydd meg om og kjempet en del for at det skal gå bra for henne.
Anonym bruker Skrevet 2. juli 2012 #15 Skrevet 2. juli 2012 Når jeg leser sånn så er jeg så glad at bf ikke bryr seg om barnet sitt så jeg slipper å sende til far og stemor... Med det mener du at ditt barn skal elskes av alle omsorgspersoner i livet sitt? Jeg elsker mine egne barn, men kan ikke forvente at alle andre skal gjøre det. Og mitt stebarn elsker jeg ikke, men har brydd meg om og kjempet en del for at det skal gå bra for henne. Mitt barn elskes av alle omorgspersonene i livet sitt ja. Faren bryr seg ikke om barnet men han elsker sine andre barn...men. Det er mange som ikke bryr seg heller om stebarn og bare vil ha de vekk så fort som mulig. Jeg er glad at jeg slipper å sende mitt barn til ett hjem det er uønsket ja og blir på utsiden. Jeg vet hvordan det er å ha en stemor som later som hun er glad i stebarna men så fort far er borte så er det helvete løs. Så sier det igjen ja jeg er glad for at jeg slipper å sende barnet mitt til personer som ikkeelsker mitt barn.
Anonym bruker Skrevet 2. juli 2012 #16 Skrevet 2. juli 2012 Jeg har en helt annen følelse for stesønnen min enn for mine egne barn. Han var ganske liten da vi ble sammen, så jeg kjenner ham godt. Har ham annenhver uke, og er veldig nær ham på mange måter. Jeg er glad i ham, men kan ikke si jeg elsker ham akkurat. Jeg kan heller ikke bli like sint på ham som på mine egne barn. Merker at faren blir mer sint på ham enn jeg, og da er det jeg som må si fra til faren at han må roe seg ned litt.
Anonym bruker Skrevet 2. juli 2012 #17 Skrevet 2. juli 2012 Nei, og hadde jeg påstått det, ville jeg antakelig ikke visst hva ekte kjærlighet er. Jeg elsker mine barn og min mann. Jeg bryr meg om stebarnet, og behandler henne fint. Men elsker henne gjør jeg ikke. Hadde hun bodd her hele tiden, og jeg hadde vært som en mor for henne, ville jeg nok ha elsket henne. Men nå er hun her kun annenhver helg og en ettermiddag i uken. Samt i ferier. Mannen min vet selvfølgelig at jeg ikke elsker henne, og han ville aldri ha forventet det heller. Han sier selv at han er mer knyttet til våre barn som han har omsorgen for hele tiden, enn hun han bare har av og til. (Han har aldri bodd fast med dette barnet, så det er nok årsaken også) For en ufyselig mann du har.
Anonym bruker Skrevet 2. juli 2012 #18 Skrevet 2. juli 2012 Nei, og hadde jeg påstått det, ville jeg antakelig ikke visst hva ekte kjærlighet er. Jeg elsker mine barn og min mann. Jeg bryr meg om stebarnet, og behandler henne fint. Men elsker henne gjør jeg ikke. Hadde hun bodd her hele tiden, og jeg hadde vært som en mor for henne, ville jeg nok ha elsket henne. Men nå er hun her kun annenhver helg og en ettermiddag i uken. Samt i ferier. Mannen min vet selvfølgelig at jeg ikke elsker henne, og han ville aldri ha forventet det heller. Han sier selv at han er mer knyttet til våre barn som han har omsorgen for hele tiden, enn hun han bare har av og til. (Han har aldri bodd fast med dette barnet, så det er nok årsaken også) For en ufyselig mann du har. enig....for en stygg mann du har:( stakkars dattera hans:(
Gjest Morn du Skrevet 2. juli 2012 #19 Skrevet 2. juli 2012 Når jeg leser sånn så er jeg så glad at bf ikke bryr seg om barnet sitt så jeg slipper å sende til far og stemor... Med det mener du at ditt barn skal elskes av alle omsorgspersoner i livet sitt? Jeg elsker mine egne barn, men kan ikke forvente at alle andre skal gjøre det. Og mitt stebarn elsker jeg ikke, men har brydd meg om og kjempet en del for at det skal gå bra for henne. Mitt barn elskes av alle omorgspersonene i livet sitt ja. Faren bryr seg ikke om barnet men han elsker sine andre barn...men. Det er mange som ikke bryr seg heller om stebarn og bare vil ha de vekk så fort som mulig. Jeg er glad at jeg slipper å sende mitt barn til ett hjem det er uønsket ja og blir på utsiden. Jeg vet hvordan det er å ha en stemor som later som hun er glad i stebarna men så fort far er borte så er det helvete løs. Så sier det igjen ja jeg er glad for at jeg slipper å sende barnet mitt til personer som ikkeelsker mitt barn. Oi, alle som jobber i barnehagen hvor barnet går elsker ditt barn? Eller som jobber på skolen det går. Fantastisk
