Gå til innhold

Min drittsekk av en svigerfar, mannssjåvinisten! Ang. perm...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vi venter vårt andre barn om få måneder.

Sist var jeg hjemme i nesten et år før mannen min tok ut de ukene han "måtte" iht fedrekvoten.

 

Denne gangen ønsker vi å gjøre det annerledes, jeg er i en annen arbeidssituasjon og vi ønsker å dele permisjonen likt oss i mellom.

 

Min mann er ansatt i svigerfars bedrift og svigerfar klikket fullstendig da han fikk høre dette og hadde spurt mannen min om (gjengitt ordrett) "Hvordan i helvete han kunne pule unge på ei kjerring som ikke tar sitt ansvar som mor".

 

Han liret av seg en masse drit om at jeg var en elendig mor og at jeg "måtte skjønne" at det ikke var bare-bare for en mann å ta så mye permisjon som det passet MEG.

 

Mannen min hadde eksplodert tilbake (heldigvis) og gitt ham inn og fortalt ham at dette er et valg vi har tatt sammen, og at jeg har en langt viktigere karriere enn ham og at han fint kunne se for seg en fremtid utenfor svigerfars bedrift hvis tonen skulle være slik (litt krise for ham, siden min mann er enearving til bedriften).

 

Da holdt svigerfar munn, men fortsatt er han veldig avmålt og kort mot meg, har ikke vært sånn før dette skjedde.

Jeg håper ikke han tror jeg skal rekke ut en hånd og være hjertelig mot ham heller når han har klart å si noe slikt om meg.

Han går antagelig fortsatt rundt og tror at dette er noe jeg har tvunget min mann til.

Trist at stemningen skal være sånn, men er dere ikke enige i at det ikke er mitt ansvar å rette opp stemningen oss i mellom??

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Slik reaksjon er vel en av pådriverne til lovforslaget om 12 ukers perm for fedre... Siden det virker som en del arbeidsgivere forventer at damer tar hele permisjonen og alle syke barn-dager.

Skrevet

Herregud for en oppførsel. Nei, det er absolutt ikke ditt ansvar!

Skrevet

Du får gi svigerfar litt tid til å samle tankene, men det er ikke ditt ansvar å skape god stemning igjen.

All ære til mannen din som sto opp og forklarte hvordan ting er, det ser man alt for sjelden her inne.................

Skrevet

Høres ut som svigerfar lever i en annen tidsalder!

Og som en her over skrev, det er et godt eksempel på at det er godt for likestillingen i arbeidslivet at også menn nå blir lenger borte fra jobb i forbindelse med barn.

 

Jeg har forresten en onkel som presterte å si til meg når jeg hadde fått meg en ny, god jobb (jeg har 5 års universitetsutdannelse, har gjort det bra på skolen og senere i arbeidslivet):

"Det var vel lett for deg å få jobben siden du er pen"!

En del menn lever forsatt i steinalderen...........

Skrevet
Høres ut som svigerfar lever i en annen tidsalder! Og som en her over skrev, det er et godt eksempel på at det er godt for likestillingen i arbeidslivet at også menn nå blir lenger borte fra jobb i forbindelse med barn. Jeg har forresten en onkel som presterte å si til meg når jeg hadde fått meg en ny, god jobb (jeg har 5 års universitetsutdannelse, har gjort det bra på skolen og senere i arbeidslivet): "Det var vel lett for deg å få jobben siden du er pen"! En del menn lever forsatt i steinalderen...........

 

Til det hadde jeg nok svart "Synes du jeg er pen? Takk for det :) Så synd at jobben min krever mer enn bare ett vakkert utseende, så det er nok hardt arbeid som ga meg jobben!" så hadde jeg nok på godt skjult vis lirt av meg en kommentar om hvordan han egentlig fikk jobben sin.. Finnes så mange idioter der ute at jeg blir helt ør...

