Elsker dere barna til deres manns søsken?

[Anonym bruker]

Jeg gjør nemlig ikke, men tør jo aldri i verden røpe det til mannen min for han forguder dem. Ikke misforstå, jeg viser dem at jeg liker dem, er interessert i dem og det de gjør, gir klem og ta dem på fanget og så videre, men elsker..? Kan ikke si at jeg gjør det, altså... Er det vanlig?

[Anonym bruker]

Han har bare en søster og hun kommer aldri til å få barn. Og dette er det beste både for henne og familien.

[Anonym bruker]

Langt i fra, men jeg kjenner dem knapt, så det er vel ikke så rart...

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg er glad i dem og bryr meg om dem, men elsker dem ikke i nærheten av slik som barna våres nei.

[Anonym bruker]

Han har bare en søster og hun kommer aldri til å få barn. Og dette er det beste både for henne og familien.

 

Kort og greit!

[Anonym bruker]

sånn er det her også Eller... synes to av dem er kjempe skjønne mens den tredje er en pain in the ass... :S

men elsker dem på ingen måte i nærheten av som mine egne barn!

[Anonym bruker]

nei, men jeg bryr meg om dem og er glad i dem til tross for at de ikke eier oppdragelse og er ganske så atale og slemme mot mine jevngamle barn

[Anonym bruker]

Nei, har ikke noe spes nært forhold til mine egne tantebarn engang

[Lullunutu]

Tror jeg kommer til å ha bedre kontakt med mine søskens barn, mens min mann sine barn er jeg veldig glad i, men har nok ikke den nære kontakten som skal til for å kunne si at jeg elsker dem. Men setter stor pris på de og bryr meg masse om at de har det bra osv :-)

[Månefeen ♥]

Min mann har foreløpig bare halv-nieser/nevø, kan si at jeg er veldig glad i dem! Hans helsøster venter sin førstefødte i august, gleder meg veldig til det :-)

 

Min bror har to barn, de er jeg utrolig glad i, nesten like mye som mine egne.

 

Kanskje litt uvanlig å være så glad i familie? Men så skal det sies at jeg har vokst opp med splittet familie, skillsmisse, tanter/onkler/søskenbarn osv som nesten ikke har kontakt. Så det betyr vel mer enn vanlig :-)

[Anonym bruker]

Nei, de bor altfor langt unna til det. Mannen min elsker de ikke heller... Ser de sjeldent, kanskje en til to ganger i året.

[Anonym bruker]

Nei, men så har jeg bare møtt de et par ganger da. De bor i et annet land. men søte gutter er de:)

[Anonym bruker]

Jeg er glad i alle barn i familien. Enten det er barna til kusinene eller fetterene mine, eller til svigerinna mi. Hver gang vi møtes så koser jeg med dem og leker med dem. Og det beste er når dem kommer til deg og spør om å få en klem. Da smelter jeg

[Anonym bruker]

Ja, jeg er utrolig glad i sønnen til min manns bror. Guttens far har sviktet ham totalt, så han har vært veldig mye hos oss opp gjennom årene. Min mann har nesten vært som en reservepappa for ham. Heldigvis har han en fantastisk mor - min ekss-svigerinne - som vi har masse kontakt med. Nå er han en skjønn og kul gutt på snart 17 år, og både jeg og mine barn digger ham.

[moota m storebror&lillebror]

Nei! Her i livet elsker jeg 3 personer. Samboeren og mine 2 barn. Men er glad i dem ja

[Venter endelig nr2 😍]

Nei!! Kjenner ikke de ungene i det hele tatt og har ikke noe forhold til de.

 

Men ungene til søskene mine forguder jeg. Treffer de veldig ofte, har de på overnattingsbesøk ol. <3

Endret 2. juli 2012 av Adelheid

[Heihånåerdetjuligjen]

Kan ikke si at jeg elsker dem, men er veldig glad i dem:-)

[Mamma med 2 små]

Å si jeg elsker de blir vel litt rart siden tre av de er eldre enn meg og den fjerde er bare noen år yngere enn meg. Men jeg er glad i de og har god kontakt med de og med familiene dems.

[Anonym bruker]

Kommer nok ikke til å elske de fremtidige barna til min manns søstre. De viser ingen interesse i vår datter selv om de er hennes tanter. De er for selvsentrerte til å se at hun trenger litt oppmerksomhet fra dem. Hun kaller dem ikke tante en gang. Hun har en tante og det er min brors samboer. Hun viser mye mer interesse for min datter enn hennes "ekte" tanter.

[Anonym bruker]

Nei, hverken tantebarn på hans eller min side... Ikke andre barn heller for den saks skyld.

[Anonym bruker]

Nei, hverken tantebarn på hans eller min side... Ikke andre barn heller for den saks skyld.

Utenom mine egne selvsagt...

[Mrs. Kaizer]

Jeg elsker dem ikke, men er glad i dem og bryr meg om dem. Dette gjelder både mine og hans søskens barn.

[Anonym bruker]

Jeg har tantebarn på begge sider. Barna til min bror har jeg hatt tett kontakt med hele tiden og er glade i dem (de er voksne nå).

Mannen min er biologisk onken til en. Jeg er glad i ham også, men har ikke hatt så mye med ham å gjøre at jeg har et veldig nært forhold til ham. Elske er for meg et så et sterkt ord som jeg forbeholder min egen mann og mitt eget barn. Sier selvsagt aldri "jeg elsker deg" til mitt barn, men hun får masse kos og klem og får stadig høre at jeg er glad i henne.

[LillaGorilla♥♥]

Elsker dem? Nei. Jeg elsker bare mannen min og ungen min.

 

Men jeg er glad i dem, ja.

[Anonym bruker]

Min manns bror har forsøkt å holde henne unna familien da han aldri var sammen med moren. Jeg kjenner henne derfor dårlig, men jeg tror nok jeg ville elsket henne nesten som mine egne barn om det ble slik at hun kom til å bo her med oss.