Hvis fedrekvoten ødelegger forholdet

[Gjest Antarctica]

mellom deg og far, far og barn, deg og barn, eller noen som helst andre...

 

 

 

 

...så hadde dere et rævva dårlig forhold allerede, og kunne uansett ha telt dagene før det gikk skikkelig på snørra. 3 måneder med flaskemating er ikke Guantanamo Bay for noen av partene.

[Anonym bruker]

Moren skal ha permisjon i MINST 8 måneder i følge faglige råd fra Nasjonalt kompetansesenter for amming.

[Gjest Antarctica]

Går fint an å amme også når man er i jobb. Tro meg, jeg har fullammet 3 i hver 7 måneder, deretter delammet fram til toårsdagen. Nøyaktig som anbefalt.

[Anonym bruker]

Det faglige rådet fra Nasjonalt kompetansesenter for amming er:

 

"Ut fra et faglig synspunkt bør mor sikres retten til å være hjemme med barnet i minst åtte måneder etter fødsel, for å kunne fullamme i seks måneder, og gradvis introdusere annen mat de neste to månedene"

[Anonym bruker]

Nasjonalt kompetansesenter for amming er den offentlige myndigheten med ansvar for å fastsette hva som er den faglige anbefalingen.

[Anonym bruker]

Går fint an å amme også når man er i jobb. Tro meg, jeg har fullammet 3 i hver 7 måneder, deretter delammet fram til toårsdagen. Nøyaktig som anbefalt.

 

Skikkelig perfekt du

[Gjest Antarctica]

Jepp. Men jeg klarte likevel å holde ut at barnet mitt var hjemme med far en håndfull dager på slutten. Er ikke det perfekt så vet ikke jeg!

[n74]

Du som hele tiden henviser til div faglige råd - kjenner du noen barn som har tatt skade av at far var hjemme i 12 uker? Evt mer?

 

Min mann var hjemme i 4 måneder - og vi har verdens tryggeste 2- åring. Hun prater med lange setninger, sover natta gjennom og spiser greit. Hun elsker barnehagen, og jo mer hun kan klatre jo bedre, med andre ord fungerer hun perfekt motorisk også.

 

Jeg har et vennepar hvor han var hjemme hele permisjonstiden fordi mor studerte. I dag er gutten 19 år, fine karakterer på skolen, engasjert både i jobb og hobbyer. Han er på vei ut av redet nå og gleder seg til å starte voksenlivet. Klarer ikke å se den helt store skaden av valget hans foreldre tok i starten av livet.

 

Kom gjerne med noen eksempler som er motsatt av mine - og da mener jeg ikke meningsutveksling fra div fagpersoner, men faktiske eksempler på barn som har tatt skade...

[Gjest Antarctica]

Enig n74...

Syns heller ikke ammedebatten hører hjemme her, det er mer at jeg reagerer på den ensidige furtinga om at "pappaen kjeder seg i permisjon, han må jo få slippe."

Ja, det er jo bare å drite i å ta permisjon! Han kan gjøre som en masse andre småbarnsfedre, skulke unna familien og jobbe som en besatt i den perioden i stedet, så kan han sikkert forsørge mor i noen måneders ubetalt permisjon. Flott, det. For mor og far, ikke nødvendigvis for barnet, på sikt!

[Gjest Heartbroken]

Moren skal ha permisjon i MINST 8 måneder i følge faglige råd fra Nasjonalt kompetansesenter for amming.

 

Men hvis man ikke ammer da? Er far god nok da? Eller er det mor som svikter da?

[Anonym bruker]

Du som hele tiden henviser til div faglige råd - kjenner du noen barn som har tatt skade av at far var hjemme i 12 uker? Evt mer?

 

Ja, meg selv. Så i motsetning til deg vet jeg hva jeg snakker om. Selv de beste fedrene er ikke like gode omsorgspersoner for små barn.

[n74]

På hvilken måte har du tatt skade?

 

Og hvorfor tar flere barn ikke skade av det?

[SameSara]

Moren skal ha permisjon i MINST 8 måneder i følge faglige råd fra Nasjonalt kompetansesenter for amming.

