Gå til innhold

Hva tenker dere om dette? Ang annet språk blant de ansatte i bhg.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har ved noen anledninger stusset litt over to av de ansatte i datteren min sin barnehage.

Dette er en basebarnehage, og disse to er ped. ledere på hver sin base. De to basene flyter litt over i hverandre (barna løper fint mellom dem), og de har derfor mye med hverandre å gjøre.

 

Begge disse ansatte er fra Island, og jeg merker at hver gang de snakker med hverandre så snakker de islandsk. Uansett om vi foreldre eller barna er i nærheten. Hun ene har også datteren sin der, og snakker islansk til henne hele tiden.

 

Synes ikke at det er et stort problem akkurat, men har stusset litt over det. Spesielt når de midt i en samtale med et barn (eller meg!) snur seg mot den andre og kommenterer noe på islansk.

Er dette ok i deres øyne?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ja, det er ok. Man må da få lov å snakke hjemmespråk med andre som snakker samme språk. Særlig når det gjelder egne barn. hvordan skal datteren ellers få i seg islandsk hvis moren skal snakke norsk med henne mesteparten av døgnet? (siden man kun ser barna 2-3 timer på kvelden og i helgene). Jeg er selv utenlandsk, men av forskjellige grunner velger å snakke norsk til barna. Men likevel forstår jeg disse to ansatte.

Skrevet

Nå tenkte jeg ikke først og fremst på datteren, men mest på at vi andre rundt ikke forstår dem når de snakker med hverandre.

 

Men takk for svar :)

 

HI

Skrevet
Nå tenkte jeg ikke først og fremst på datteren, men mest på at vi andre rundt ikke forstår dem når de snakker med hverandre. Men takk for svar :) HI

 

Men se for deg situasjon der flere barn i barnehagen er utenlandske med utenlandske foreldre. Skal foreldre ha plikt til å snakke norsk med barna og andre foreldre hele tiden mens de er i barnehagen? Det er overhode ikke gitt at disse ansatte baksnakker andre.

Skrevet

Jeg har jobbet i barnehager, og andre steder med folk fra mange nasjonaliteter. De stedene jeg har vært, så har det alltid vært en felles forståelse at når flere er til stede, så snakker man det språket alle kan. Det skaper bare usikkerhet når noen slår over i et språk man ikke behersker.

 

Jeg synes ikke det er ok at to ansatte snakker et annet språk seg i mellom med barn, foreldre og andre kolleger tilstede. Om de vil sitte i pausen sin og snakke islandsk, så må de gjerne det, og om datteren til hun ene lærer bedre norsk av å få oversatt eller forklart noe på islandsk, så er det selvsagt greit, men om de jobber i en norsk barnehage, ikke er ansatt som morsmålslærer, så bør de snakke norsk.

Skrevet
Jeg har jobbet i barnehager, og andre steder med folk fra mange nasjonaliteter. De stedene jeg har vært, så har det alltid vært en felles forståelse at når flere er til stede, så snakker man det språket alle kan. Det skaper bare usikkerhet når noen slår over i et språk man ikke behersker. Jeg synes ikke det er ok at to ansatte snakker et annet språk seg i mellom med barn, foreldre og andre kolleger tilstede. Om de vil sitte i pausen sin og snakke islandsk, så må de gjerne det, og om datteren til hun ene lærer bedre norsk av å få oversatt eller forklart noe på islandsk, så er det selvsagt greit, men om de jobber i en norsk barnehage, ikke er ansatt som morsmålslærer, så bør de snakke norsk.

 

Men hvordan skal datteren lære islandsk hvis mor må snakke norsk til henne hele tiden`?

Skrevet

Vi har barnehage med to avdelinger - norsk og samisk. De har felles uteareal og er mye sammen. Ansatte som kan samisk, snakker samisk selv med de andre tilstede, både seg imellom og med barna. Finsk mor som henter datteren sin hver dag i barnehagen snakker finsk til datteren når hun henter. Har aldri opplevd det som et problem. To stk på samisk avdeling kan ikke norsk (de er russisk og finsk), så de har ingen mulighet til å prate språk alle forstår.

