Begynne å jobbe når barnet er 6 mnd?

[Anonym bruker]

Noen som har gjort det? Hvorfor, og hvordan gikk det?

 

Nå er jeg bare 9 uker på vei med dette barnet (nr 2), men har allerede begynt å tenke så smått på permisjon. Jeg er lærer, så tenker jo litt på å tilpasse meg til skoleåret og til elevene mine. Til skolestart neste høst vil barnet mitt være 6-7 mnd (termin i februar). Det jeg vurderer er å da begynne og jobbe 2 dager i uka (forutsatt at mannen går med på å ta sin del av permisjonen på samme måte), for å både forlenge den totale permisjonstiden, og for å kunne følge opp klassene et helt skoleår.

 

Alternativet er "vanlig" permisjon i ett år, men da kommer jeg tilbake til klassene midt i semesteret (noe som er vanskelig mtp standpunktkarakterer). Regner heller ikke med å få barnehageplass før i august året etter, så må uansett finne en økonomisk hensiktsmessig måte å dra ut tiden på frem til da. 6 mnd med ulønnet permisjon skal holde hardt, selv med kontantstøtte.

 

Noen som vet om nav godtar at man endrer planene underveis i permisjonen? At jeg ber om 100% i 6 mnd, for deretter å "se hvordan det går"?

[Zebra78]

Så lenge barnet er ferdig med nattamming (og det kan dere når babyen er 6 mnd) så ser ikke jeg det som et problem. Det er slitsomt å nattamme og være på jobb....

[Anonym bruker]

Så lenge du ikke endrer dekningsgraden er det ikke noe problem om du vil begynne å jobbe noen %.

 

Jeg begynte å jobbe da barna var henholdsvis 2 og 3 mnd. Har kort vei til jobb så mannen tok dem med til meg for amming eller jeg ammet dem hjemme i mine pauser. Det var litt slitsomt, men gikk overaskende greit, selv med fullamming.

[Ei rosa og en blå:)]

Jeg startet å jobbe igjen når førstemann var 6 mnd. Han var da hjemme med pappan i stede. Det gikk kjempe fint, men jeg ammet ikke da. Var bare litt papirarbeid i forhold til NAV pga forandringene, men ikke noe problemer.

[VinterSol+2]

Md første begynte jeg å jobbe da hun var tre mnd. Ikke mye, men litt som du sier.Det gikk helt fint.

Jeg tok hovedsaklig kvelds-og helgevakter, da.

 

Som lærer er det jo litt avhengig av hvilke fag du underviser i. Du har jo rett på ammefri og slike ting, og det er en rettighet du skal benytte deg av! Mange bruker disse timene til å kunne stå opp litt senere eller gå litt tidligere. Det er ganske kjipt for en mann i permisjon å måtte gå "ammevakt" i stedenfor å kunne ta poden på tur etc.

 

Jeg har nattammet begge mine til over året, til tross for jobb og studier. For å si det sånn, mange barn sover urolig eller har våkenperioder uansett, uavhengig av ammingen, så ammingen har ikke vært største søvntyven hos oss. Utviklingssprang, derimot!! -men det vil du oppleve også etter det første året.

 

Mine barn på tre og fem år Kan fremdeles våkne og lage baluba pga voksesmerter, mareritt eller generell døgnforvilling. Men det takler man greit.

 

Hvordan er du som person? Klarer du å fungere selvom du har sovet en time for lite? Har du tunge fag med mye retting?

 

 

Denne gangen skal jeg ha barn i september. Jeg får (forhåpentligvis) med meg starten på skoleåret, så skal jeg føde, og så skal jeg studere videre. Er planen. Med forutsetning om at det går bra (jeg holder på med videreutdanning, er faglærer i bunn) og baby sover tilstrekkelig.

Basert på den erfaringen jeg har med egne barn, har jeg valgt å ta ut permisjon fra jul/nyttår, nettopp fordi da begynner barnet å kreve mer. Så det å gå ut i jobb igjen fra baby er 6 mnd kan tippe begge veier. Godt med påfyll og faglighet, godt å være voksen og arbeidstaker igjen,-og det kan være vanskelig å få kabalen til å gå opp etc.

 

Det er jo bare du som kjenner hva som stemmer for deg. Men jeg kjenner mange som har delt opp permisjonen slik du beskriver, og vært veldig fornøyde!

 

 

Beklager skrivefeil, touchad i vertikal stilling her