Panikkangst ift å begynne å jobbe igjen :(

[Anonym bruker]

Har lenge slitt med angst og depresjoner. Det er spesielt angst knyttet til jobben - sosialangst og prestasjonsangst.

 

Jobber i et konkuransepreget miljø, og jeg har ingen mulighet til å fortelle noen på jobben om problemene mine. Har "taklet" problemene tidligere med medikamenter.

 

Har nå fått mitt første barn og vært medisinfri siden jeg ble gravid. Begynte nettopp tilbake på antidepressiva etter en prat med legen. Sluttet å amme for å kunne ta medisiner.

 

Begynner å jobbe igjen i oktober, og får helt angst og til tider pusteproblemer når jeg tenker på det. Klarer ikke la være å gruble og grue meg. Det ødelegger resten av permisjonen min. Klarer ikke være glad, alt er mørkt Skulle ønske jeg kunne være hjemme med min lille i all fremtid, men det har vi ikke råd til.

 

Noen som har opplevd lignende som kan gi meg noen råd? Uff, så fælt at min lille skal måtte vokse opp med en mamma som er sånn

 

 

[Anonym bruker]

Ikke normalt å ha det sånn - kan du ikke se etter en ny jobb da?

[Anonym bruker]

Er desverre vanskelig å få en annen jobb med mine kvalifikasjoner her jeg bor. Må isåfall gå mye ned i lønn

[Anonym bruker]

Bare jeg som har det sånn....?

[Kamomille]

Du står fritt til å gjøre noen valg i forhold til hvordan du vil leve livet ditt.

Når du har både sosial-angst og prestasjons-angst, så er det vel kanskje et dårlig valg å velge å jobbe i et konkurransepreget yrke. å såfall kan du VELGE å stå i denne jobben for pengenes del samtidig som du knasker angstmedisin. Eller du kan VELGE å gå inn en annen jobb hvor du kan ha det litt bedre med deg selv samtidig som du da kanskje tjener litt mindre.

 

Kanskje jeg er brutal, men du og din familie HAR faktisk et valg når det kommer til hvordan man vil leve livet. Noen ganger må man gjøre valg som innebærer mindre inntekt og dermed kanskje en annen livsstil. Så spørs det om du er villig til å ofre litt inntekt for å ha det bedre på det personlige planet!

[Anonym bruker]

jeg også har d litt på samme måten...

Er en del plaget med angst. Klarer meg greit, går ikke på medisiner (ennå...). Men da jeg var i perm holdt jeg også på å gru meg i hel til jeg skulle begynne å jobbe igjen.. det ødela nesten ferien i fjor..

Men når jeg begynte til att gikk det mye bedre enn jeg hadde trodd:)

Og etter noen dager gikk d seg til:) nå kjenner jeg att angsten min er litt bedre etter jeg begynte å jobbe igjen. Tror for angsten sin del att jeg har d bedre i jobb enn å bare være hjemme. For til verre blir d å gå ut å treffe folk.

[Gjest Sekretøsa]

Kanskje en ide å bytte jobb? Slet med det samme på gamle arbeidsplassen min, kunne våkne med angstanfall på natta. Har aldri brukt medisiner da. men alt dette ga seg når jeg Bytta jobb...

[Anonym bruker]

Skulle tro det var meg som hadde skrevet dette for jeg har det akkurat slik! Går også på antidepressiva og skal begynne i jobb om ikke så lenge...føler meg helt "kvelt", da vi heller ikke har råd til at jeg går hjemme eller jobber deltid...

Vil gjerne jobbe, men det er vanskelig når jeg i perioder ikke klarer å være sammen med folk. Fungerer dårlig sosialt og hvis arbeidspresset blir for stort. Når dette ikke fungerer blir jeg deprimert og det kan derfor gå ut over de hjemme. Det er en ond sirkel

Vil så gjerne være normal, ha venner,kolleger, være på fb, slappe av sammen med andre folk, men klarer ikke å slippe folk innpå meg!

Har det veldig fint på hjemmebane med mann, barn, fint hus, bil...så får egentlig dårlig samvittighet av å "klage" men det er ikke lett å leve med sosial angst...

[Anonym bruker]

Du har faktisk selv et ansvar for å gjøre livet ditt best mulig, og måten å takle sosial angst på er ikke å bli hjemme med barnet til evig tid. Du kommer til å bli verre og verre om du ikke selv tar tak og gjør noe for å bli bedre, helst helt frisk.

 

Jeg måtte gjøre det samme, det er ingen lett prosess, men kan anbefale kognitiv terapi (begynn med å lese boken "Sjef i eget liv") og gå ett skritt av gangen. Livet som mamma med sosial angst kommer til å bli vanskelig med tanke på alt det sosiale et barn faktisk fører med seg (alt fra sommerfester i barnehagen til dugnader i håndballe, foreldremøter, kravet om å stille som foreldrekontakt mins en gang i løpet av barnas skolegang osv osv).

 

Selv tapte jeg nesten 10.000,- i måneden på å bytte jobb til noe som passer personligheten (og psyken) min bedre, og det krevde store omstruktureringer og prioriteringer i livet ellers, men det var det faktisk verdt.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk for svar og gode råd. Må vel kanskje innse at jeg er dårlig passet til jobben For se hvordan høsten går.....

 

Sjef i eget liv boka har jeg faktisk liggende! Skal børste støv av den nå!

 

Tar gjerne imot flere råd dersom noen har noe å dele