Insp. av innlegg om at livet er en jobb..

[Anonym bruker]

Jeg kjenner på dette, men mest fordi jeg ikke har en mann som støtter meg i husarbeidet. Vi jobber begge 100% og har ett barn hele tiden, og ett barn halve tiden. Jeg går alltid rundt og tenker at "nå gjør jeg mer enn han igjen" og "nå er han ute på trening igjen, mens jeg står her med disse klærne". Ned til minste lille ting, så tenker jeg at det er urettferdig. Når jeg står og smører matpakke til hans barn (som egetlig kunne laget den selv), så liger han og sover og jeg tenker at jeg er altfor snill. Dumsnill faktisk. Jeg har mistet helt lysten på denne mannen. Og selv om jeg har sagt i fra, så blir det ikke bedre. Barnet hans er helt lik. Bare legger ifra seg ting overalt. Jeg går og rydder og rydder, vasker bort drit i do, henger opp ny dorull (den tomme taes ikke av engang og ny blir plassert på gulvet), skyller bort skjeggstubber i vasken, setter inn i oppvaskemaskinen det andre bare har plassert i vasken +++ Det er bare snakk om småting, men de blir så store når det blir så mye av det:-(

 

Det høres ut som at jeg er den friken på å ha det rent og ryddig, men jeg føler selv at det går an å la være å vaske innimellom, bare alle plukker opp etter seg og forlater rom slik det var da de kom. At alle GJøR NOE, om bare litt, hele tiden. Rommet til stebarn blir støvsugd ca 4 ganger i året, og rene klær blir bare lagt rett nedpå det støvete gulvteppet. Det er dritekkelt, men jeg har gitt opp. Far ser ikke rotet, han bare trakker over alt sammen når han skal inn og si god natt eller noe.

 

Alt dette holder på å gå meg på nervene. Det er ikke noe kjekt å ta seg en tur ut en gang, for da er det bombet når jeg kommer tilbake; vaskeklut i sofaen, klær og sko inne på stuegulvet, sur bleie på badegulvet, etc. Mannen bare legger barnet og setter seg så foran pcen. Gidder ikke rydde opp for kvelden først. Jeg kan heller ikke be han om å gjøre ting når jeg skal ut, for det synes han er urettferdig.

 

Mange sier at menn har en "annen standard", men jeg får ikke helt tak på hva min manns standard er. Det er vel egentlig ingen standard.. Det er liksom greit med rot og skit. Dassen tar vi når det lukter liksom, det gjør ikke noe om vi først bare ser driten:-/ Jeg var litt vel tidlig ute med å gifte meg. Angrer nå, men kan ikke gi opp heller. For barnet mitt sin skyld..

 

Hva kan jeg gjøre for å få det bedre?

[Anonym bruker]

vis han hva du har skrevet, så kanskje han skjønner at du blir frustrert, og at du ønsker bare å ha et hyggelig hjem, du ønsker ikke å mase...

til min kjære så satte jeg meg ned og skrev ned alt jeg tenkte og følte om temaet, og det sendte jeg han i en mail slik at han kunne lese alt i ro og fred, og jeg fikk sagt alt jeg ville si uten at jeg ble sur/grinete....

det virket hvertfall på min samboer.

[Hannepålandet]

Høres ikke greit ut... Han bør klare bedre enn som så....

[Anonym bruker]

Unnskyld at jeg kritiserer deg, men dette har du vel lagt opp til selv?

 

Ta en alvorsprat med mannen, og si ifra at du heretter ikke er interessert i jobben som hushjelp. Enten fordeler dere likt, eller så flytter du.

 

Sett dere sammen og lag en detaljert liste over daglige gjøremål, og la mannen velge sine egne ansvarsområder. Bli enige om når ting skal være gjort.

 

Gi barna ansvar for eget rom (litt etter alder). De må sikkert ha hjelp og veiledning de første gangene, men på sikt bør de klare selv.

 

Innfør 10-15 min felles rydding, store og små, f eks etter middag. Fordel oppgaver (søppel, oppvaskmaskin, tørke av bord og benker, støvsuge gulvet+++)

 

Det er en stor jobb å snu dette, og vil virke tungt med en gang, men på sikt vil det være mye bedre for hele familien!

[Hannepålandet]

Kjenner hvor heldig jeg er som har en mann som ordner det meste. Klesvasken tar jeg meg av selv fordi jeg ikke har laget noe sorteringssystem enda. Han får lov men ikke hvitvasken og ull.. Resten klarer han fint.

Han støvsuger og rydder. Er en kløpper på kjøkkenet og når en lager middag rydder den andre opp etterpå. Sjelden det står oppvask på disken hos oss.

Men jeg hjelper han med "mannetingene" og.. Skru på bil, vaske bilene. Bytte deler på motorsykkelen hans, oppussing av kommende barnerom.

Han gjør alltid det han lover og er ærlig når han ikke har gjort noe. Selvsagt må jeg be han om å gjøre enkelte ting, men han ber jo meg av og til også..

Jeg tror mange lager seg arbeid ved å finne seg i for mye. Min mor gjorde alt av husarbeid, men det var også heltidsjobben hennes. Hun var hjemme med oss til jeg var 15. Det er ikke bra for forholdet når begge er i jobb at kun kvinnen skal ta husarbeidet etter jobb og mannen skal spille dataspill. Etter at min mann og jeg kjøpte hus har han spillt dataspill 2 ganger på 2år. Det er nesten så jeg må be han om å slappe av litt med oppussinga