Hvordan merker man om man er i ferd med å bli utbrent?

[Anonym bruker]

Jeg er student på ett hardt studie, vi renoverer ett hus og har i tillegg to små barn på 3 og 5 år. Det har det siste året bare gårr i studier, leketid med barna frem til de legger seg og husarbeid, skolearbeid og oppussing når de har lagt seg og frem til midnatt. Så er det på'n igjen fra kl 06. Dette har gått nå ett år, men nå kjenner jeg meg frynsete...Jeg har plutselig fått mye "vondter" (har aldri hatt det før), orker ikke prate med folk og til min store fortvilelse kjefter jeg mer på ungene enn før (ofte ufortjent). Stakkars mannen min har vel ikke fått ett godt ord eller en klem de siste ukene heller. Og jeg orker ikke bry meg om det akkurat nå. Er det dette som er utbrenthet?

[Anonym bruker]

Lukter det svidd av deg? Da er det fare på ferde...

[Anonym bruker]

Det oppleves sikkert forskjellig hos alle, men hos meg SMALT det. Gikk fra å jobbe fullt med krevende, spennende jobb og være husmor, til å ikke klare å komme meg ut av senga og bare gispe etter luft.

 

Jeg hadde ingen "symptomer" før det smalt, men når jeg ser tilbake skjønner jeg jo at jeg hadde for mange baller i lufta, vi pusset opp, hadde folk boende hos oss, jeg hadde angst som jeg bare fortrengte at jeg hadde, krevende sjef å jobbe under (hadde feks null forståelse for sykt barn osv)..

 

Hvis du er redd du skal få en knekk så prøv å se på totalen og om dere kan gjøre noen endringer til det bedre. For når smellen kommer har du mer enn nok med å fokusere på å puste for å overleve.. Jeg klarte ikke engang hente eller levere i bhg, jeg bare lå i senga hele dagen uten krefter til noe.

 

 

[Har byttet nick !]

Hmm ja, takk for svar, bør kanskje se på om noe kan endres på, føler liksom at jeg er på vei mot en murvegg i 100 km/t så ser jo at jeg brått kan ende opp fullstendig knekt. Saken er at jeg studerer på fult stipend så føler at det ikke er noe jeg kan ofre. Og jeg og mannen var enige om at oppussinga ikke skulle gå utover ungene....Æsj, kanskje det beste er å selge å flytte innover til byen igjen så slipper vi hvertfall hus og hage.

[Har byttet nick !]

Var jeg som var HI forresten, tror det er ett år siden jeg var inne her sist så skjønner ikke sidene helt...

[Anonym bruker]

#3 her :-)

 

Vi skjønte at vi ikke kunne pusse opp når jeg var så knekt, så vi solgte huset som det var og kjøpte helt nytt istedet. Perfekt for oss i vår situasjon. Hadde vi fortsat med oppussing (det var mye som gjenstod både inne og ute) hadde nok mannen min også gått på en smell...

 

Her vi bor nå kan jeg samle krefter og ikke bruke all fritid på hus og hage. Sett dere ned og lag en liste over hva som er viktig for dere nå. "Alle" drømmer jo om enebolig, men for meg var en lettstelt leilighet drømmen. Det er bare viktig å finne hva JEG vil ha, ikke hva "alle" vil ha.

[verpesjuk86]

Jeg kan ikke svare deg på om det er utbrenthet, men uansett høres det ut som om du ikke har det så bra. Synes du skal se om det går an å gjøre noe med det. Jeg har ikke vært sliten, men har selv ikke trivdes det siste året etter at jeg begynte å jobbe. Selv om den jobben jeg har hatt var den jobben jeg alltid hadde planlagt å ta, måtte jeg bare innse at det ikke var noe for meg, og har nå sagt opp. Har ennå ikke fått ny jobb, men uansett er det en enorm lettelse å vite at om en måned skal jeg ikke tilbake til et sted jeg ikke trives mer. Det som fikk meg til å bestemme meg var at jeg ikke kjente igjen meg selv lenger, jeg ble til en innesluttet person som prøvde å snike seg unna alt, og det er så fjernt fra den sanne meg som det går an å komme. Tenkte at sånn kan jeg ikke bli, jeg må gjøre noe!

 

Situasjonen er jo annerledes for deg, men kanskje har du den samme følelsen av å ikke være deg selv lenger? I så fall synes jeg du skal gruble litt på hva du mangler/trenger. Noen ideer herfra:

 

- Kan oppussinga vente til du er ferdig med studiene?

 

- Kan dere skaffe vaskehjelp som kan gjøre unna husvasken mens dere er ute av huset?

 

- Kan dere få til en eller annen fast avtale om barnepass? En kveld i uka, hver tredje/fjerde helg eller lignende? Slik at dere får litt fast alenetid sammen dere voksne.

 

- Kan du og mannen klare en kveld alene med ungene hver/annenhver uke, slik at den andre får en kveld "fri"?

 

- Er det noe du kan gjøre for at studiene skal gå lettere? Noen som kan hjelpe deg litt for eksempel?

 

Jeg for min del fikk ekstra overskudd og bedre humør av å engasjere meg i frivillig arbeid noen timer en ettermiddag i uken. Det er kanskje ikke et alternativ for deg som allerede er travel, men det ga en veldig mestringsfølelse og en følelse av å bidra med noe positivt. Den følelsen kan være sjelden kost som student, så kanskje du kan tenke på noe du er skikkelig god på, og så bruke litt tid på det Lykke til, håper ting ordner seg!

[Har byttet nick !]

Takk for svar. Ja ser vel at vi må omprioritere litt. Saken er at jeg føler jeg "avviser" ungene litt hvis jeg sender de bort for å ta vare på meg selv eller finne på noe med pappaen deres. skikkelig teit for tenker ikke sånn når andre har barnevakt...Ofte er huset vårt fult med andre unger, og da er det nesten lettere å få ting gjort, for da har jeg ikke dårlig samvittighet for ikke å leke med ungene.