Hvordan skal et parforhold ideellt sett være?

[Anonym bruker]

Dette er helst et spm til dere som har vert sammen en god stund, og fremdeles er lykkelig =)

 

Hvordan er fordeling av husarbeid?

 

Hvor deltagende er deres andre halvdel i hjemmet(noe som må gjøres,feks oppussing-male-beise- slå gress osv? Gjør han det uten å nøle?

 

Hvor deltagende er han med barna?

 

Og ikke minst, hvor mye jobber han?

 

Hvordan står det til på kjærlighetsfronten?

 

Og ellers-hvordan ville dere hatt det, hva ville dere forandret?

 

=)

[najaden]

Et vellykket parforhold kan være så mangt - det må være opp til paret selv å definere.

 

Hos oss er fordelingen av husarbeidet at jeg lager mat og rydder, han vasker og tar klesvasken. Ute er det 50/50.

Han er like deltagende med barna som jeg.

Vi jobber omtrent like mye.

 

På kjærlighetsfronten går det selvsagt litt opp og ned, etter 20 år som kjærester. Men vi har det veldig bra sammen, og han er min beste venn - og innimellom er jeg så forelska i han at jeg knapt kan styre meg (mens andre ganger vil jeg helst at han skal forsvinne noen timer....)

[mrsrogaland.]

Tror ingen er lykkelig hele tiden, og heller ikke at det finnes et fasitsvar på dette. Alle er forskjellige, og alt er delt ulikt i ulike parforhold.. Men dersom noen har et svar på dette, så er vil jeg mer enn gjerne høre jeg også

[Gjest Sekretøsa]

Mannen min er ikke noe racer på husarbeid. Han gjør det ettter litt om og men hvis jeg ber han. Han kommer heller aldri opp med ideer til forandringer selv, det er det jeg som må gjøre. Ting blir mao ikke gjort om jeg ikke sier ifra

 

Han er flott med barna, og behandler mitt barn som sitt eget. Han er med på alt, det er f.eks han som tar mitt barn på fotball (faren er aldri på en kamp) det er han som kjører til og fra bursdager, drar i butikken og handler (når jeg skriver liste vel og merke) og ordner kveldsmat til meg når jeg sitter og koser meg under teppe i sofaen

 

Kjærligheten blomstrer den, selvom sexen ikke er like hyppig som før Men vi ler sammen hver dag, vi prater sammen og har det generellt hyggelig hver dag

 

Jeg har lært meg å leve med hans feil og mangler, og han mine

 

Om jeg kunne forandret på noe så måtte det være at han kunne sett behovet for husarbeid selv, hehe

[Gjest Sekretøsa]

Mannen min er ikke noe racer på husarbeid. Han gjør det ettter litt om og men hvis jeg ber han. Han kommer heller aldri opp med ideer til forandringer selv, det er det jeg som må gjøre. Ting blir mao ikke gjort om jeg ikke sier ifra Han er flott med barna, og behandler mitt barn som sitt eget. Han er med på alt, det er f.eks han som tar mitt barn på fotball (faren er aldri på en kamp) det er han som kjører til og fra bursdager, drar i butikken og handler (når jeg skriver liste vel og merke) og ordner kveldsmat til meg når jeg sitter og koser meg under teppe i sofaen Kjærligheten blomstrer den, selvom sexen ikke er like hyppig som før Men vi ler sammen hver dag, vi prater sammen og har det generellt hyggelig hver dag Jeg har lært meg å leve med hans feil og mangler, og han mine Om jeg kunne forandret på noe så måtte det være at han kunne sett behovet for husarbeid selv, hehe

 

Han jobber forøvrig 100%, med 1 times pendling hver vei. Også jobber han mye borte, så han ligger på en rundt 50-60 timer overtid i mnd.

[Loglady]

Uansett hvordan man fordeler husarbeid, etc, etc, bør det være grunnleggende at forholdet er bygget på gjensidig respekt. Da faller mye på plass av seg selv.

[Gjest Miryks]

Uansett hvordan man fordeler husarbeid, etc, etc, bør det være grunnleggende at forholdet er bygget på gjensidig respekt. Da faller mye på plass av seg selv.

 

Og tillit.

[najaden]

... og det skader ikke med litt humor, heller :-)

[Anonym bruker]

Hos oss er det en fin balanse mellom kompromisser og felles innsats. Hjem og familieforan venner, fest, o.a.

 

Fast dag til den ukentlige husvasken, det gjør vi sammen. Jeg vasker stort sett klær og lager mat, vi bretter tøy foran tv innimellom, og rydder og vasker kjøkkenet sammen etter middag:-) Det daglige husarbeidet gjør nok jeg mest av, men han hiver seg ofte rundt og rydder og ordner litt når ungene er lagt for kvelden...

 

Han klipper plen og vasker bil, leker seg med motorsag (altså ordner ved til vinteren), og andre manneoppgaver.

 

Vi bruker helgene til aktiviteter med barna, gjerne sammen med andre barnefamilier, og til forefallende arbeid inne og ute her hjemme.

 

Mannen jobber ca 150% med eget firma, jeg er hjemme med baby. Skulle gjerne avlastet ham mye mer enn jeg gjør, men akkurat nå er det vanskelig. Satser på å bli superhusmor når formen min blir litt bedre:-)

 

Men vi har det veldig bra begge to, lykkelige og fornøyde med hverdagen:-)

[moota m storebror&lillebror]

Det er vel ikke noe fasit på det! Gjelder å finne noe som passer for begge

 

Her deltar samboeren lite på husarb. Han kan støvsuge om jeg ber han. Og en sjelden gang tar han ut av oppvaskmaskinen, ofte må jeg be om det også. Han kommer faktisk sjelden på han skal gå ut med bosset også om jeg ikke sier det.

Ok, jeg gjør tydeligvis det meste som er av husarb når jeg tenker meg om.

 

Jeg har alltid vasket min egen bil, skiftet dekk osv selv, men nå hadde jeg ikke helse til det selv sist så han gjorde det. Han klipper også plenen pga min helse, jeg gjorde det der vi bodde før.

 

Han jobber masse! Masse!! Men jeg har vært sykemeldt i 1 år nå og sier han må jo bare jobbe for jeg kan jo ikke spe på inntekten med å gå overtid. Og han får godt betalt!

 

Han deltar lite med barna hvis jeg ikke ber han, lager ikke middag, vasker sjelden opp etterpå. Han setter det bare der..

 

Ja det høres jo ut som jeg er sammen med en som ikke bidrar, men jeg har ikke den oppfatningen selv, så det funker vel hehe Og jeg trives med å ha orden. Han får ikke vaske klær eks. for han gjør det nok ikke som jeg hadde gjort det.

 

Han jobber som sagt i perioder masse og jeg går jo hjemme. Som regel har jeg ikke mer vondt enn at jeg klarer barna når de er så store. Men alt annet må jo til tider vente.

 

Jeg er lykkelig og føler det er så "lite" å holde hus og hjem at jeg føler ikke arb. fordelingen er skjev når jeg er hjemme alltid.

[Frøken Ubesluttsom]

Uansett hvordan man fordeler husarbeid, etc, etc, bør det være grunnleggende at forholdet er bygget på gjensidig respekt. Da faller mye på plass av seg selv.

