Egoistisk plan-fadder?

[Anonym bruker]

Jeg har lyst til å bli plan-fadder, men jeg har også lyst til å få brev fra barnet jeg er fadder for. (dette kan man velge)

Er det egoistisk av meg? Man er jo egentlig litt egoistisk, for man ønsker jo da å se resultater/få respons fra fadderbarnet sitt.. Hva synes dere?

[Anonym bruker]

Når du har muligheten så kan du jo velge det. Jeg hadde sikkert gjort det selv.

 

På en annen måte så er det jo litt egoistisk også, for det barnet og denne familien vil jo selvsagt føle en takknemmelighetsfølelse ovenfor dere fordi dem får hjelp. Det blir jo også litt feil på en måte. Hadde nok føltes annerledes for dem om dem ikke visste hvem som hjalp. Men det er jo fordi vi føler vi får noe igjen for "produktet" vi kjøper når vi betaler slik, at folk faktisk gidder å støtte. Må jo være bedre at man støtter og får noe igjen enn at man dropper å støtte. Det er jo ikke egoistisk å hjelpe andre.

[Anonym bruker]

På en måte er jo all "donering" vi gjør ren egoisme. Vi føler oss bedre etterpå, får god samvittighet, ergo gjør vi det.. Jeg har ikke fadder barn enda, føler økonomien i perioder er for presset, men den dag vi skal skaffe oss det, så har jeg også lyst til og motta brev Ikke for "å få bevis" for at jeg hjelper, men for å få et "forhold" til hva jeg faktisk gjør. Jeg skjønner jo at mine penger vil hjelpe flere barn og ikke være øremerket "mitt" fadderbarn, men ved og høre fra et barn selv, fra dette barnet sitt synspunkt, hva som skjer, og hvordan de ser på hjelpen fra oss, finner jeg interessant. Ikke nødvendig, men interessant. Også må det da være fint for bana og ha "et søsken" som ikke er like priveligert som de, som de kan føle tilknytning til, for å lære om andre kulturer og for å få et bedre perspektiv på sin priveligerte oppvekst.