Anonym bruker Skrevet 2. juli 2012 #20 Skrevet 2. juli 2012 Nei, og hadde jeg påstått det, ville jeg antakelig ikke visst hva ekte kjærlighet er. Jeg elsker mine barn og min mann. Jeg bryr meg om stebarnet, og behandler henne fint. Men elsker henne gjør jeg ikke. Hadde hun bodd her hele tiden, og jeg hadde vært som en mor for henne, ville jeg nok ha elsket henne. Men nå er hun her kun annenhver helg og en ettermiddag i uken. Samt i ferier. Mannen min vet selvfølgelig at jeg ikke elsker henne, og han ville aldri ha forventet det heller. Han sier selv at han er mer knyttet til våre barn som han har omsorgen for hele tiden, enn hun han bare har av og til. (Han har aldri bodd fast med dette barnet, så det er nok årsaken også) For en ufyselig mann du har. enig....for en stygg mann du har:( stakkars dattera hans:( Tror det er flere som har det sånn, men ingen som tør å si det høyt.. At de er mer knyttet til barna de bor sammen med.. Er ikke det logisk? Mannen min har en datter han aldri har bodd sammen med og desverre har lite kontakt med pga avstand. Vi har aldri diskutert det i forhold til våre barn, og jeg ville aldri ha spurt, men det er jo åpenbart at han har er mer knyttet til barna han ser hver dag. Det betyr ikke at han ikke bryr seg om datteren sin!
Gjest Sekretøsa Skrevet 2. juli 2012 #21 Skrevet 2. juli 2012 Jeg tror ikke mannen min elsker mitt barn like mye som han elsker det vi har sammen. Men han behandler de på akkurat samme måte, og han stiller opp og er der i hverdagen. han kom inn i livet vårt før hun ble 2 og har vært her nå i 6 år. Det er klart man knyttes til barn man omgås hver dag, men kjærligheten er nok større til sin sønn ja. Og det synes jeg er helt ok
Anonym bruker Skrevet 2. juli 2012 #22 Skrevet 2. juli 2012 Når jeg leser sånn så er jeg så glad at bf ikke bryr seg om barnet sitt så jeg slipper å sende til far og stemor... Med det mener du at ditt barn skal elskes av alle omsorgspersoner i livet sitt? Jeg elsker mine egne barn, men kan ikke forvente at alle andre skal gjøre det. Og mitt stebarn elsker jeg ikke, men har brydd meg om og kjempet en del for at det skal gå bra for henne. Mitt barn elskes av alle omorgspersonene i livet sitt ja. Faren bryr seg ikke om barnet men han elsker sine andre barn...men. Det er mange som ikke bryr seg heller om stebarn og bare vil ha de vekk så fort som mulig. Jeg er glad at jeg slipper å sende mitt barn til ett hjem det er uønsket ja og blir på utsiden. Jeg vet hvordan det er å ha en stemor som later som hun er glad i stebarna men så fort far er borte så er det helvete løs. Så sier det igjen ja jeg er glad for at jeg slipper å sende barnet mitt til personer som ikkeelsker mitt barn. Oi, alle som jobber i barnehagen hvor barnet går elsker ditt barn? Eller som jobber på skolen det går. Fantastisk De har ansvar for barnet når det er det men nå prater jeg om omsorgspersonene ikke de som blir betalt for å ta vare på barnet. Men så bra at du syns det er greit at du bryr deg om stebarnet ditt da og håper du sier du er glad i de...og du trenger heller ikke å sende barnet ditt til en stemor gjør du? Men du ville vel gjerne sendt barnet ditt..det kjæreste du har til en person som ikke bryr seg om barnet? Eller en som later som de bryr seg?
Gjest yrild Skrevet 2. juli 2012 #23 Skrevet 2. juli 2012 Nei, jeg har ingen, men jeg elsker stemoren min :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå