Gå til innhold

En liten oppdatering fra meg som har kranglet med min mor...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Gårsdagens innlegg fra meg;

 

http://www.klikk.no/forum/dinbaby/index.php/topic/143950361-kranglet-med-min-mor-har-sagt-unnskyld-men-hun-svarer-ikke-hva-gj%c3%b8r-jeg-na/

 

Vel... Nå ringte jeg henne nettopp.

Spurte om hun fremdeles var sint på meg. Min mor sa at

det hadde gitt seg litt nå og hun virker rolig og vanlig å prate med.

 

Hun fortalte sin versjon, som gikk ut på at jeg hadde blitt sint helt uventet. Hun kan ikke huske å ha kommentert noe negativt, det var i så fall bare morsomt ment...

 

Jeg skulle fortelle min versjon slik at hun kanskje forsto litt av hvorfor jeg reagerte, men da ble jeg avbrutt... Hun sa at jeg hadde blitt helt gæren. Hylt, skreket og blitt psykotisk (??!!) og helt rød i ansiktet.

 

Ja, jeg ble sint, men å kalle sin egen datter psykotisk?? Er ikke det litt drøyt? Jeg mener selv at jeg var noe høyrøstet, men at jeg var relativt saklig i det jeg sa. Unntaket var vel da jeg kasta vaskefilla i gulvet...

 

Uansett så endte denne samtalen med at jeg la på. Jeg er bare så utrolig skuffet. Hun har sett meldingen min på facebook, hun har sett at jeg har prøvd å ringe dagen etter (et uhell fra min sine, men uansett) og i tillegg tok jeg kontakt for å skvære opp nå. Men hun ser bare alt jeg gjorde feil. Selv mener hun tydeligvis at hun ikke har noen skyld i dette overhode...

 

Hva i all verden gjør jeg nå??? Jeg er kjempe lei meg og vil jo ikke miste mamman min...

 

Om en uke reiser vi på ferie sammen en uke også, men slik ting er nå klarer jeg virkelig ikke å se for meg at dette blir noe av...

 

Uff, for en vanskelig situasjon.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Syns det høres ut som du blir utrolig fort sinna :o Samt at du reagerer noe voldsomt, å lager mye styr ut av lite. Virker som du liker å lage litt drama. Hva med å bare overse slike dumme utsagn?

Hadde mamma kommentert noen pizzarester på bordet her (som ikke skjer, for det er ekkelt) hadde jeg vel bare blåst det vekk å kastet restene.

Skrevet

Synes dere høres vel dramatiske ut begge to...

 

Hvorfor blåse seg opp over noe til og med du selv ser på som bagateller, hvorfor ikke bare la kritikken blåse inn det ene øret og ut det andre? Du hisser deg opp og mammaen din er en furtepetter, dere er akkurat like ille ;)

Skrevet
Syns det høres ut som du blir utrolig fort sinna :o Samt at du reagerer noe voldsomt, å lager mye styr ut av lite. Virker som du liker å lage litt drama. Hva med å bare overse slike dumme utsagn? Hadde mamma kommentert noen pizzarester på bordet her (som ikke skjer, for det er ekkelt) hadde jeg vel bare blåst det vekk å kastet restene.

 

Jeg ble lett sinna akkurat her ja, og jeg ser jo at jeg burde tatt dette på en annen måte. Men jeg var sliten ( har 3 små), og terskelen min var lav akkurat der og da... Er ellers ganske så konfliktsky, er derfor dette er en helt ny situasjon (for oss begge).

 

Vi er nok håpløse begge to. Jeg har bare ingen å snakke med om dette andre enn min mann, derfor tar jeg det her i håp om å få noen gode råd på veien... For slik jeg ser det nå er situasjonen låst.

 

hi

Skrevet
Synes dere høres vel dramatiske ut begge to... Hvorfor blåse seg opp over noe til og med du selv ser på som bagateller, hvorfor ikke bare la kritikken blåse inn det ene øret og ut det andre? Du hisser deg opp og mammaen din er en furtepetter, dere er akkurat like ille ;)

 

Men nå har jeg altså forsøkt å skvære opp noen ganger Men så kaller hun meg psykotisk? Er det virkelig noe jeg ikke burde reagert på, men heller svelget den kamelen??

Ville dere syntes det var en ok ting å høre?

 

Og ja, jeg er nok ganske dramatisk nå, men det er vel fordi dette er dramatisk for meg.... Jeg synes det er trist og vanskelig. Samtidig synes jeg at vi var to om denne saken, og jeg vil at også hun skal ha et ønske om forsoning (joda, dramatisk ordvalg)...

 

hi

Skrevet

Hvis dere aldri krangler til vanlig... kan du ikke bare ringe henne opp igjen og si du bare vil glemme hele situasjonen! Du kan kanskje i samme slengen bare svelge en stor kamel og si du angrer og at du overreagerte...? Så blir det sommerferie i år også ;)

Skrevet
Hvis dere aldri krangler til vanlig... kan du ikke bare ringe henne opp igjen og si du bare vil glemme hele situasjonen! Du kan kanskje i samme slengen bare svelge en stor kamel og si du angrer og at du overreagerte...? Så blir det sommerferie i år også ;)

 

Ja, NOE må hvertfall skje. Jeg var i grunn klar for å svelge en del kameler når jeg ringte, men den psykotiske kamelen tok knekken på den tanken.

 

Må nok uansett drøye den litt før jeg ringer, for akkurat nå er skuldrene litt for høye etter forrige samtale.

 

hi

Skrevet
Hvis dere aldri krangler til vanlig... kan du ikke bare ringe henne opp igjen og si du bare vil glemme hele situasjonen! Du kan kanskje i samme slengen bare svelge en stor kamel og si du angrer og at du overreagerte...? Så blir det sommerferie i år også ;)
Ja, NOE må hvertfall skje. Jeg var i grunn klar for å svelge en del kameler når jeg ringte, men den psykotiske kamelen tok knekken på den tanken. Må nok uansett drøye den litt før jeg ringer, for akkurat nå er skuldrene litt for høye etter forrige samtale. hi

 

Spesielt å kalle deg for psykotisk ja ;) Men du skrev dette ikke var noe som skjedde hver dag, at dere krangler slik. Kanskje hun går igjennom noe vanskelig eller noe - noe hun ikke har sagt til deg? Kan være så mye... Lykke til!

Skrevet
Hvis dere aldri krangler til vanlig... kan du ikke bare ringe henne opp igjen og si du bare vil glemme hele situasjonen! Du kan kanskje i samme slengen bare svelge en stor kamel og si du angrer og at du overreagerte...? Så blir det sommerferie i år også ;)
Ja, NOE må hvertfall skje. Jeg var i grunn klar for å svelge en del kameler når jeg ringte, men den psykotiske kamelen tok knekken på den tanken. Må nok uansett drøye den litt før jeg ringer, for akkurat nå er skuldrene litt for høye etter forrige samtale. hi
Spesielt å kalle deg for psykotisk ja ;) Men du skrev dette ikke var noe som skjedde hver dag, at dere krangler slik. Kanskje hun går igjennom noe vanskelig eller noe - noe hun ikke har sagt til deg? Kan være så mye... Lykke til!

 

Nei, vi krangler ikke. Gjorde det som sagt da jeg var tenåring, men ikke nå (er godt voksen). Har uansett alltid skværet opp med en gang.

 

Det kan hende hun går gjennom noe jeg ikke vet, men det kan jo for alt hun vet gå begge veier...

 

Noe av det som plager meg mest er at hun mest sannsynlig har fått råd fra sin gode venninne om å ikke kontakte meg. Denne venninnen har selv 3 voksne barn, hvorav minimal kontakt med den ene. Hun er stadig i "krig" med ulike personer og det er mye dramatikk i livet hennes. På meg virker det som om denne teknikken nå har fanget min mor, noe jeg synes gjør det hele vanskelig.

 

hi

Skrevet

Vettu, du sier du overreagerte, og overdramatiserte greia, og ønsket be moren din om unnskylding i første innlegget ditt. Så fikk du det til, og moren fortalte hvordan hun opplevde dette og syntes du var en smule psykotisk, og VIPS blir du fornærmet igjenn, lell om du VET at du overreagerte i utgangspunktet,du sier det jo flere ganger til og med, at du er/ var sliten og ikke helt i vater.