 

Menn kan også amme, noe Nasjonalt kompetansesenter for amming anerkjenner, så far kan fint være hjemme med baby

 

http://www.dagbladet.no/2011/10/26/nyheter/mannlig_laktasjon/amming/likestilling/18775764/

Endret 26. juni 2012 av Holly Golightly

[n74]

Jeg vet forresten også hva jeg snakker om på bakgrunn av mine erfaringer

[Gjest Heartbroken]

Du som hele tiden henviser til div faglige råd - kjenner du noen barn som har tatt skade av at far var hjemme i 12 uker? Evt mer?

 

Ja, meg selv. Så i motsetning til deg vet jeg hva jeg snakker om. Selv de beste fedrene er ikke like gode omsorgspersoner for små barn.

 

Hvordan føles det å være så skråsikker på at du har enerett på den eneste sannhet?

 

Så pga at du er blitt sosialt utilpass fordi moren din ikke tok godt nok vare på deg, slår du skråsikkert fast at dette er den eneste sannhet for absolutt alle familier?

 

Vi har personer i nær familie hvor mor overlot baby til far og reiste bort for godt. Barnet vokste opp med en stabil og stødig far og er nå en veltilpasset voksen med egen familie og barn som blir tatt godt vare på.

 

Tror du kanskje at det er en liten mulighet for at du lar din egen bitterhet over egen barndom hindrer deg i å se at forskjellige ordninger kan være bra for forskjellige familier?

 

Jeg må si at med denne siste kommentaren skjønner jeg litt mer hvorfor du er så bastant på dette temaet, men jeg tror du vil ha godt av å innse at ikke alle har den dårlige erfaringen som deg når det gjelder far som omsorgsperson.

 

Og mor forsvinner da ikke fullstendig selv om hun går ut i jobb igjen? Hun har både ettermiddager og helger sammen med barna sine.

[Mummi mamma]

Poenget er vel ikke at far skal få "slippe" permisjon. Men å la hver enkelt familie finne ut av hvordan man skal dele permisjonen selv. Istede for at regjeringen skal bestemme det for oss.

 

Poenget er jo netopp at hver familie har forskjellige behov. Jeg vil tørre å påstå at ingen har fasitsvaret på hva som fungerer best for meg og min familie, det vet vi best selv. Men for all del, de kan komme med annbefalinger

[Mamma_til_2]

Far er deffinitivt like god på ommsorg som vi mødre er og jeg snakker og ut av erfaring, da min elste jente var 6mnd bynte jeg i full jobb mens pappa var hjemme (ufør) han tok seg av alt hjemme og datteren min er trygg og utadvent i dag, hun og pappa koste seg hele dagene hun fikk mat og drikke, hun sov og lekte.

 

og ja jeg følte meg litt overflødig til tider for jeg gikk glipp av ting og jenta ble sååå knyttet til pappaen sin, men det er bare flott, tror egentlig mye av motstanden for at pappa skal være hjemme i 3mnd bygger på at det er store ting som skjer i livet til barnet da, krype, tenner, de bynner og reise seg opp og mamma som er på jobb går glipp av dette og liker det ikke.

[Anonym bruker]

Det faglige rådet fra Nasjonalt kompetansesenter for amming er: "Ut fra et faglig synspunkt bør mor sikres retten til å være hjemme med barnet i minst åtte måneder etter fødsel, for å kunne fullamme i seks måneder, og gradvis introdusere annen mat de neste to månedene"

 

Lurer på hva alle de som velger å ikke amme sier til det. Begrunnelsen for at mor skal være hjemme er jo ammingen. Hvis det er så viktig at barnet får mm burde det vell legges enda større vekt på å få mor til å amme. Kansje det kunne gjøres slik at de som fullammer får noen uker lengre permisjon enn de som bare gir flaske?

[Anonym bruker]

Som mor synes jeg også det var driiiit kjedelig å være hjemme i lengden. Men jeg kunne jo ikke slippe bare fordi det var kjedelig. Det bør heller ikke mannen. Sånn er det faktisk å få barn, et valg som gir visse konsekvenser.