Skrevet
Vi venter vårt andre barn om få måneder. Sist var jeg hjemme i nesten et år før mannen min tok ut de ukene han "måtte" iht fedrekvoten. Denne gangen ønsker vi å gjøre det annerledes, jeg er i en annen arbeidssituasjon og vi ønsker å dele permisjonen likt oss i mellom. Min mann er ansatt i svigerfars bedrift og svigerfar klikket fullstendig da han fikk høre dette og hadde spurt mannen min om (gjengitt ordrett) "Hvordan i helvete han kunne pule unge på ei kjerring som ikke tar sitt ansvar som mor". Han liret av seg en masse drit om at jeg var en elendig mor og at jeg "måtte skjønne" at det ikke var bare-bare for en mann å ta så mye permisjon som det passet MEG. Mannen min hadde eksplodert tilbake (heldigvis) og gitt ham inn og fortalt ham at dette er et valg vi har tatt sammen, og at jeg har en langt viktigere karriere enn ham og at han fint kunne se for seg en fremtid utenfor svigerfars bedrift hvis tonen skulle være slik (litt krise for ham, siden min mann er enearving til bedriften). Da holdt svigerfar munn, men fortsatt er han veldig avmålt og kort mot meg, har ikke vært sånn før dette skjedde. Jeg håper ikke han tror jeg skal rekke ut en hånd og være hjertelig mot ham heller når han har klart å si noe slikt om meg. Han går antagelig fortsatt rundt og tror at dette er noe jeg har tvunget min mann til. Trist at stemningen skal være sånn, men er dere ikke enige i at det ikke er mitt ansvar å rette opp stemningen oss i mellom??

 

Synes det er helt forkastelig at du ikke vil ta ansvar for barnet ditt.

 

Det er direkte skadelig for barn å oppleve ustabilitet i omsorgsperson det første leveåret. Moren bør ha hovedomsorgen i minst 8 måneder (de første 8 månedene), helst lenger, i følge de faglige rådene fra barneleger. Svigerfaren din har helt rett om hva som er bra for barnet. Du derimot, gir tydeligvis blaffen i barnet.

 

http://no.wikipedia....wiki/Fedrekvote

Skrevet
Slik reaksjon er vel en av pådriverne til lovforslaget om 12 ukers perm for fedre... Siden det virker som en del arbeidsgivere forventer at damer tar hele permisjonen og alle syke barn-dager.

 

Ja, noen forventer at man når VELGER å få barn, så setter man hensynet til barnets helse foran. Men enkelte gir tydeligvis blaffen i dette.

 

http://no.wikipedia.....A5_fedrekvoten

Skrevet
Barnelege, professor Trond Markestad mener at «det kan være tryggere for barnet at mor fortsatt har hovedansvaret, både fordi foreldrene er enige om at hun mestrer oppgaven best, og fordi det kan være uheldig med endring de siste ukene før barnet begynner i barnehage». Markestad mener hensynet til barnet tilsier at foreldrene bør få bestemme hvordan foreldrepermisjonen fordeles.[7]

 

Anne Bærug, leder for Nasjonalt kompetansesenter for amming ved Oslo universitetssykehus, uttaler at «ut fra et faglig synspunkt bør mor sikres retten til å være hjemme med barnet i minst åtte måneder etter fødsel, for å kunne fullamme i seks måneder, og gradvis introdusere annen mat de neste to månedene». Fødselslege Gro Nylander mener økningene av fedrekvoten er absurd: «Midt oppe i selvtilfredsheten med fedrekvoten, er realiteten at en nybakt far er sikret tolv ukers permisjon etter fødsel, mens mor bare er sikret seks, ifølge loven. Hvordan i alle dager ble mannen hovedpersonen etter fødsel?».[8]

Skrevet

Min svigermor var omtrent like negativ. Det går seg til.

Gjest Husfrua
Skrevet
Vi venter vårt andre barn om få måneder. Sist var jeg hjemme i nesten et år før mannen min tok ut de ukene han "måtte" iht fedrekvoten. Denne gangen ønsker vi å gjøre det annerledes, jeg er i en annen arbeidssituasjon og vi ønsker å dele permisjonen likt oss i mellom. Min mann er ansatt i svigerfars bedrift og svigerfar klikket fullstendig da han fikk høre dette og hadde spurt mannen min om (gjengitt ordrett) "Hvordan i helvete han kunne pule unge på ei kjerring som ikke tar sitt ansvar som mor". Han liret av seg en masse drit om at jeg var en elendig mor og at jeg "måtte skjønne" at det ikke var bare-bare for en mann å ta så mye permisjon som det passet MEG. Mannen min hadde eksplodert tilbake (heldigvis) og gitt ham inn og fortalt ham at dette er et valg vi har tatt sammen, og at jeg har en langt viktigere karriere enn ham og at han fint kunne se for seg en fremtid utenfor svigerfars bedrift hvis tonen skulle være slik (litt krise for ham, siden min mann er enearving til bedriften). Da holdt svigerfar munn, men fortsatt er han veldig avmålt og kort mot meg, har ikke vært sånn før dette skjedde. Jeg håper ikke han tror jeg skal rekke ut en hånd og være hjertelig mot ham heller når han har klart å si noe slikt om meg. Han går antagelig fortsatt rundt og tror at dette er noe jeg har tvunget min mann til. Trist at stemningen skal være sånn, men er dere ikke enige i at det ikke er mitt ansvar å rette opp stemningen oss i mellom??