 

Moren din bruker litt store ord, og igjenn blir du furten slenger på røret og vil at moren din skal ta halve skylden for konflikten, og da hun ikke gjør det er ikke ting greit lenger?. Hvorfor ønsker du å si unnskyld hvis du ikke mener det egentlig.? Sier man unnskyld må man la ting gå, ikke legge føringer for unnskyldningen.

Skrevet
Vettu, du sier du overreagerte, og overdramatiserte greia, og ønsket be moren din om unnskylding i første innlegget ditt. Så fikk du det til, og moren fortalte hvordan hun opplevde dette og syntes du var en smule psykotisk, og VIPS blir du fornærmet igjenn, lell om du VET at du overreagerte i utgangspunktet,du sier det jo flere ganger til og med, at du er/ var sliten og ikke helt i vater. Moren din bruker litt store ord, og igjenn blir du furten slenger på røret og vil at moren din skal ta halve skylden for konflikten, og da hun ikke gjør det er ikke ting greit lenger?. Hvorfor ønsker du å si unnskyld hvis du ikke mener det egentlig.? Sier man unnskyld må man la ting gå, ikke legge føringer for unnskyldningen.

 

Okay, jeg ser den.

 

Men er det urimelig av meg å forvente at hun også skal se min side av saken? Jeg hadde vel kanskje et håp når jeg ringte, om at hun også skulle innrømme at hun hadde sagt noe dumt, men det gjorde hun ikke. Kan være jeg gikk inn i samtalen med urealistiske forventninger?

 

Jeg unnskylder det at jeg ble sinna, for jeg reagerte urimelig. Men jeg synes det må være lov å si i fra også.

 

Herlighet for en håpløs floke, og jeg synes det er vanskelig å holde følelsene utenfor :S ...men takk for at dere kommer med fornuftige svar. Ser jo at situasjonen blir en annen når man står på utsiden.

 

hi

Skrevet

Jeg personlig synes du får litt mye skyld her.

 

Selvsagt, nå var vi ikke vitne til situasjonen, og har selvsagt kun versjonen slik som du opplever det - men jeg mener at det ofte er to sider av en sak.

 

Hvis du ikke tidligere har fått høre fra både din mor og andre at du har et problem med sinne, så synes jeg det er rart at ikke din mor ikke ønsker å finne ut av HVORFOR du reagerte slik du gjorde. Jeg vet at hvis noe slikt hadde hendt mellom meg og mamma, hadde hun mest sannsynlig satt himmel og jord i bevegelse for å finne ut hvorfor jeg reagerte slik jeg gjorde, og om hun kunne ha gjort noe som bidro til det.

 

Jeg synes også det er en uting at foreldre har "lov" til å kritisere for bagateller (som feks at det ligger pizza på bordet), selvsagt tatt i betraktning at det ikke er alvorlig rot-problemer i hjemmet - for det irriterer så mye og kan gjøre forholdet mellom barn og foreldre så surt. For min del ville jeg aldri ha kommentert noe liknende hjemme hos foreldrene mine. Det er deres hjem, og jeg respekterer at vi er forskjellige.

 

Ang. sommerferien så kan jo dette være en god mulighet til å få pratet skikkelig sammen. Gå ut en kveld bare dere to, og prøv å "rense lufta". Gjør alt du kan for ikke å gå i forsvar eller å hisse deg opp, men prøv å forklare henne rolig hvorfor du reagerer slik du gjør. Prøv å få henne til å forstå.

Skrevet

#12 her igjen.

 

En annen ting: jeg synes det er dårlig gjort av moren din å ikke svare når du prøver å komme henne i møte, enten om det er via Facebook, SMS eller telefon. Smålig og furtent.

 

Hadde jeg hatt en liknende konflikt med min egen mor, og hun prøvde å ta kontakt med meg og være den første til å rekke ut ei hånd, så aldri i verden om jeg hadde ignorert henvendelsene.

 

Det mener nå iallfall jeg!