[Iiiiik]

Det er klart nasjonalt kompetansesenter for amming er opptatt av at barn skal ammes lengst mulig, det er jo liksom hele poenget med det kompetansesenteret. Det som ville være relevant er hvis andre fagpersoner også hadde belegg for å mene noe om dette. Det har de nok ikke, i hvert fall ikke i empiri. Det er for få barn som har vært lenge hjemme med far til at man kan si noe sikkert om hvordan det går med disse barna på sikt. Dessuten må man jo da vite at de som er hjemme med far faktisk er sammenlignbare med den gruppen som er hjemme med mor. Slik er det neppe.

 

Så da er man tilbake til teori. Utviklingspsykologien sier lite entydig om dette så vidt jeg vet, man vet at det er viktig at barnet har få tilknytningspersoner tidlig i livet, men det er ikke noe grunnlag for å si at barnet må ha den samme primære tilknytningspersonen det første året og at to er skadelig. Vi vet at barn som adopteres har større risiko for reaktive tilknytningsforstyrrelser enn andre barn, men det blir nokså søkt å sammenlign disse barna med barn som er hjemme med pappa.

 

Jeg blir litt matt av alle som hevder at man skal få velge selv. Det er blir jo som debatten om kontantstøtte det. Politikerne er satt til å styre samfunnsutviklingen og mener at det er viktig både for likestillingen, for barna og for samfunnsøkonomien at menn tar mer anssvar hjemme. Det kan man selvfølgelig være uenig i, men da må man engasjere seg politisk og bidra til å endre kursen heller enn å syte over at det de har bestemt passer ikke for akkurat vår familie.

[LillaGorilla♥♥]

Det er jo da merkelig at min generasjon ikke er mer skadet enn vi er da, siden permisjonsordningen var nærmest ikke-eksisterende da vi var små.

Jeg ble født 6 uker for tidlig, og min mor var på jobb mens jeg lå på sykehuset, 3 uker etter jeg ble født. Og jeg måtte være hos dagmamma da jeg var 3 mnd gammel.

 

Min far var sjømann, og var hjemme 3-4 mnd i strekk, og da var jeg selvsagt hjemme med ham. Naboene var jo helt forferdet over at en mann i det hele tatt var i stand til å skifte bleier og gi meg mat.

Jeg hadde det jo da som plommen i egget, og min far er en flott pappa- og nå bestefar til mitt barn. Omsorgsfull, snill og minst like bra som min mor. Jeg har et veldig nært forhold til ham, og har alltid vært pappajente.

 

Og ikke minst tror jeg mitt nære og gode forhold til min far har gitt meg ekstra selvtillit, tro på meg selv og mot til å stå opp for meg selv- og gjort at jeg ikke finner meg i hva som helst fra menn, feks.

[Anonym bruker]

Livet består av valg og konsekvenser;

Hvis man velger å få barn med en dame som ikke ser verdien av at far tar deler av permisjonstiden, eller hvis man velger å jobbe for et firma som ikke behandler menn og kvinner likt, ja da kan man takke seg selv.

[Gjest yrild]

Som selvvalgt eksilnordmann med 14 uker med 80% lønn som den skarve svangerskapspermisjonen jeg hadde og der far får 1 dag permisjon ler jeg så jeg griner over disse debattene :-)

 

Jeg har hatt 4 mnd full permisjon, så jobbet 30 % frem til lillemor var 6 mnd og nå jobber jeg 80 %. Lillemor er den tiden jeg ikke er med henne med sin pappa :-) Hadde hun tatt flaske hadde hun nok blitt fullammet frem til 6 mnd, men siden hun nekter det har hun langsom fått innført fast føde fra 5 mnd (samme med sønnen vår).

 

Sønnen vår ammet jeg til han var et år og det er også planen med snuppa (pappa bringer henne til meg en gang midt på dagen).

 

 

At det å kun ha 7 mnd permisjon som mor skal være krise for barnet når Pappa faktisk tar den restrerende delen er hull i hodet! Jeg tror det samfunnsmessig og forholdsmessig er bra at fedre får både mulighet til og Må ta seg tid til denne tiden med sine barn.