Du som venter barn med kompisen til din mann.

[Anonym bruker]

Så du hadde svart i et annet innlegg. Hva ble reaksjonen. Leste at du hadde lagt kortene på bordet.

[LillaGorilla♥♥]

Hvilket innlegg er det svart i?

[Anonym bruker]

Seriøst?

[Anonym bruker]

Det var et innlegg om ei som var så forelsket i en bekjent av mannen.

[Anonym bruker]

Hun som dro til Sverige?

[Anonym bruker]

http://www.klikk.no/...be-ikke-kan-fa/

[Anonym bruker]

Var ikke det villabeige da? Eller har jeg misforstått?

[LillaGorilla♥♥]

Var ikke det villabeige da? Eller har jeg misforstått?

 

Nei, det var ikke henne. Riktignok bedro hun mannen med hans kompis, men det var for mange år siden, og de fikk ikke barn sammen.

[Anonym bruker]

Ja, det var meg som svarte i det andre innegget. Barnet er ikke min manns, og jeg har fortalt ham hva som har skjedd og ikke lagt skjul på noe. Kompisen hans har gjort det samme til sin samboer, og de er begge selvsagt fryktelig sinte og skuffa.

 

Jeg vet ikke hva som vil skje videre, om min mann ønsker å fortsette ekteskapet med meg. Kompisen hans vil innlede et forhold til meg nå pluselig, og alt er kort sagt bare kaos. Jeg har ikke peilig på hva jeg skal gjøre.

 

Men alle de involverte vet altså nå. På en måte er det godt å få sagt det, samtidig som at det har såret de to vi er glade i. Mannen min bor hos sin far akkurat nå, og jeg vet ikke om han noengang vil tilgi meg.

[Mamma med 2 små]

Var ikke det villabeige da? Eller har jeg misforstått?

 

Eh nei. Mange mange år siden jeg var "utro" og vi fikk ikke barn sammen.

[Anonym bruker]

Ja, det var meg som svarte i det andre innegget. Barnet er ikke min manns, og jeg har fortalt ham hva som har skjedd og ikke lagt skjul på noe. Kompisen hans har gjort det samme til sin samboer, og de er begge selvsagt fryktelig sinte og skuffa. Jeg vet ikke hva som vil skje videre, om min mann ønsker å fortsette ekteskapet med meg. Kompisen hans vil innlede et forhold til meg nå pluselig, og alt er kort sagt bare kaos. Jeg har ikke peilig på hva jeg skal gjøre. Men alle de involverte vet altså nå. På en måte er det godt å få sagt det, samtidig som at det har såret de to vi er glade i. Mannen min bor hos sin far akkurat nå, og jeg vet ikke om han noengang vil tilgi meg.

håper det ordner seg likevel! Og det gjør det nok skal du se

[Anonym bruker]

Var ikke det villabeige da? Eller har jeg misforstått?

Eh nei. Mange mange år siden jeg var "utro" og vi fikk ikke barn sammen.

 

Hvordan kan man være "utro"? Unnskyld, ny her og følger ikke med på sladder og slikt

[Anonym bruker]

Ja, det var meg som svarte i det andre innegget. Barnet er ikke min manns, og jeg har fortalt ham hva som har skjedd og ikke lagt skjul på noe. Kompisen hans har gjort det samme til sin samboer, og de er begge selvsagt fryktelig sinte og skuffa. Jeg vet ikke hva som vil skje videre, om min mann ønsker å fortsette ekteskapet med meg. Kompisen hans vil innlede et forhold til meg nå pluselig, og alt er kort sagt bare kaos. Jeg har ikke peilig på hva jeg skal gjøre. Men alle de involverte vet altså nå. På en måte er det godt å få sagt det, samtidig som at det har såret de to vi er glade i. Mannen min bor hos sin far akkurat nå, og jeg vet ikke om han noengang vil tilgi meg.

 

Ikke for å være frekk, men jeg hadde aldri tilgitt noe sånt. Ikke med et barn inne i bildet som ikke var mitt..Og med svik fra både ektefelle og bestevenn hadde jeg også vært dypt skuffet og knust. Skjønner mannen din godt. Synes det er oppriktig synd at dere har valgt å føre et uskyldig barn inni verden i en slik situasjon.

[Mamma med 2 små]

Var ikke det villabeige da? Eller har jeg misforstått?

Eh nei. Mange mange år siden jeg var "utro" og vi fikk ikke barn sammen.

 

Hvordan kan man være "utro"? Unnskyld, ny her og følger ikke med på sladder og slikt

 

Skriver det i anførselstegn fordi vi hadde pause fra forholdet når jeg rota meg borti han. Hadde pause fordi jeg var usikker på mine følelser. Forsvarer det ikke å angrer på det. Men det er derfor jeg skriver det slik.

[Anonym bruker]

Var ikke det villabeige da? Eller har jeg misforstått?

Eh nei. Mange mange år siden jeg var "utro" og vi fikk ikke barn sammen.

Hvordan kan man være "utro"? Unnskyld, ny her og følger ikke med på sladder og slikt

Skriver det i anførselstegn fordi vi hadde pause fra forholdet når jeg rota meg borti han. Hadde pause fordi jeg var usikker på mine følelser. Forsvarer det ikke å angrer på det. Men det er derfor jeg skriver det slik.

 

Ok, da forstår jeg Forresten enig i at det ikke er UTROSKAP om man har pause. Takk for svar

[Anonym bruker]

Ja, det var meg som svarte i det andre innegget. Barnet er ikke min manns, og jeg har fortalt ham hva som har skjedd og ikke lagt skjul på noe. Kompisen hans har gjort det samme til sin samboer, og de er begge selvsagt fryktelig sinte og skuffa. Jeg vet ikke hva som vil skje videre, om min mann ønsker å fortsette ekteskapet med meg. Kompisen hans vil innlede et forhold til meg nå pluselig, og alt er kort sagt bare kaos. Jeg har ikke peilig på hva jeg skal gjøre. Men alle de involverte vet altså nå. På en måte er det godt å få sagt det, samtidig som at det har såret de to vi er glade i. Mannen min bor hos sin far akkurat nå, og jeg vet ikke om han noengang vil tilgi meg.

Ikke for å være frekk, men jeg hadde aldri tilgitt noe sånt. Ikke med et barn inne i bildet som ikke var mitt..Og med svik fra både ektefelle og bestevenn hadde jeg også vært dypt skuffet og knust. Skjønner mannen din godt. Synes det er oppriktig synd at dere har valgt å føre et uskyldig barn inni verden i en slik situasjon.

 

Ja, jeg skjønner godt at både min mann og samboer til kompisen hans er knust akkurat nå. Har full forståelse for det. Men var det bedre for barnet at det ikke ble født mener du? Vel var det ikke planlagt på noe vis, men det er vel ikke dødsdømt et grusomt liv fordi om han eller hun ikke har samme far som sine søsken.

[TurboJenny87]

Synes det er bra at dere gjorde det rette til slutt. Ønsker deg lykke til og håper det ordner seg for dere

[Appelsindyret]

ja lykke til! Dette ordner seg