Om mødre som ønske full omsorgsrett...

[Netti***]

Har litt problemer med å respektere og skjønne mødre som har vært gift eller sammen med barnefar i mange år, som ønsker full omsorgsrett for barnet ved skilsmisse.

 

Det jeg hører da er: jeg er et naut som har vært sammen med en ubrukelig mann som ikke egner seg til å ta vare på barna vi har fått sammen. Personlig mener jeg at jeg hadde vist lav intelligens om jeg hadde født 2-4 barn med en mann uten evne til å ta seg av de.

 

Har full forståelse for de som kanskje ikke kjenner barnefar så godt eller som raskt kom seg ut av et dårlig forhold...

 

Har tenkt litt på dette spesielt etter skilsmissen til Seal og Heidi Klum... Går rundt å spiller det perfekte par og alt er bare strålene idyll så sprekker idyllen og han er ikke ønsket i nærheten av barna. Hvorfor fikk hun hele 4 stk før hun skjønte at han ikke egnet seg som far ??? Blir for dumt syns jeg...

[Anonym bruker]

Nå er jeg heldigvis ikke i den situasjonen, og både tror og håper at jeg og min mann kommer til å holde sammen lenge-lenge-lenge

 

Men om det skulle ende i en skillsmisse, ville jeg prøvd å få hovedansvaret for barna og at de hadde vært hos pappa en gang i uken og annenhver helg, eller noe sånt. Ikke fordi han er en dårlig pappa, for han er en veldig god pappa, men fordi jeg ikke liker tanken på at mine barn må flytte fram og tilbake mellom to hjem hver uke.

 

Det er jo ikke en selvfølge at det da er mor som har mesteparten av omsorgsretten, men hos oss synes jeg det er mest naturlig. Han jobber offshore og er borte i perioder, og da kunne jo ikke barna bodd hos han. I tillegg er det jeg som følger opp barna mest utenfor hjemmet på diverse ting på skolen og i barnehagen, og forskjellige ting i fritiden. Ikke fordi jeg synes det er gøy, men fordi ikke min mann gidder.

Så i mitt tilfelle hadde det vært mest naturlig å la barna bo hos meg, men igjen, jeg håper ALDRI at jeg kommer i den situasjonen!

[Gjest UndrendeUllteppe]

Når mamma og pappa skilte seg var det naturlig at jeg skulle/måtte bo hos mamma. Pappa kunne ikke ta vare på meg alene, men han var en flott pappa mens de bodde sammen. Mamma tok ansvaret og støyten for det mestre, og jeg fikk en relativt trygg barndom! Hun er alt annet enn et naut og dørmatte, men en veldig sterk og intelligent kvinne, som hele tiden gjorde det beste ut av livet. Og livet er ikke statisk, folk forandrer seg!