 

Synes det er helt forkastelig at du ikke vil ta ansvar for barnet ditt.

 

Det er direkte skadelig for barn å oppleve ustabilitet i omsorgsperson det første leveåret. Moren bør ha hovedomsorgen i minst 8 måneder (de første 8 månedene), helst lenger, i følge de faglige rådene fra barneleger. Svigerfaren din har helt rett om hva som er bra for barnet. Du derimot, gir tydeligvis blaffen i barnet.

 

http://no.wikipedia....wiki/Fedrekvote

 

Da er det nok mer synd på barna dine som har en mor med meninger som deg. Fedre er like gode omsorgspersoner som mødre.

Skrevet

HI - takk og pris for at du har en oppegående mann som ikke er kuet av sin far. Ten points to him! :)

Din svigerfar virker som "den gamle sorten", og hvis han selv har bygd opp en bedrift fra grunnen så gjorde han trolig det i en tid da det var en selvfølge at mor var hjemme med barna og far "tok ansvaret for familien ved å jobbe og tjene penger". Han høres ikke særlig diplomatisk ut heller ;)

Jeg ville nok vært fly forbanna selv over å høre det som han sa til mannen din, men... det kan hende at svigerfar vil komme til fornuft når han bare får summet seg litt, får litt tilbakemeldinger fra omgivelsene osv. Det at du og din mann velger å dele permisjonen får jo følger for ham, og han er nok redd for at dette skal virke negativt på bedriften hans. Bedriften er jo arven han ønsker å videreføre til sønnen. Samtidig begynner kanskje svigerfar å dra på årene, begynner kanskje å bli sliten og ønsker kanskje egentlig å trekke seg litt tilbake, kanskje er han til og med redd for at han ikke har overskudd til å greie alt den perioden sønnen blir borte. Redsel gir seg ofte uttrykk i sinne....

 

Jeg unnskylder ham overhodet IKKE, bare sånn at det er klart. Det var stygt av ham og veldig respektløst overfor både deg og sin egen sønn! MEN, dere er en familie og du sier at svigerfar ikke har vært slik tidligere. Gå gjennom med planene deres ift permisjon og la mannen din være mest mulig hjelpsom ift å legge forholdene best mulig tilrette i bedriften for den perioden han blir borte. Forhåpentligvis vil svigerfar etter hvert innse at det ikke er verdens undergang hverken for ham eller bedriften, og trolig vil han da bli mildere stemt.

Jeg ville nok sett av forholdet til svigerfar en stund og sett hva som skjer. Han fikk kanskje "sitt livs sjokk" som rystet grunnmuren av holdninger han har til kjønnsroller. Gi ham litt tid og se hva som skjer.

Det er ikke ditt ansvar å gjenopprette et godt forhold. Men din svigerfar virker som en typisk gammeldags patriark ut fra sine holdninger, og det er vel sjelden at de kommer og ber om unnskyldning. Håper han likevel innser at en unnskyldning er på sin plass, men ofte skjer det mer med andre tegn hos slike personer - at han gir komplimenter om noe helt annet, at han plutselig blir veldig hjelpsom på andre områder o.l. Tvilsomt om han ber om unnskyldning, men hvis du etter hvert får litt mer positive signaler så se om du greier å følge dette opp, trolig er det da et tegn på at han prøver å strekke ut en hånd til deg (selv om han trolig aldri vil innrømme det ;) ).