Skrevet
Jeg har jobbet i barnehager, og andre steder med folk fra mange nasjonaliteter. De stedene jeg har vært, så har det alltid vært en felles forståelse at når flere er til stede, så snakker man det språket alle kan. Det skaper bare usikkerhet når noen slår over i et språk man ikke behersker. Jeg synes ikke det er ok at to ansatte snakker et annet språk seg i mellom med barn, foreldre og andre kolleger tilstede. Om de vil sitte i pausen sin og snakke islandsk, så må de gjerne det, og om datteren til hun ene lærer bedre norsk av å få oversatt eller forklart noe på islandsk, så er det selvsagt greit, men om de jobber i en norsk barnehage, ikke er ansatt som morsmålslærer, så bør de snakke norsk.
Men hvordan skal datteren lære islandsk hvis mor må snakke norsk til henne hele tiden`?

 

Spørsmålet bør vel heller være: Hvordan skal datteren lære norsk, om moren snakker islandsk med henne hele tiden? Når datteren går i norsk barnehage, lekekameratene snakker norsk, det øvrige personalet snakker norsk osv, så hjelper det ikke at barnet snakker strålende islandsk. Jeg regner dessuten med at mor og barn bor i samme hus, og kan snakke islandsk av hjertens lyst så lenge de ikke er i barnehagen. Det er det de fleste andre tospråklige familier gjør.

Skrevet

Jeg synes det er ganske frekt jeg, å prate seg i mellom på ett språk ikke alle forstår. Ihvertfall i den settingen der. De mener det sikkert ikke "ondt", men det er noe man bør tenke over synes jeg.

Skrevet

Når to barnehageansatte prater seg imellom på et annet språk mens foreldre og barn er tilstede er det både uprofesjonelt og dårlig folkeskikk. Det er rett og slett ganske uhørt.

Skrevet

det er jo litt hva man gjør det til. For barna er det bare en rikdom å få mulighet å få høre flere forskjellige språk, både de norske barna og de med et annet morsmål. Det burde være plass til mange nasjonaliteter og språk i en barnehage. Spesielt viktig er det for de som faktisk er flerspråklige. Det skal ikke være sånn at dem bare skal bruke morsmålet sitt frem til dem behersker norsk! Kansje kunne dem lære noen islandske ord til alle barn i barnehagen? Jeg synes virkelig det er bare flott med mangfold av kulturer og språk :)

Gjest Lykkeliggift_
Skrevet
det er jo litt hva man gjør det til. For barna er det bare en rikdom å få mulighet å få høre flere forskjellige språk, både de norske barna og de med et annet morsmål. Det burde være plass til mange nasjonaliteter og språk i en barnehage. Spesielt viktig er det for de som faktisk er flerspråklige. Det skal ikke være sånn at dem bare skal bruke morsmålet sitt frem til dem behersker norsk! Kansje kunne dem lære noen islandske ord til alle barn i barnehagen? Jeg synes virkelig det er bare flott med mangfold av kulturer og språk :)

 

Signerer. Og du som skriver at datteren kan lære å snakke islandsk hjemme, og kun må bruke norsk i barnehagen, blir det ikke litt unaturlig? Skal hun forbys å snakke islandsk til mora som kun bruker islandsk hjemme? Og norsk lærer hun da uansett ved å snakke med lekekompiser, andre ansatte osv. Det er svært få barn som ikke lærer norsk ved å bo i Norge fra de er små. Og for all del, det kan hende at far er norsk, og da blir mora den eneste kilden til islandsk for jenta.

 

Når det gjelder andre barn - de fleste synes det er spennende med ord på andre språk, annen kultur osv. De lærer jo noe engelsk i barnehagen, i enkelte landsdeler lærer de også russisk, finsk eller samisk. Hva er galt med andre språk? Er det så skummelt at barn blir nysgjerrig på andre språk og kulturer?

 

Forresten det at to ansatte snakker seg imellom på et språk de andre i nærheten ikke forstår, har jeg ingen formening om.

