Noe jeg hater om kropp og slikt.

[Sydamen]

Det er når folk som aldri har hatt et vektproblem eller fått høre noe stygt om sin kropp kommer med dømmende og "velmenende råd". Dette går begge veier, om man har 20 kg for mye eller for lite.

Det blir som om jeg som aldri har vært avhengig av sigaretter eller alkohol skulle si hva som er rett og galt.

 

Det er sårende og vondt og man er særlig utsatt når man er gravid.

Det er tøft å oppleve at andre automatisk tror man har et dårlig kosthold eller ikke bryr seg om barnet i magen fordi vekten heller feil vei. Alle kropper reagerer forskjellig på svangerskap og min har dessverre beholdt mye vann og middager som gir et kjedelig utslag på vekten.

 

Jeg har en fantastisk lege og jordmor (som ikke trodde at jeg veide det jeg gjorde før hun så det, at formen/fasongen min ikke tilsier det tallet) og de ser innsatsen jeg har gjort dette halvåret.

Fordommene kommer fra andre kvinner som aldri har hatt et slikt problem i sitt liv, verken med å bli gravid (hos oss klaffet det på tredje forsøk, så vekt er ikke alltid grunnen), vekt og kosthold.

Jeg kan med hånden på hjertet si jeg vet om flere som har hatt svært usunne svangerskap både med kosthold, livsstil og røyking. Men det er som samfunnet knapt hever et øyenbryn fordi disse damene er "på rett side" av vekten.

 

Selvfølgelig er det ikke ideelt å veie for mye, det vet jeg. Men at andre automatisk skal tro man gir blaffen eller er usunn vil jeg ikke være med på.

[VinterSol+2]

Jeg svarte deg i den andre tråden din også, men kan jo dele noen tanker her også..

 

Jg tror først og fremst det at du er GRAVID gjør at folk liksom syns det er greit å mene noe om kroppen din. Av en eller annen grunn er man fritt villt, og alle skal liksom ha en mening om hvordan du ser ut, om du er for tykk eller tynn eller hva det måtte være,

 

Jg fikk på en urinprøve målt 1+ i urinen, dette viste seg senere å være en feil, men dette, lagt sammen med rask vektoppgang, gjorde at turnuslegen jeg var å kontroll hos, så sitt snitt til p gyve løs på meg og på en svært fordømmende måte belære mmeg i viktigheten av å spise sunt og være i bevegelse og å droppe snopet.

 

Det hun IKKE gjorde, var å spørre meg hvordan kostholdet mitt er, som faktisk er veldig sunt. Eller spørre meg om livsstilen min, som med to små er relativt aktiv. (nei, jeg er ikke så glad i å trene, og har også problemer med bekkenet som begrenser altivitetsnivået, men med to små hjemme er det faktisk umulig å bare ligge og dra seg, selvom man ville. Og det kunne jeg fortalt henne, om huhn hadde vært interessert.

Men hun var ikke interssert, hun hadde en agenda, en slags forutinntatt mening om at jeg var lat og spiser usunt,

 

Hadde hun spurt, ville hun også fått vite at jeg gikk opp 7-8 kg de første tre-fire mnd, til tross for kvalme, liten matlyst, og tre hele runder med diverse magesjau (norovirus bl.a) så jeg gikk opp, uten egentlig å få i meg noe som helst.

Men det visste ikke hun.

 

 

Lillesøsteren min hilste meg i dag med et "halla bolla" og det sårer meg faktisk utrolig mye. Jg føler meg ikke spesielt fin som gravid, og jobber med den selvfølelsen hver eneste dag. Men hun visste ikke det hun heller.

 

 

Nen gravide blir fornærmet om de får oppmerksomhet, noen om de ikke får den. Noen vitser med egen vekt, andre gjør det menfår vondt inne i seg. En ting er sikkert: det finnes ingen fasit på hva som er ok å si og ikke, men alle føler at de må si noe.

 

 

På et forum som bim får man svar man ikke alltid liker, men vi leser ikke heller de svarene likt. På samme måte som ikke alle leser hovedinnlegget likt. Styrken og svakheten med skriftlig og anonym kommunikasjon.

 

Det beste man gjør, tror jeg, er å ta til seg de svarene man liker, og prøve p glemme de andre. Jeg leste et av de innleggene sm du ble lei deg for(som du gav uttrykk for) og jeg tolket det på en helt annen måte enn deg, og måtte lese to ganger til for å se hva et var du reqgerte på, rett og slett.

 

 

Det jeg har forsøkt å trekke ut av de erfaringer jeg har gjort med alle kommentarene ila fire svangerskap, er hvordn jeg selv snakket til andre gravide, og at jeg prøver å bare glemme de kommentarene jeg ikke liker.. Så får jeg det bedre selv.

 

 

nå hørs jeg kanskje streng og fæl ut, men jeg tror ALLE gravide stort sett føler på kommentarer rundt egen kropp, det er ganske unntakstilstand å være gravid, og som jeg sa innledningsvis, så får man mye og uvant oppmerksomhet rundt egen kropp, noe de færreste er komfortable med...

 

 

Beklager skrivefeil, ipadtull..

[Sydamen]

Jeg tolket ikke det du skrev i forrige innlegg (som jeg har slettet) som noe kritikk. Jeg skrev det innlegget fordi jeg følte veldig mye vondt der og da.

Når man skriver inn emner her kommer man til å få svar man ikke har så lyst til å høre, men jeg velger også å tro at enkelte svarer mer brutalt her enn hva de faktisk ville gjort ansikt til ansikt.

Men jeg synes det er lov å si at jeg verdsetter erfaringen til andre som har opplevet det samme som meg ( som deg! )i stedet for automatisk dømming som jeg skriver om ovenfor.

[VinterSol+2]

Nå tror jeg du misforstod, jeg skriver ikke om mitt eget innlegg,mmen det innlegget du senere siterte fra og gav uttrykk for at du ble såret av.

 

Jeg skjønte også hva du mente med det, etter å ha lest ditt innlegg og svaret det gjaldt flere ganger.

 

Mitt svar til det tidligere hovedinnlegget var egentlig bare støttende og positivt ment, og dersom det ble oppattet på noen annen måte, så understreker vel det bare hvor vanskelig slik nettkommunikasjon er.

 

Men ja, mange gjemmer seg bak nick eller anonymitet og skriver ting jeg håper de ike ville sagt til folk i virkeligheten. Men det er viktig å huske på at slike uttalelser er basert på bare bruddstykker av sannheten likevel.

 

Du er iallefall ikke mislykket som gravid, uansett. Noen mennesker går opp i velt, noen ned, noen får lasse emergi, andre blir trøtte, noen får bekkenløsning akdre ikke.. Det er faktisk lite vi kan gjøre med, ognvi får bare bruke sunn fornuft midt i det hele, sortere viktige kommentarer fra uviktige kommentarer og være glade for at vi tross alt har de beste forutsetningene i verden for å komme ut av det hele med et lite mirakel i armene :-)