Jeg har en uoppdragen treåring.

[Anonym bruker]

Og det er selvfølgelig min egen skyld! Dette er min første, og jeg synes det er vanskelig å vite hvilke grenser jeg bør sette, og om jeg er for streng eller for snill. En person kan si til meg at jeg burde bli strengere og sette mer klare grenser, så kommer en annen person og mener at jeg er for streng. Veldig forvirrende.

 

Hvilke grenser burde jeg sette for en treåring? Hvilke klare regler burde en treåring ha?

Henger litt etter med pratinga, så å kommunisere er vanskelig. Sikkert noe av grunnen til at det blir så mye trass?

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Først av alt så tror jeg at du må slutte å lytte så mye til andre og du må slutte å tilpasse din oppdragelse etter hva andre mener, tenker og synes. Du må finne ut hvordan du vil at barnet ditt skal være, hvilken standard du har for folkeskikk og hva du mener er rett for ditt barn.

 

Lag noen greie kjøreregler for hjemmet. Som feks. å ikke bruke utestemme inne, å sitte pent ved matbordet, si "takk", høre etter ol. Sett grenser for det du mener er uakseptabel oppførsel og gi ros for det du mener er god oppførsel. Jeg tror at du innerst inne vet hva som er hva og hvordan du vil ha det.

[preggy pop]

Å, jeg har stor tro pÅ masse masse klem og kos. Å møte barnet og prøve Å bekrefte følelsene uten at det betyr at man godtar alt barnet gjør. Men barnet skal alltid føle seg elsket uansett hva de gjør.

 

F.eks kan man si: jeg ser du er veldig sint. Er det noe jeg kan gjøre for at det blir bedre? Eller: Jeg tror du ble lei deg da jeg var streng, men det er ikke lov Å slÅ for det.

 

Høres lurt ut Å tenke at mangel pÅ sprÅk fører til frustrasjon!

 

Ofte merker jeg pÅ mine barn at de trenger "stemple" innom for en kos eller litt trøst, og sÅ er de klare for Å løpe avgÅrde igjen:)

[preggy pop]

Å, jeg har stor tro pÅ masse masse klem og kos. Å møte barnet og prøve Å bekrefte følelsene uten at det betyr at man godtar alt barnet gjør. Men barnet skal alltid føle seg elsket uansett hva de gjør. F.eks kan man si: jeg ser du er veldig sint. Er det noe jeg kan gjøre for at det blir bedre? Eller: Jeg tror du ble lei deg da jeg var streng, men det er ikke lov Å slÅ for det. Høres lurt ut Å tenke at mangel pÅ sprÅk fører til frustrasjon! Ofte merker jeg pÅ mine barn at de trenger "stemple" innom for en kos eller litt trøst, og sÅ er de klare for Å løpe avgÅrde igjen:)

 

veldig rart at alle Å-ene blir store...

[Miss 84]

Og viktigst av alt er å være konsekvent. Følge de faste reglene, uansett trass og et nei er et nei osv. Jobber i barnehage selv, og ser at de barna som har for "dullete" og ettergivende foreldre ofte er mer lei seg og opplever flere raserutbrudd, knekker mer sammen når de ikke klarer noe osv enn andre barn. Vet jo ikke hvordan du gjør det, men greit å ha i bakhodet.Når barnet er vant med reglene kan man gjøre unntak fra dem også...

[Gjest marie-s]

Som nummer 2 sa her: IKKE hør på hva alle andre sier! Hvordan synes DU en 3-åring skal være? Vil du ha bort sutring? Så jobb med det, vær konsekvent: Si klart i fra at han må snakke med normal stemme om du skal svare. Er det viktig for deg at han sier takk for ting, så si selv takk når du får noe fra han. Sørg for å be om takk om du gir han noe: F.eks: hva sier du nå? Gi han ros når han gjør som DU vil. Skal han sette fra seg sko på fast sted så vis han det, gjenta og gjenta til det skjer, la han selv lære å sette de på plass og fortell han hvor flink han er når han har gjort det.

 

Han skjønner nok mer enn du tror. Og ta kun 1-2 ting om gangen så du ikke går etter å hakker på han hele tiden. Men jeg kan love deg at når du først er kommet i gang så vil du etterhvert se hvor utrolig enkelt det egentlig var.

 

Ta en prat med barnehagen og hør hvordan han er der? Henger han på plass klærne sine der? Rydder han selv der? Spør han pent der? Kan han alt dette der hvorfor skal han ikke klare dette hjemme også?