Skrevet
Jeg har jobbet i barnehager, og andre steder med folk fra mange nasjonaliteter. De stedene jeg har vært, så har det alltid vært en felles forståelse at når flere er til stede, så snakker man det språket alle kan. Det skaper bare usikkerhet når noen slår over i et språk man ikke behersker. Jeg synes ikke det er ok at to ansatte snakker et annet språk seg i mellom med barn, foreldre og andre kolleger tilstede. Om de vil sitte i pausen sin og snakke islandsk, så må de gjerne det, og om datteren til hun ene lærer bedre norsk av å få oversatt eller forklart noe på islandsk, så er det selvsagt greit, men om de jobber i en norsk barnehage, ikke er ansatt som morsmålslærer, så bør de snakke norsk.
Men hvordan skal datteren lære islandsk hvis mor må snakke norsk til henne hele tiden`?

 

å lære datteren sin i islansk kan hun vel gjøre hjemme og ikke i arbeidstiden sin!

 

Synes det er en uting at det snakkes et annet språk som ikke alle forstår da flere er sammen. Vi bor faktisk i Norge og her snakker vi norsk. Hva denne pedlederen/mora gjør hjemme er noe helt annet og opp til henne.

 

Synes heller ikke at foreldre skal ha sine egne barn i barnehagen, i alle fall ikke på samme avdeling.

Skrevet

Takk for mange innspill!

 

Som sagt, jeg ser ikke på dette som noe stort problem. Men innimellom står jeg der litt som et spørsmålstegn når jeg er i samtale med ped. leder, og den andre ped. lederen skyter inn kommentarer på islansk. Må innrømme at jeg synes det er litt uhøflig, fordi jeg ikke forstår hva de sier.

 

Og ja, selvsagt har barna godt av å høre flere språk. Det er dessverre ikke noen barn med annen utenlansk opprinnelse i bhg til vesla (bortsett fra datteren til ped. leder), så de blir ikke mye eksponert ovenfor dette.

 

Forresten så er datteren veldig god i norsk, ettersom de har bodd i Norge hele livet og far er norsk.

 

HI

Skrevet

Hei hi!

 

Jeg kan faktisk forstå at du reagerer på dette. Personlig synes jeg det burde være et "felles språk" barn og voksne burde forholde seg til i barnehagen. Dette skaper bedre forutsigbarhet og trygghet for både barn og voksne. Det at den ene ped lederen er islandsk, og at hennes ungen går i samme barnehage, bør ikke bety at hun skal kunne forskjellbehandle sin egen unge framfor andres barn. Hun er pliktig til å oppføre seg profesjonelt. Om hun velger å snakke islandsk med sin egen datter ved henting er det en annen sak. Hennes barn kunne faktisk gått i en annen barnehage hvor ingen pratet islandsk og da ville saken vært den samme som for andre utenlandske barn med flere språk.

 

Videre mener jeg en slik situasjon vil kunne skape en sosial splid i barnehagen da tre stykker (to voksne med hovedansvar+en unge) danner en egen gruppe med spesiell tilhørighet andre ikke vil kunne ta del i. I mine øyne er ikke dette riktig, spesielt med to voksne i spissen. Det er viktig at

barnehagen, og spesielt de voksne, lage gode og trygge rammer for barna.

 

Mener situasjonen med norsk/samisk-barnehage ikke er et godt sammenligningsgrunnlag da bhg er inndelt slik, dvs det er to store grupper som fungerer på denne måten,mens her er det snakk om en hel barnehage hvor tre stykker skiller seg ut.

 

Hvordan foreldre velger å forholde seg til "sitt/sine" språk ved henting av egne barn har ingen sammenheng med hvordan ting burde fungere i en barnehage.

 

Synes også det er dårlig folkeskikk å prate et språk andre ikke forstår i en sosial sammenheng. Hvis jeg har besøk som prater engelsk , og ikke forstår norsk, setter jeg meg ikke ned og prater norsk med de som prater norsk slik at andre blir holdt utenfor. Det er rett og slett ufint og blir oppfattet deretter!

Skrevet

# 15 her..

 

Huff,så at det var skrevet litt hardt.

