"kose magen"... lov å få litt angst?

[Anonym bruker]

Er høygravid, og har et skolebarn som er intenst opptatt av å kose med magen. I og for seg koselig det, men det blir litt mye av det gode. Ansiktet gnis inntil magen, det nusses og lages koselyder, gjerne lenge. Det blir rett og slett litt for intimt for meg, og jeg må bare sette grenser. Helst vil jeg unngå denne kosen i det hele tatt, fordi det er langt innenfor min intimsone og jeg føler bare for å rygge vekk. Men det er jo ungen min som vil kose, både med mamman sin og babyen, så jeg får vondt av å avvise og jeg får mark av å kose.

 

Av og til ber jeg om en god kos og klem til meg istedet, så "magen kan få litt ro".

 

Er det normalt for så store barn (3 trinn) å være så intime? Det blie enda verre om jeg prater med andre voksne, og barnet kjeder seg og vil ha oppmerksomhet. En slags måte å vise seg på, som jeg ikke syns er ok, samtidig som jeg ikke helt kan si at barnet gjør noe galt.

 

Vanskelig, syns jeg, å sette personlige grenser samtidig som jeg respekterer barnets tydelige behov for nærhet. I tillegg er det vanskelig å vite når det er behov for nærhet og når det er behov for å "eie" meg (som det antakelig er når vi er i kjedelige voksensammenhenger)

[studVest]

Vår familie er en ordentlig kooosefamilie, så det der hadde jeg ikke hatt noe imot. Høres koselig ut, synes jeg! Men for all del; vi har alle våre intimsoner ..

[Anonym bruker]

Det er det, det er jo koselig! Bare at jeg liker det ikke, hehe... huff. Stakkar. Jo, innimellom er greit. Og en god klem og kos til meg er superkos:)

[magica fra tryll]

Jeg er nok litt som deg, og hadde nok satt mine grenser. Orker ikke altfor mye "gnikking"

[Gjest Miryks]

Jeg hadde sagt fra. Unger SKAL lære hva intimsoner er, og at disse skal respekteres.

 

Tenk om ungen om 5 år løper bort til en gravidmage og tror det er greit å kose med den, siden det var greit å kose med din?

[Anonym bruker]

Åh, godt Å høre! Trodde at det var jeg som var litt fæl og avvisende - dvs barnet syns sikkert det, men godt Å vite at det er normalt Å reagere sÅnn overfor mitt eget barn:) Utfordringen ligger i Å si fra uten Å vise hva jeg egentlig føler, for det kan bli sÅrende.

 

Men jeg er ikke redd for at barnet skal gÅ løs pÅ andres gravidmager, altsÅ. Tror at forholdet til andre og til sin egen intimsone er relativt normalt. Denne kosesyken er vel mer er mammadaltgreie, som forsterkes av at jeg er gravid. Kanskje en tendens til sjalusi eller usikkerhet rundt oppmerksomheten magen fÅr.

 

hi