Ringe barnevernet?

[Anonym bruker]

Jeg har en "venninne", eller bekjent er kanskje ett bedre uttrykk som har to små barn. Hun har en kjæreste som bor sammen med henne og barna, som er rusmisbruker. Dette ble etterhvert en barnevernssak, men etter at det ble slutt mellom disse, trakk bv seg ut.

Mens de var sammen knuste han skapdører, verandadører, +++. Hun påsto også at han var voldelig mot henne. Alt dette foran barna. En uke etter at bv trakk seg ut av saken, ble hun sammen med ham igjen, og han flyttet tilbake. Dette synes jeg er helt forferdelig.. Jeg vet at han ruser seg hver dag. Hun har også fortalt at når han ruser seg, overser han når barna prøver å snakke til ham, fordi han er så stein. Da går jo rusmisbruket i aller høyeste grad utover barna! For ikke å snakke om alle steroidene han dytter i seg, det hjelper vel ikke akkurat temperamentet hans heller.

Jeg synes dette er helt forferdelig mot barna hennes, de er såpass store at de forstår at ting ikke er som de skal. Det nytter ikke å snakke med henne heller, for hun mener at det er hun som er hovedomsorgsperson, og hun er jo rusfri, så da spiller det ingen rolle hva kjæresten hennes gjør. Ikke er hun ung heller.. Hva hadde dere gjort?

[Anonym bruker]

Antaglig var det aldri slutt men hun gjorde det hun måtte for å få bv av nakken sin og så kunne hun fortsette som før.

Ja jeg ville tatt en telefon til bv og fortalt at mannen var flyttet inn igjen.

Om han ødelegger ting, er voldelig mot mor så går det selvsagt mye utover barna. og om han kan gjøre det mot henne så vil jeg tro det ikke skal for mye til før han gjør noe mot barna, spesielt om han ikke er barnas far.

[SurreGuri]

huff og huff!!

 

jeg syns absolutt du skal gi beskjed om dette anonymt. Mannen er jo ikke stabil- kan jo finne på å si eller gjøre noe rett som det er.

Han bor i huset- da kan ikke moren forsvare hans livsstil!

[Anonym bruker]

Selvsagt så ringer du BV. De barna fortjener et mye bedre liv..

[Anonym bruker]

Jeg skal ringe henne på mandag, og prøve å snakke med henne igjen. Det å ringe bv sitter langt inne, og jeg har egentlig ingen lyst til det.

Og sånn helt egentlig, i siste instans, har vel barna det best tjent med å bo med moren sin og en eventuell dårlig kjæreste, enn åmuligens måtte splittes og bo i hvert sine fosterhjem?

HI

[prins2010+lilleprins2012]

Jeg skal ringe henne på mandag, og prøve å snakke med henne igjen. Det å ringe bv sitter langt inne, og jeg har egentlig ingen lyst til det. Og sånn helt egentlig, i siste instans, har vel barna det best tjent med å bo med moren sin og en eventuell dårlig kjæreste, enn åmuligens måtte splittes og bo i hvert sine fosterhjem? HI

 

jeg skjønner tankegangen din, men er dypt uenig.. Ring ring ring! får hun nok pes skjønner hun til slutt att hun må velge, og da får vi jo håpe hun har vett nok til å velge barna.. og gjør hun ikke det, så har de ikke godt av å være der uansett. Håper det løser seg:) skjønner godt det ikke er lett å være deg!

[SurreGuri]

Det er vanskeligt og ta det steget og ringe- men du sitter der med klump i magen og vet at det ikke er bra sånn det er nå, ville du satt dine barn i det hjemmet? viss svaret er nei, så vet du at du må gi beskjed, hvorfor skal det være bra nok for hennes barn og ikke dine? satt på spissen..

 

Jeg finner det svært merkeligt at moren synes dette er greit, å utsette sine barn for en sånn mann, da velger hun faktisk kjæresten fremfor sine egne barn..

 

barn skal være lykkelige og trygge i sitt eget hjem, det kan di umuligt være dersom di lever med ein rusmisbruker, uansett hvordan ein snur og vender på det.

[Kosemosepose]

Syns ikke du skal blande deg inn i deres forhold personlig ved å snakke med moren.

 

Send bekymringsmelding anonymt til bv og la dem sjekke forholdene!

[:o) :o) :o)]

Uff.. Jeg får så vondt av disse barna!

 

Det er så utrolig viktig at vi voksne gjør det vi kan for å hjelpe barna i slike situasjoner. Det er ikke de voksne man skal ta hensyn til her. Når moren allerede har tatt tilbake x-kjæresten sin, vil hun sannsynligvis ikke høre med på deg. Ring heller rett til barnevernet, jeg vil tro at ikke moren trenger å få vite hvem som har tipset dem. Ringer du moren først og snakker med henne, og hun ikke hører på deg, må du jo ringe barnevernet og da vil hun forstå hvem som har tipset henne.

 

Lykke til...

[Anonym bruker]

Jeg skal ringe henne på mandag, og prøve å snakke med henne igjen. Det å ringe bv sitter langt inne, og jeg har egentlig ingen lyst til det. Og sånn helt egentlig, i siste instans, har vel barna det best tjent med å bo med moren sin og en eventuell dårlig kjæreste, enn åmuligens måtte splittes og bo i hvert sine fosterhjem? HI

 

Jeg har levd med en ustabil mann, jeg har sett hva det gjorde med barna våre de var nervøse, skvetne, fryktelige stille og veldig veldig forsiktige av seg. de gikk på tå for å ikke gjøre pappa sinna.