 

Må legge til at jeg er for at barna skal bli utsatt for flere språk og kulturer,men mener at dette burde være likt for alle barn slik at alle kan ta del i dette fine og ekstra de har å tilby :)

Skrevet
# 15 her.. Huff,så at det var skrevet litt hardt. Må legge til at jeg er for at barna skal bli utsatt for flere språk og kulturer,men mener at dette burde være likt for alle barn slik at alle kan ta del i dette fine og ekstra de har å tilby :)

 

Ja, du har virkelig skrevet hardt i # 15, ikke bare litt. Jeg er utenlandsk selv og har møtt mange fordommer på grunn av språk og kultur. Som at jeg snakker med mine foreldrer på hjemspråket når de er på besøk. Men siden de verken kan norsk eller engelsk, er det umulig å finne felles språk for dem og de andre i f eks selskap, på besøk og lignende. Og jeg kan da ikke kreve at foreldrene mine holder kjeft de 1.5 måneder i løpet av sommeren som de er på besøk, lar være å komme eller lærer seg flytende norsk.

Skrevet
Hei hi! Jeg kan faktisk forstå at du reagerer på dette. Personlig synes jeg det burde være et "felles språk" barn og voksne burde forholde seg til i barnehagen. Dette skaper bedre forutsigbarhet og trygghet for både barn og voksne. Det at den ene ped lederen er islandsk, og at hennes ungen går i samme barnehage, bør ikke bety at hun skal kunne forskjellbehandle sin egen unge framfor andres barn. Hun er pliktig til å oppføre seg profesjonelt. Om hun velger å snakke islandsk med sin egen datter ved henting er det en annen sak. Hennes barn kunne faktisk gått i en annen barnehage hvor ingen pratet islandsk og da ville saken vært den samme som for andre utenlandske barn med flere språk. Videre mener jeg en slik situasjon vil kunne skape en sosial splid i barnehagen da tre stykker (to voksne med hovedansvar+en unge) danner en egen gruppe med spesiell tilhørighet andre ikke vil kunne ta del i. I mine øyne er ikke dette riktig, spesielt med to voksne i spissen. Det er viktig at barnehagen, og spesielt de voksne, lage gode og trygge rammer for barna. Mener situasjonen med norsk/samisk-barnehage ikke er et godt sammenligningsgrunnlag da bhg er inndelt slik, dvs det er to store grupper som fungerer på denne måten,mens her er det snakk om en hel barnehage hvor tre stykker skiller seg ut. Hvordan foreldre velger å forholde seg til "sitt/sine" språk ved henting av egne barn har ingen sammenheng med hvordan ting burde fungere i en barnehage. Synes også det er dårlig folkeskikk å prate et språk andre ikke forstår i en sosial sammenheng. Hvis jeg har besøk som prater engelsk , og ikke forstår norsk, setter jeg meg ikke ned og prater norsk med de som prater norsk slik at andre blir holdt utenfor. Det er rett og slett ufint og blir oppfattet deretter!

 

Jeg må bare spørre hvordan skaper det utrygghet blant barna at andre bruker morsmålet sitt? Skal man virkelig lære barna at det ikke er greit å bruke morsmålet utenfor hjemmet? Fordi alle ikke forstår?

 

Jeg blir trist av å høre at det er så pass mange her som mener at "i Norge snakker vi norsk". Har selv et tospråklig barn som skal begynne i bhg til høsten. Håper inderlig at både de ansatte og andre foreldre der kan se tospråkligheten hannes som en ressurs i steden for som et problem.

Skrevet

Jeg synes ikke det er greit. Her hvor sønnen min går i barnehage er det både pakistanske barn og ansatte, og de snakker ikke på urdu sammen. De har en som snakker urdu og norsk (for de barna som ikke kan så godt norsk enda), men pedlederne snakker norsk til barna.

Samme med min forrige arbeidsplass, mange som snakket urdu der, og det var ikke greit å bable i vei på urdu på arbeidsplassen.

Skrevet

Jepp, den holdninga "i Norge snakker vi norsk" bidrar til at man som utlending ikke føler seg så veldig velkommen akkurat. Norge har to offisielle språk - norsk og samisk. Så i Norge snakker man ikke bare NORSK, ikke en gang som statsspråk. Vil dere ha det slik at Norge koker i sin egen saus og ikke er mottagelig for andre kulturer, språk, meninger, mat og diverse?

 

Jeg har erfaring selv fra en liten bygd der jeg prøvde å introdusere naboene for mat fra hjemlandet, og de bare grein på nesa av det (tenk om det smaker vondt eller rart daaa). Det er vel noen som har den holdninga at utlendinger er farlige eller rare, uansett hvilket land de kommer fra.