 

Som om jeg skulle sagt det sjøl. Vi har gjensidig respekt til hevrandre, tillit til hverandre og vi ler sammen hver dag. Jeg gjør nok mest husarbeid, men det er fordi jeg går hjemme for det meste. Håper å få jobb snart da. Men han er flink til å gjøre husarbeid når han er aleine hjemme, og når jeg ber om det. Han jobber 100% og har en og en halv time reisevei med tog til og fra jobb. Han er snill, omsorgsfull, forståelsesfull og hjelpsom. Han hjelper gjerne min mor med gressklipping etc som hun på grunn av helsa ikke får gjort sjøl. Lager seg ofte middag sjøl. Kjærligheten blomstrer som bare det den. Vi kan stå å holde rundt hverandre, og gi hverandre kyss/klem i et par minutter hver dag. Det betyr mye. Flinke til å si og vise at vi setter pris på hverandre. Jeg godtar han som den han er. Vi har mange felles holdninger og synspunketer på ting, krangler aldri, prater mye sammen.

[Cat.68]

Det ideelle parforholdet er vel veldig opp til definisjonene den enkelte har til hva dem ønsker i et forhold. INGEN er lykkelig hele tiden i et forhold. For meg er det viktig i et parforhold at man klarer å finne sin egen plass og sin egen rolle i forholdet og trives i den.

 

Det er også viktig at man som partner er villig til å være der for for den andre og for barnen ,at man er tilstede og dedikert familjen. Man må være villig til å kjempe når ting blir tøff,t villig til å bidra til løsninger når det skranter, og ikke er like rosenrøtt som man vil ha det..

 

Det er også viktig at man ikke bare er noens elsker men også en venn, fordi i perioder vil man ikke være forelsket eller lysten, og da er det så viktig at man kan ha gode samtaler isteden, slik at man ikke savner det intime rent fysisk, men kan ha intiminitet rent psykisk også.

 

å ha noenlunde samme mål og ønsker for fremtiden hjelper jo, men man må også kunna gi hverandre frihet og mulighet å finne på ting utenfor hjemmet og uten hverandre.

 

Jeg trur at man mange ganger i et forhold må ta VALG, man må bestemme seg for hva man vil og hva man ønsker. Fra tid til annen opplever man stillestand, tristess, krav, og følelsessperrer i et forhold, og det er så lett å tenke at nå har vi vokst ifra hverandre, eller dette er ikke det jeg vil ha, og sånn vil jeg ikke leve osv. Så gir man opp og fortsetter søken etter lykken et annet sted KUN for å ende opp enten med noe man ihverfall ikke ønsker, eller for å oppleve at man kommer til samme sted også i et nytt forhold også etterhvert.

 

Med valg mener jeg at man mange ganger må velge sin partner, stå fast vid det og jobbe for at de gode dagene ligger i overkant av de dårlige.

 

Jeg og min mann har vært sammen i 17 år snart ,og gift i 7år.

Det har vært 17 helt utrulige år, men der har også vært tøffe tider, og vi har stått infor valg om vi vil fortsette sammen eller ikke. MEN når vi satt oss ned og sett på HVA som er trasig, så finner vi altid ut at det er SITUASJONER, vi står i , eller gått oss inn i som vi misliker, er lei av, eller ikke orker. Ikke hverandre. Hver gang finner vi ut at vi vil ha hverandre men ikke nødvendigvis alt vi står i. Så jobber vi oss ut av det, og finner tilbake til grunnene for hvorfor vi valgte hverandre og VOILA, så er de gode følesene der igjenn, og vi er glade for at vi ikke ga upp.

 

Men slutter man å snakke, og å lytte til hverandre, og heller ikke orker, vil eller gidder Hverken å gi eller ta i et forhold. Elller at der altid er store ubalanser rundt roller, ønsker og prioriteringer i forholdet. Da er det nok ikke noe godt fundament.

 

Uff vært langt det der, er visst i det litt filosofiske hjørnet idag. regner ikke med at noen skjønner hva jeg prøver å forklare heller, hehehe.

[Silly80]

Tror ikke det er noe fasit på dette.

Man gjør det som funker for seg.

Om naboen har det sånn så er det ikke sikkert det passer for dere, og syns ikke man skal henge seg opp i rollemønster.

Gjør det som dere føler funker