Jeg valgte å gå fra min ex, deres far nettopp fordi jeg så hvordan det påvirket barna våre.

At moren lar han være i huset med sine barn, og da i tillegg har sagt han har vært voldelig mot henne viser hvor langt nede i det hun faktisk er.

Og at hun trenger press på seg og hjelp til å komme seg ut av dette.

Men mest av alt det er ikke bedre for barn å leve i et hjem hvor de ikke vet hva som er dem å vente, hvor de opplever at tingene deres blir ødelagt i hva man må anta er voldsomme raseri utbrudd, hvor de ser mor bli mishandlet også videre, en det er å muligens havne i to forskjellige fosterhjem.(og man vet ikke om de blir splittet hvis det må gå til det steget at barna hentes ut)

 

Tenk deg at det var dine barn, ville du ment det var bedre de levde sammen i et liv i frykt, og ikke ha en trygg havn, eller ville du heller ha de i to forskjellige hjem hvor begge hadde det trygt og ikke trengte å frykte hva som møtte de når de kom hjem innafor døra.

[Oktoberbarnetmitt]

Ring bv...

[Anonym bruker]

Ville ikke ringt henne, ville ringt rett til barnevernet (du kan være anonym), dette trenger en ny sjekk.

 

De tar ikke ungene fra mor og skiller dem helt uten videre, de kommer til å fortsette legge press på mora om at hun må velge. Forhåpentligvis velger hun barna.

 

Skulle det bli så ille at barna må i fosterhjem vil de gjøre alt de kan for å slippe skille dem, jeg kjenner faktisk to familier som har fosterbarn og begge har et søskenpar. De som er fosterforeldre vil også gå en ekstra runde med seg selv før de forlanger at et søskenpar må skilles fordi de bare vil ha ett barn...

 

Ring barnevernet, jo før jo heller!

[LillaGorilla♥♥]

Fatter og begriper ikke at du i det hele tatt lurer på hva du skal gjøre!

 

Du skylder disse barna å melde fra, gjør du ikke det, er du medskyldig i grov omsorgssvikt og psykisk mishandling!

[Iiiiik]

Husker du Christoffersaken? Den ligger jo ikke så veldig langt tilbake i tid. Det viktigste vi bør lære av den saken er at alle de som skjønner at noe er galt, men ikke foretar seg noe, er medskyldige.

 

Om du ringer henne først eller ikke, har jeg ikke sterke meninger om. Fordelen vil være at da slipper hun å bruke krefter alene og i samtale med barneverntjenesten på å lure på hvem som "sladret". Ulempen er at da risikerer du både at hun blir sint på deg og at hun forteller deg noe som gjør at du ombestemmer deg og ikke ringer.

 

Det er ingen selvfølge at barna flyttes ut av hjemmet mot morens vilje. Det er heller ingen selvfølge at barna skilles hvis det går mot plassering i beredskapshjem og siden fosterhjem. Har barna andre slektninger de kan bo hos, kanskje? Er det aktuelt å ta kontakt med mormor og morfar for å høre hva de vet og hva de kan bidra med?

[Anonym bruker]

Jeg mener at du kan prøve å snakke med henne først. Kanskje ser hun på saken med nye øyne?

Man trenger ikke ringe barneværnet med en gang, liksom!

[Anonym bruker]

Jeg har en "venninne", eller bekjent er kanskje ett bedre uttrykk som har to små barn. Hun har en kjæreste som bor sammen med henne og barna, som er rusmisbruker. Dette ble etterhvert en barnevernssak, men etter at det ble slutt mellom disse, trakk bv seg ut.

Mens de var sammen knuste han skapdører, verandadører, +++. Hun påsto også at han var voldelig mot henne. Alt dette foran barna. En uke etter at bv trakk seg ut av saken, ble hun sammen med ham igjen, og han flyttet tilbake. Dette synes jeg er helt forferdelig.. Jeg vet at han ruser seg hver dag. Hun har også fortalt at når han ruser seg, overser han når barna prøver å snakke til ham, fordi han er så stein. Da går jo rusmisbruket i aller høyeste grad utover barna! For ikke å snakke om alle steroidene han dytter i seg, det hjelper vel ikke akkurat temperamentet hans heller.

Jeg synes dette er helt forferdelig mot barna hennes, de er såpass store at de forstår at ting ikke er som de skal. Det nytter ikke å snakke med henne heller, for hun mener at det er hun som er hovedomsorgsperson, og hun er jo rusfri, så da spiller det ingen rolle hva kjæresten hennes gjør. Ikke er hun ung heller.. Hva hadde dere gjort?

 

Anbefaler deg å ringe til barnevernet. Fortell det du vet og si at du ønsker å være anonym. Problemet i bvtj er at saker ofte blir henlagt pga manglende bevis til å kunne gå videre, dersom det ikke er frivillig da... En bekymringsmelding vil kanskje være det som trengs for videre arbeid?!? Det er uansett ikkedin jobb å snakke med mor, ellers finne ut hvor bekymringsfullt forholdene er. hilsen barneverns ansatt