Liker ikke moren min!

[Anonym bruker]

Ja, det er fælt å si det men saken er at jeg ikke klarer å like min egen mor. Alt hun gjør og sier irriterer meg, jeg kan max være sammen med henne et par timer av gangen. Jo mer jeg kjenner igjen megselv i henne jo mer irritert blir jeg... Er det fordi jeg ikke liker megselv eller? Klarer ikke tenke klart når det kommer til dette. Det er for nære.

 

Nå som jeg selv har en datter plager dette meg mye. Tenk om min lille elskling får de samme følelsene for meg når hun blir voksen? Huff

[valkyrien]

Jeg misliker min mor også, så jeg vet hvordan det er... Nå har jeg relativt god grunn til å føle det jeg gjør, så jeg er ikke redd for at det skal bli sånn i forhold til mitt eget barn.

 

Men det er nå en gang sånn at man ikke Må tilbringe mye tid sammen med noen bare fordi man er familie, så kanskje det blir bedre hvis du har mindre kontakt?

[Anonym bruker]

Det er vanskelig å begrense samvær for hun er så ivrig etter å være sammen med barnebarnet sitt (min datter). Samtidig har vi lite annen familie i nærheten som kan stille opp som barnevakt etc, så er avhengig av hennes hjelp.

 

Og, jeg setter jo pris på hjelpen hun gir - men det gir meg jo dårlig samvittighet fordi hun irriterer meg så voldsomt!! Aaargh

[Anonym bruker]

Hva er det hun gjør som irriterer deg da?

[Anonym bruker]

Væremåten hennes generellt irriterer meg, selv om hun bare prøver å være snill og hjelpsom. Merker jeg gremmes hver gang jeg ser hvor like vi er (fysisk og psykisk)