Gjest tilda med to små <3
Skrevet

Men her bommer jo alle som svarer på problemet!

 

For å gjøre det veldig enkelt:

 

Pedleder snakker med en mor, på norsk. En annen pedleder som også kan norsk kommer til, og snakker til den første på islandsk.

Er ikke dette litt uhøflig overfor denne mammaen når alle tre kan snakke og forstå norsk?

 

At de to snakker islandsk seg i mellom når ingen andre deltar i samtalen må da være helt greit. Det samme med mor og datter.

 

Problemet er jo når to som har en samtale blir avbrutt av en som holder den ene utenfor den videre konversasjonen. Det synes jeg ikke er pent gjort!

Skrevet
Men her bommer jo alle som svarer på problemet! For å gjøre det veldig enkelt: Pedleder snakker med en mor, på norsk. En annen pedleder som også kan norsk kommer til, og snakker til den første på islandsk. Er ikke dette litt uhøflig overfor denne mammaen når alle tre kan snakke og forstå norsk? At de to snakker islandsk seg i mellom når ingen andre deltar i samtalen må da være helt greit. Det samme med mor og datter. Problemet er jo når to som har en samtale blir avbrutt av en som holder den ene utenfor den videre konversasjonen. Det synes jeg ikke er pent gjort!

 

Nei, DET synes heller ikke jeg er greit. Men når folk svarer at man ikke skal få lov å snakke med barnet sitt på hjemspråk mens man er i barnehagen eller utveksle et par ord med kollega, der ingen andre deltar i samtalen fordi "i Norge snakker vi norsk", så sliter man å ta dem seriøst...

Skrevet
Jepp, den holdninga "i Norge snakker vi norsk" bidrar til at man som utlending ikke føler seg så veldig velkommen akkurat. Norge har to offisielle språk - norsk og samisk. Så i Norge snakker man ikke bare NORSK, ikke en gang som statsspråk. Vil dere ha det slik at Norge koker i sin egen saus og ikke er mottagelig for andre kulturer, språk, meninger, mat og diverse? Jeg har erfaring selv fra en liten bygd der jeg prøvde å introdusere naboene for mat fra hjemlandet, og de bare grein på nesa av det (tenk om det smaker vondt eller rart daaa). Det er vel noen som har den holdninga at utlendinger er farlige eller rare, uansett hvilket land de kommer fra.

 

Vet du hva som gjør folk skeptiske til utlendinger? Det pisset du kommer med det. Selvfølgelig skal man snakke norsk i Norge!! Jeg har selv bodd i utlandet og selvfølgelig lærte jeg meg språket, det skulle da bare mangle.

 

Koker i sin egen saus? Ja, det er så typisk utlendinger, ikke sant? Alt norsk er dårlig, den norske kulturen Mååå jo bare ha innspill fra utlandet for å kunne bli en bra kultur, ikke sant?

Skrevet
Men her bommer jo alle som svarer på problemet! For å gjøre det veldig enkelt: Pedleder snakker med en mor, på norsk. En annen pedleder som også kan norsk kommer til, og snakker til den første på islandsk. Er ikke dette litt uhøflig overfor denne mammaen når alle tre kan snakke og forstå norsk? At de to snakker islandsk seg i mellom når ingen andre deltar i samtalen må da være helt greit. Det samme med mor og datter. Problemet er jo når to som har en samtale blir avbrutt av en som holder den ene utenfor den videre konversasjonen. Det synes jeg ikke er pent gjort!
Nei, DET synes heller ikke jeg er greit. Men når folk svarer at man ikke skal få lov å snakke med barnet sitt på hjemspråk mens man er i barnehagen eller utveksle et par ord med kollega, der ingen andre deltar i samtalen fordi "i Norge snakker vi norsk", så sliter man å ta dem seriøst...

 

Man kan ikke integreres om man insisterer på å snakke sitt eget språk og ikke språket i landet de har kommet til.

I Norge snakker man faktisk norsk.

Skrevet

Tja, synes de burde holde seg til norsk. Heller prate islandsk når der sammen på pause og hjemme. Men jeg forstår en del islandsk selv da, så hadde syntes det var verre om de snakket pakistansk eller noe slikt.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...