Skrevet

Enkelt og greit. Hun har kanskje ikke allverden selvinnsikt. Du kan enten velge å droppe henne, eller du kan akseptere at hun er som hun er og la slike situasjoner skli av som om du var av teflon.

 

Min mor døde for mange år siden. Skulle gjerne hatt en mor å krangle med jeg. Fiks det om du ønsker, eller la vær!

Skrevet
#12 her igjen. En annen ting: jeg synes det er dårlig gjort av moren din å ikke svare når du prøver å komme henne i møte, enten om det er via Facebook, SMS eller telefon. Smålig og furtent. Hadde jeg hatt en liknende konflikt med min egen mor, og hun prøvde å ta kontakt med meg og være den første til å rekke ut ei hånd, så aldri i verden om jeg hadde ignorert henvendelsene. Det mener nå iallfall jeg!

 

Takk for svar...

 

Min mor klarer ikke å se at hun har gjort noe som førte til at jeg ble sint. Hun mener at jeg ble det helt utav det blå (sa hun på tlf idag). Til min mann har hun sagt at hun vet at hun ikke bør kommentere slik hun gjorde (de var sammen hele dagen etter denne episoden, mens jeg var på jobb), men dette er nok glemt nå.

 

Uansett; Jeg ser det du sier om at vi blir tvunget til å gjøre opp når vi skal reise sammen. Vi skal bo en uke i en liten hytte sammen, så der er det ikke rom for uvennskap.

 

Jeg er bare redd for at dette for henne har kommet så langt at det ikke er aktuelt å feriere sammen.

 

Kjenner forresten at jeg legger en del skyld på henne, men det kommer kanskje av at jeg er skuffa over reaksjonen hennes. Samtidig er jeg skuffet over at jeg (tydeligvis) ikke er i stand til å løse opp i denne konflikten slik ting er akkurat her og nå.

 

hi

Skrevet

Nå har jeg lest denne tråden og den du la ut i går. For det første syns jeg dere overreagerer noe voldsomt begge to. Krangla sånn fordi moren din kommenterte noe om noen pizza stykker ( BTW: Rydd opp etter deg, du er voksen).

 

For det andre så sier du først at din mor var den for å være litt barnevakt, for så å etterpå si at du var så sinnsykt sliten?

 

Nei, sånn jeg ser det så er det du som må roe deg ned. Og sier jo selvfølgelig ikke dette for å være slem, er bare sånn jeg oppfatter dette. Legg deg helt flat og snakk med moren din.

Skrevet

Okay, siden du kommenterer det;

 

-Ja, det sto to stykker pizza på bordet fra kvelden da vi sto opp om morgenen. Det sto til og med ett glass og en tom ølboks der. Vi er ganske så sløve...

-Og ja, min mor kom for å være barnevakt. Hun malte også en vegg... Men hva har det å si i forhold til at jeg var sliten? Jeg synes hverdagen er fin, men jo, med 3 små og full jobb blir jeg sliten fra tid til annen. Og to timer barnevakt en kveld endrer ikke veldig mye på det...

 

Og til slutt; Hvordan tenker du at jeg skal legge meg flat? Skal jeg ta på meg all skyld og glemme grunnen til at jeg ble sint? Skal jeg godta hennes versjon når hun ikke vil høre på min, og langt mindre godta den? ...og i tillegg legge meg flat når hun kaller meg psykotisk?

 

Ser det virker som om jeg går i forsvar her, men jeg spør fordi jeg lurer. Jeg ser meg litt blind på hele situasjonen...

 

hi

Skrevet

Du skriver over her;

 

"Samtidig synes jeg at vi var to om denne saken...."

 

Sa du det til henne da?? At dere er to??

 

For sånn du reagerer mot henne ved å bare gå fra samtalen og legge deg og la være å snakke med henne dagen etter OG igjen slenge på røret når hun sa noe som IGJEN ikke falt i din smak så gjør du ikke dette til en greie som handler om 2, men til en sak som handler om 1...henne...

 

Og da må din mor få lov til å reagere slik hun gjør UTEN at det skal ligge en forklaring bak det som at hun f.eks sliter med noe privat eller har "alliert" seg med ei venninne som gjør ditten og datten...

