Veit liksom ikke helt hvor jeg har alle..

[Anonym bruker]

Jeg er ikke voksen, jeg har hatt det veldig vanskelig hjemme av forskjellige grunner, og bor nå i fosterhjem. Straks kan jeg flytte for meg selv, og jeg gleder meg, på en måte. Vanskelig å vite om jeg greier meg, men det ser jeg!

 

Men det jeg skal fremtil er at foreldrene mine har så mye problemer, som igjen ikke skal påvirke meg, men som det likevel gjør. Jeg tenker så altfor mye.

Problemet er penger. De sliter, og jeg vil hjelpe. Hadde jeg vunnet i lotto, skulle mye av pengene gått med på hjelpe de.

De sliter også med rusmisbruk, både alkohol og annet. Så alt går så mye med på det og.

De har oppført seg helt ræva mot meg før, men jeg er uansett glad i de og vil hjelpe de så utrulig mye.

 

Problemet er det at jeg alltid er sur og irritert og klikker enkelt når jeg er i nærheten av de, og det er ikke noe koselig.. De er ofte sure tilbake, og veldig utilgjengelige der de gjerne sitter på pc eller driver med andre ting. Om jeg prater om ting som plager meg, så bytter de gjerne tema til ting som plager de, og hvor ille de har det...

 

Jeg har også et sinnproblem om jeg kan si det slik, og alt blir mye vanskeligere av den grunn..

 

Det jeg vil fremtil er at jeg ikke helt vet hvor jeg har alle, og veit ikke hvor langt jeg vil komme i livet om jeg ikke får ting på plass.. Vil gjerne høre om noen her inne (som jeg tenker er godt voksne) som også har opplevd det å bli flyttet fra famillien eller oppleve rusmisbruk i hjemmet eller annet...

 

Om noen skulle fundere på hvorfor jeg er her, så er det en lett grunn: Jeg lagde meg bruker her inne da jeg ble gravid før 1 år siden. Tok abort om noen lurer, og jeg angrer så klart. Men i en vanskelig periode og under 18 år, tenke jeg det ville være det beste for både meg og det bare. På en måte.. Håper ingen angriper meg før dette, eneste jeg ønsker er å høre om noen er/har vært i samme "båt".. Trenger også noen å prate med.. Mulig noen mener det er feil sted, og det er det kanskje også. Og det beklager jeg så klart.

[Anonym bruker]

det barnet*

[Anonym bruker]

Har ikke opplevd det samme, men sender deg en god klem! Ikke ha dårlig samvittighet for aborten, du gjorde det som var best for deg.

 

Jeg er ganske sikker på at du kommer til å klare deg helt utmerket. Du virker som en klok og varm ung jente!

Men husk å ikke glemme å sette deg selv og dine egne behov først, det er du verdt. Familien din sitt ve og vel er ikke ditt hovedansvar. Du er naturligvis glade i dem, og kan hjelpe til et visst punkt, men resten må de selv ta tak i og ønske å bedre.

[Anonym bruker]

Hmm

[Anonym bruker]

Tenker at noen har "troll-radaren" sin oppe og går Til HI: Eneste jeg kan si er at du er deg, og ikke dine foreldre. Bestemmer du deg for å klare dette så kan du fint klare alle mål du setter deg Stor klem!

[lille sprelle]

Hvis dette er et reelt innlegg:

Du skal ikke ta vare på foreldrene dine. Det er voksne som skal ta vare på deg.

Blodsbånd er viktig, men ikke alt!

[Anonym bruker]

Hvorfor skulle dette innlegget være tull?

[lavendelblomst]

Jeg har bodd i fosterhjem, er nok ikke godt voksen som du antageligvis mener, men jeg har vært igjennom litt.

 

Du har ikke ansvar for dine foreldre! Du kan kun endre deg selv, ingen andre, har du et sinneproblem så starter du der. Hadde du vunnet penger og du hadde hjulpet foreldrene dine så hadde ikke pengene gått til å betale regninger, de har, som du sa, et alkoholproblem.

Hvis du selv mener du har et sinneproblem så gå til legen din, kanskje han kan hjelpe deg?

 

Mitt tips til deg, skaff deg en utdanning. Ikke for å gjøre det som er forventet av deg av samfunnet, men fordi det er din firhetsbillett. Din billett til å gjøre hva du vil. Kom deg unna miljøet du er i, det vil hjelpe så utrolig mye.

Kanskje det kan hjelpe på humøret ditt også?