Prøv å heve deg over det hele en stund. Når han ser at verden ikke stopper fordi om din mann tar permisjon så blir han nok litt mildere etter hvert. Det kan jo til og med være positivt for bedriften, de må jo tenke nytt, omorganisere eller få nytt friskt blod inn!

 

Min bestefar hadde omtrent slike holdninger som det virker som din svigerfar har - han endret seg etter hvert og ble mer ydmyk og rund i kantene, men det tok tid...

 

Og til dere som mener at det er til det beste for barnet at mor er hjemme... På mange måter er jeg enig med dere, og jeg ønsker selv å være hjemme lengst mulig. Men, det blir for lettvint å si at bare sånn er riktig. Ofte kan til og med små babyer ha et utrolig tett forhold til far slik at det ikke blir "opprivende" at mor plutselig blir borte på dagtid. Dette vil variere fra familie til familie og fra barn til barn - her er det ingen fasit!

Gjest lillemor og lillefrøken
Skrevet

Svigerfaren din høres ut som en trassig treåring! Vet ærlig talt ikke hva man gjør med slike folk. Men det er han som har driti på draget her. Jeg er jammen glad på dine og din manns vegne at mannen din klarte å åpne kjeften og komme med en velfortjent regle tilbake.

Skrevet
Vi venter vårt andre barn om få måneder. Sist var jeg hjemme i nesten et år før mannen min tok ut de ukene han "måtte" iht fedrekvoten. Denne gangen ønsker vi å gjøre det annerledes, jeg er i en annen arbeidssituasjon og vi ønsker å dele permisjonen likt oss i mellom. Min mann er ansatt i svigerfars bedrift og svigerfar klikket fullstendig da han fikk høre dette og hadde spurt mannen min om (gjengitt ordrett) "Hvordan i helvete han kunne pule unge på ei kjerring som ikke tar sitt ansvar som mor". Han liret av seg en masse drit om at jeg var en elendig mor og at jeg "måtte skjønne" at det ikke var bare-bare for en mann å ta så mye permisjon som det passet MEG. Mannen min hadde eksplodert tilbake (heldigvis) og gitt ham inn og fortalt ham at dette er et valg vi har tatt sammen, og at jeg har en langt viktigere karriere enn ham og at han fint kunne se for seg en fremtid utenfor svigerfars bedrift hvis tonen skulle være slik (litt krise for ham, siden min mann er enearving til bedriften). Da holdt svigerfar munn, men fortsatt er han veldig avmålt og kort mot meg, har ikke vært sånn før dette skjedde. Jeg håper ikke han tror jeg skal rekke ut en hånd og være hjertelig mot ham heller når han har klart å si noe slikt om meg. Han går antagelig fortsatt rundt og tror at dette er noe jeg har tvunget min mann til. Trist at stemningen skal være sånn, men er dere ikke enige i at det ikke er mitt ansvar å rette opp stemningen oss i mellom??

 

Synes det er helt forkastelig at du ikke vil ta ansvar for barnet ditt.

 

Det er direkte skadelig for barn å oppleve ustabilitet i omsorgsperson det første leveåret. Moren bør ha hovedomsorgen i minst 8 måneder (de første 8 månedene), helst lenger, i følge de faglige rådene fra barneleger. Svigerfaren din har helt rett om hva som er bra for barnet. Du derimot, gir tydeligvis blaffen i barnet.

 

http://no.wikipedia....wiki/Fedrekvote

 

Da er det nok mer synd på barna dine som har en mor med meninger som deg. Fedre er like gode omsorgspersoner som mødre.

 

Bullshit. Typisk kunnskapsløst utsagn fra folk som ikke forholder seg til medisinsk og psykologisk fagkunnskap.

 

Barnelege, professor Trond Markestad mener at «det kan være tryggere for barnet at mor fortsatt har hovedansvaret, både fordi foreldrene er enige om at hun mestrer oppgaven best, og fordi det kan være uheldig med endring de siste ukene før barnet begynner i barnehage». Markestad mener hensynet til barnet tilsier at foreldrene bør få bestemme hvordan foreldrepermisjonen fordeles.[7]

 

