Anonym bruker Skrevet 25. juni 2012 #1 Skrevet 25. juni 2012 Har tenkt og tenkt og tenkt på skilsmisse. I flere år, faktisk. Nå har jeg gått til det utrolige (for meg) skritt å ta kontakt med advokat for å få vite hva jeg har i vente og hvordan jeg eventuelt bør forberede meg på kamp. Jeg gruer meg så sinnsykt, sitter nesten og skjelver og hjertet banker.. Jeg vet ikke om det blir skilsmisse ennå, det kommer bl.a. an på hva advokaten mener om min situasjon vs. barnefordeling. Jeg har ikke noen spesielle problemer, men jeg tjener noe mindre enn mannen min (men relativt greit likevel) og reiser mer i jobbsammenheng, så jeg er jo redd jeg taper når det gjelder barna (7+9 år). Er i utgangspunktet IKKE for 50/50. Vi har gått i parterapi uten resultat, men etter at han var voldelig mot ene barnet for noen måneder siden (han sa det var en reflekshandling, hæh?!) og et par dager senere mot det andre (det var oppdragelse, yey!), føler jeg bare forakt for ham. Likevel er jeg redd for å miste barna, for det er han som har hovedansvaret med daglige gjøremål på grunn av min jobbsiituasjon, og han har ikke voldelige tendenser, selv om han ofte overreagerer. Han er i tillegg veldig kritisk, og sier opptil flere ganger om dagen til barna hva de er dårlige på og viser tydelig når han er oppgitt over dem. Synes det er så trist, og jeg har jo ikke lyst til at de skal vokse opp i et slikt hjem. Huh, livredd for hvordan dette skal gå, klarer nesten ikke konsentrere meg om noe annet. Heldigvis fikk jeg avtalt tid allerede denne uken.
Magehus Skrevet 25. juni 2012 #2 Skrevet 25. juni 2012 Hva med å bytte jobb så du kan være mer ilag med ungene dine? Hva jobber du med? Hvis far slår og du har mulighet til å ha de alene, vil jeg vel tro at du stiller sterkt.
Anonym bruker Skrevet 25. juni 2012 #3 Skrevet 25. juni 2012 Hva med å bytte jobb så du kan være mer ilag med ungene dine? Hva jobber du med? Hvis far slår og du har mulighet til å ha de alene, vil jeg vel tro at du stiller sterkt. Joda, jeg jobber akutt med å forbedre jobbsituasjonen, men det er ikke så enkelt i min bransje. Jeg kunne jo selvsagt tatt dem med for å bo her jeg jobber, men det ville han jo aldri gå med på. Dessuten har jeg ikke lyst til å ta dem ut av nærmiljøet dems. Må vel vente til jeg har en annen jobb. Trist, men sant.
Anonym bruker Skrevet 25. juni 2012 #4 Skrevet 25. juni 2012 Hva med å bytte jobb så du kan være mer ilag med ungene dine? Hva jobber du med? Hvis far slår og du har mulighet til å ha de alene, vil jeg vel tro at du stiller sterkt. Det er heller ikke slik at far slår på jevnlig basis, men at han har gjort det noen ganger.
Gjest Husfrua Skrevet 25. juni 2012 #5 Skrevet 25. juni 2012 Og han kommer garantert til å gjøre det igjen. Har man først slått noen ganger,så har en naturlig grense forsvunnet.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå