Er jeg rar som reagerer på dette? Ang eksen.

[Anonym bruker]

Jeg hadde en samboer som jeg bodde med i 6år. Ingen barn.

Vi bygget hus sammen(bare han som eide); reiste på ferier sammen og hadde det fint. Jeg var veldig glad i han, selvom jeg mange ganger tenkte at jeg kanskje best likte tyggheten og det og vite at han var der. For det var han, en god trygg mann. Men jeg tror ingen av oss opplevde den store forelskelsen.

Jeg har skjønt i ettertid at han også så slik på meg, at han var glad i meg, og hadde en trygghet i forholdet vårt, men at han gjerne ikke hadde "elske" følelsene for meg.

 

I 2009 kom han hjem og fortalte at han hadde forelsket seg i en på jobben, og at det var gjensidig fra hennes side. Men at han ville jobbe for vårt forhold, fordi han visste at forelskelse kunne komme fra tid til annen. Hun fikk et vikariat på en annen avdeling og de kuttet kontakt. Egentlig tror jeg hun ha han et valg.

I 10mnd var han sykemeldt pga depresjon. Fordi han savnet henne.

 

Etter vikariatet var over, begynte hun igjen. Da blusset det opp for fullt, og samboer fortalte at han ikke klarte å styre følelsene sine mer, selvom han skulle ønske at han ikke følte noe for henne.

De ble sammen, og han ble helt frisk. Siden jeg ikke eide huset (han ville eie det alene) flyttet jeg ut.

Etter et par mnd flyttet hun inn (og fikk kjøpe en halvpart). Jeg har hørt fra felles bekjente hvor fantastisk hun er, hvor fantastisk huset har blitt osv. Hun har en jente på ca 3-4år fra tidligere. Hun har visstnok fått rosa prinsesserom i huset.

Hun har åpen profil på facebook, og jeg er såklart inne å snoker. 6år yngre enn meg, og vanvittig pen. å se alle feriebilder,statusoppdatteringer romantisketurer osv gjør vondt.

 

Jeg traff dem tilfeldigvis på fjelltur i høst, da bar han jenten på skuldrene og leide samboeren i andre hånden. De så så lykkelige ut. Jeg unner han det, men jeg kjenner det sikker. Det kunne vært oss.

 

I helgen hadde hun lagt ut et ultralydbilde. De venter en liten gutt, hans største ønske var å få en sønn. Under har han kommentert "Lille sjamøren vår, jeg gleder meg! Elsker deg, sjelevennen min".

Jeg begynte å gråte.

 

Det verste er at jeg har ny samboer, jeg vet ikke om det er helt det rette denne gangen heller, men jeg har det godt, men jeg er ikke forelsket.

[Anonym bruker]

Nei, du er ikke rar som reagerer. Du er helt normal og sorgen over det som kunne ha vært er ofte den verste.

 

Du har mistet en kjæreste og en samboer, i tillegg, om jeg leser deg rett, så har du mistet en god venn og en trygghet i livet. Nå er det noen andre som "eier" denne og som har fått det du kanskje ønsket skulle bli ditt liv og klart at det gjør vondt.

 

Klem til deg!