Anne Bærug, leder for Nasjonalt kompetansesenter for amming ved Oslo universitetssykehus, uttaler at «ut fra et faglig synspunkt bør mor sikres retten til å være hjemme med barnet i minst åtte måneder etter fødsel, for å kunne fullamme i seks måneder, og gradvis introdusere annen mat de neste to månedene». Fødselslege Gro Nylander mener økningene av fedrekvoten er absurd: «Midt oppe i selvtilfredsheten med fedrekvoten, er realiteten at en nybakt far er sikret tolv ukers permisjon etter fødsel, mens mor bare er sikret seks, ifølge loven. Hvordan i alle dager ble mannen hovedpersonen etter fødsel?».[8]

 

Psykologiske og biologiske perspektiver på fedrekvoten

Humanbiolog og forsker på human adferdsøkologi Terje Bongard uttaler at «kvinner er mer opptatt av barna sine enn menn. Sånn er vi selektert. Det har tatt mange hundre tusen år å utvikle følelseslivet vårt. Det går ikke an å skru det av med et politisk vedtak». I følge Bongard kan det få uante konsekvenser å ta permisjonen fra mor og gi til far.

 

Psykolog Leif Edward Ottesen Kennair mener at fedrekvoten er uforsvarlig sett fra et psykologisk ståsted, og «vi må i det minste spørre oss hva det går på bekostning av, når vi lager et oppdragelsesmiljø som avviker fra det arten vår har utviklet seg til». Han mener fedrekvoten er «basert på ideologi, og i svært liten grad på kunnskap», og at den er «et sosialt eksperiment man ikke aner konsekvensene av» som kan påføre barn skader. Ottesen Kennair etterlyser fokus på «hva som er best for barna».[9]

Skrevet

Det er TS som bør be familien sin om unnskyldning om noe, og ikke minst gjøre sin plikt som mor. Hvorfor skal det andre barnet utsettes for omsorgssvikt ved at moren ikke er tilstedeværende det første leveåret, når psykologer og barneleger sier at det er svært viktig for barnets utvikling og helse?

Skrevet
Høres ut som svigerfar lever i en annen tidsalder! Og som en her over skrev, det er et godt eksempel på at det er godt for likestillingen i arbeidslivet at også menn nå blir lenger borte fra jobb i forbindelse med barn. Jeg har forresten en onkel som presterte å si til meg når jeg hadde fått meg en ny, god jobb (jeg har 5 års universitetsutdannelse, har gjort det bra på skolen og senere i arbeidslivet): "Det var vel lett for deg å få jobben siden du er pen"! En del menn lever forsatt i steinalderen...........

 

Til det hadde jeg nok svart "Synes du jeg er pen? Takk for det :) Så synd at jobben min krever mer enn bare ett vakkert utseende, så det er nok hardt arbeid som ga meg jobben!" så hadde jeg nok på godt skjult vis lirt av meg en kommentar om hvordan han egentlig fikk jobben sin.. Finnes så mange idioter der ute at jeg blir helt ør...

 

He he. Tror jeg hadde sagt: nei, SÅ pen er jeg ikke. Jeg fikk jobben fordi jeg sugde sjefen :-)

Skrevet

Jeeeeezzzzes, for noen svar her inne! Håper noen av de bare er for å provosere....

 

Ja, det meste tilsier at det er best at mor er hjemme lenger, men ingen familier er like og i en del tilfeller er faktisk far like god omsorgsperson som mor, og akk o've.... i enkelte til og med bedre omsorgsperson enn mor.... Men det kan jo ingen av bim-mødrene forstår eller innrømme, for det tar de jo som en personlig kritikk.

 

Jeg kjenner familier hvor det beste for barnet ville vært om FAR hadde vært hjemme mest, rett og slett fordi i disse familiene har far hatt mest kjærlighet og omsorg mens mor har vært en stor egoist som aldri burde fått barn. Dvs, disse familiene er ikke lenger sammen, og far har fått omsorg.

 

I andre familier er mor og far faktisk like godt egnet også.

 

Selv om jeg personlig også mener at jeg vil være hjemme med mine barn mest mulig fordi jeg har en annen innstilling til det enn mannen, så går det ikke an å si at fordi forskning viser noe så er det det eneste riktige for absolutt ALLE å velge en sånn løsning.

 

Våken opp og se dere rundt, damer, verden er ikke bare sort eller hvit!!

Skrevet

He he, så moro med hun som prøver så hardt hun kan å provosere, også er det ingen som gidder å bry seg :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...