 

Begge to bør bare svelge kameler, dromedarer, giraffer..I dont care.. Ellers blir det nok ikke koselig ferie å se frem til..

 

Men hovedsakelig så er det nok du som bør stå for meste av svelgingen..om du ikke får et krakilsk anfall til..

Skrevet

Helt greit at det stå glass på benken, men middagen fra dagen før syns jeg bare blir ekkel. Så jeg er faktisk enig med din mor der, dere burde klarer å sette maten i kjøleskapet / rydde det vekk.

 

Også helt i orden at du var sliten, alle er jo det innimellom. Men som jeg pleier å si til samboeren min: Greit at du er sliten, men det trenger ikke gå ut over hele verden for det.

 

Du ble sint på din mor da hun sa i fra om maten og du ble sint da hun prøvde å fortelle deg hvordan hun opplevde situasjonen.

 

Tror du må gå litt inn i deg selv jeg Hl. Og finne ut om det kanskje er en grunn til at du ikke tåler at moren din sier i fra? For sånn det har vært igjennom tråden her nå så har du takket alle som har vært på din side, og forsvart deg til alle de som har sagt deg i mot. Skjønner ikke hva du trenger hjelp til jeg da, når du vet du har rett.

Skrevet

foreldre er litt sånn. Har en mor og en far som kan kommentere hvordan ting er her, samt onkler og tanter, men orker ikke å hisse meg opp. De er vant til noe annet..prioriteringen er annerledes nå enn de var før da de var unge.

 

Du hisser deg opp for mye..hvorfor ikke bare si at ja det var dumt gjort og vi skal prøve å skjerpe oss. Meg for min del, hvis min mor eller far kommer på besøk har jeg det alltid strøkent for jeg orker ikke kommentarer.

 

skjønner de godt på en måte, for ser jeg hjemme hos meg og det er ikke alltid like ryddig som jeg egentlig vil ha det, men jeg har prioritert å slappe mer av egentlig og orker ikke å rydde hele tiden. Da er det i tilfelle bare å si det til moren din, det er ikke sånn som jeg vil ha det nå, men jeg har andre prioritering akkurat nå.

 

Hun var jo kjempesnill som hjalp deg med ting og ja det er veldig sjeldent mødre vil innrømme skyld i slike ting..hehe

Gjest UndrendeUllteppe
Skrevet

Helt ærlig? Jeg synes du overreagerer, og at du sannsynligvis er fornærmet fremdeles, ellers ville du kanskje ikke vært så låst på skyldfordeling og at hun skal si unnskyld. For hva? Det er nå liksom det mødre gjør; prøver å veilede barna sine, oppdra dem...og noen ganger er de litt klumsete i sine metoder. Uansett om man er sliten og ikke orker å gjøre alt 100% til en hver tid, så vet man jo også gjerne hvordan standarden burde ha vært. Så hun har jo litt rett, selv om dere er uenige om hvordan dere ønsker å ha det. Dessuten synes jeg det virker som mange mødre med voksne barn glemmer litt hvordan det egentlig var når barna var små; hvor sliten man blir. Men det er nok bare naturens gang, og lite vi får gjort noe med, så vi får heller prøve å tilgi dem det.

 

Ordet psykotisk ville jeg ikke hengt meg opp i, hun forsøkte nok bare å forklare at din reaksjon for henne var helt overraskende og overdrevet.

 

Ro deg ned, og vis at du ønsker forsoning, uten krav. Dere er nok triste og lei dere begge to nå.

Skrevet

Jeg hadde en periode med min mor. Det var faktisk veldig viktig for meg å si ifra. Hun prøvde seg også med å kalle meg både det ene og det andre. Jeg bare lot henne være, etterpå ble hun blid som smør;) Hun har nå skjønt hvor grensene mine går, og at hun ikke kan tillate seg å si ting til meg som hun ikke ville sagt til en god venn. Det er viktig å behandle hverandre med respekt, uansett hva slags slektsskap man har. Merkelig hvordan mødre noen ganger tror at de kan si ganske drøye ting til barna sine, selv når de er godt voksne. Det er lov å sette grenser:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...